Så at de hadde lange fingerskjøtte bjelker på byggmax https://www.byggmax.se/45x220-regel-fingerskarvad-c24-p662009
Anta at man skal ha en bærbjelke på pilar som er lengre enn den lengste bjelken de har. Er det da bedre å selv skjøte bjelken på en pilar eller å i stedet bruke en lengre fingerskjøtt bærbjelke der skjøtene havner mellom pilarer?
Anta at man skal ha en bærbjelke på pilar som er lengre enn den lengste bjelken de har. Er det da bedre å selv skjøte bjelken på en pilar eller å i stedet bruke en lengre fingerskjøtt bærbjelke der skjøtene havner mellom pilarer?
Det er selvfølgelig "bedre" å bruke en fingerskjøtet lengre lekte. Den er jo klassifisert C24, og da gjelder det hele lektet inkludert fingerskjøtene. En godt utført fingerskjøt er sterkere enn treet rundt omkring.M Martin Lj skrev:
Man bør ikke skjøte midt på en plint eller oppslag uansett.
Sist redigert av en moderator:
Med laskebrett. Rundt 1/3 av avstanden mellom oppslagene er passende. Finner ikke boka mi med tabeller akkurat nå, men fant et bilde av en skjøt på Träguiden
Det går selvfølgelig med spikerplater også.
Det går selvfølgelig med spikerplater også.
Nei, det blir sterkere om skjøten ikke ligger på plinten.
Riktig. Det blir en brytekraft /isærdragende da. Hvis man i stedet skjøter 1/3 inn fra opplaget blir det i stedet en skjæring som skal tas opp, noe som dessuten er lettere å holde imot.V vectrex skrev:Kreftene som utøves gjennom tverrsnittet av bjelken blir som størst på hvert opplagerpunkt og midt imellom hvert opplagerpunkt.
Tror jeg
Jeg forstår. En tanke kan jo ellers være at det finnes støtte når skjøten hviler direkte på pillar. Men nå begynner jeg å føle at jeg kanskje har misforstått grunnspørsmålet.V vectrex skrev:Kreftene som utøves gjennom tverrsnittet av bjelken blir størst på hvert opplagerpunkt og midt mellom hvert opplagerpunkt.
Tror jeg
For øvrig er min følelse at fingerskjøter er svakere enn helt kvistfritt trevirke. Dette etter et eksperiment med å løfte en gammel lyktestolpe med jekke, oppall og 2”5”. Fingerskjøtet trevirke ga etter og brakk av. Kvistete trevirke likeså. Så fantes det en bit regel med tette årringer, ingen kvister som var helt utrolig. Stolpen kom uansett opp!
Så er det absolutt, men det er ikke fingerskjøtene som gjør den svak, men kvistene. Vanskelig å finne virke som er helt kvistfritt, da må du lete lenge.T Tsdoesds skrev:
Beste svar
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Teorien bak å legge skjøtene på en bjelke ca 1/3 fra støttene bygger på at skjøten skal gjøres der bøyemomentet er null. En bjelke som ligger opplagt på flere støtter (kalles kontinuerlig) har sitt største positive bøyemoment midt mellom støttene og sitt største negative bøyemoment (størst) over støttene. Et sted imellom endrer bøyemomentet retning og passerer null.
Når det gjelder bjelkelag, dvs den tredje bærende nivå etter gulvvirke, og bjelker, tilkommer andre aspekter som man må ta hensyn til, fremfor alt skjærkreftene. Virkets evne til å håndtere disse avhenger av tverrsnittsarealet, uavhengig av fasthetsklasse. Derfor er det ofte en bedre strategi å bruke doble bjelker med lavere høyde, med forskjøvne skjøter til bjelkelag. Det fingerskjøtte virkes egenskaper utnyttes best som bjelker (andre nivå) over flere støtter.
Når det gjelder bjelkelag, dvs den tredje bærende nivå etter gulvvirke, og bjelker, tilkommer andre aspekter som man må ta hensyn til, fremfor alt skjærkreftene. Virkets evne til å håndtere disse avhenger av tverrsnittsarealet, uavhengig av fasthetsklasse. Derfor er det ofte en bedre strategi å bruke doble bjelker med lavere høyde, med forskjøvne skjøter til bjelkelag. Det fingerskjøtte virkes egenskaper utnyttes best som bjelker (andre nivå) over flere støtter.