Vi har nettopp blitt ferdige med vegger og tak på en renovering av en tilbygg på 15m2.
Da vi kjøpte huset var dette en innglasset uteplass, vi gjorde det om til en entré. Tilbygget (bygget på slutten av 40-tallet) står på en (så vidt jeg vet) uisolert støpt plate over en garasje. Det er altså ingen plate som ligger mot bakken, men en garasje "med luft" som separerer de to.
Slik ser det ut omtrent.
Så spørsmålet mitt er; hva er best å isolere denne platen med?
Man trenger å vite litt mer for å kunne gi et godt svar. Er garasjen uoppvarmet/hva har det for temperatur? Hvor stort er rommet i høyden i tilbygget henholdsvis garasjen? Skal du ha elektrisk gulvvarme? Hva tenker du å ha for gulvmateriale i tilbygget? Er betongplaten isolert i sin ytterkant, og i så fall hvordan?
Garasje uoppvarmet og har samme temperatur som utsiden
Vannbåren gulvvarme som jeg flyter inn og legger fliser på det
2.6m høyde på tilbygg
2.2m høyde på garasje
Jeg vet ikke om den er isolert i ytterkanten, jeg tror ikke det. Det er jo betong hele veien ut.
Jeg kan ta et bilde om det hjelper.
Takk for svar!
Betong er et fantastisk byggemateriale, men det har visse egenskaper man må tenke på. Dit hører at det er ekstremt varmeledende (og kuldeledende). Derfor må ytterkanten isoleres, minst 10 cm isolasjon, (Da får man den standarden som gjaldt mellom 1950 og 1975), ellers blir alle andre anstrengelser meningsløse. Selve platen bør isoleres på undersiden for å unngå at varm og fuktig inneluft kondenserer i betongen og gjør denne konstant våt. Hvordan man skal utføre denne isolasjonen avhenger litt av hvordan garasjen brukes. Man kan lime mineralull uten lekter i taket, men inntrykket blir hyggeligere hvis man bruker lekter av tre og kler alt med gips. Minst 10 cm tykt bør isolasjonen være, men 2,10 meter takhøyde er OK for en garasje.
Kanskje kjøre med sporet EPS for gulvvarmen og legge et flytende klinkersgulv. Da har den oppvarmede delen ingen direkte kontakt med garasjekonstruksjonen.
Veggpartiet må ha bunnsvillisolering, for eksempel papp akkurat som på vanlige hus, så fukt ikke transporteres. Du bør kanskje komplettere garasjens yttervegg med isodränplater og spikre panel eller pusse den delen på nytt, så matcher det vegglivet på utbyggingen.
Om man skal være pirkete er nok den korrekte terminologien hvelv snarere enn plate.
Det avgjørende tør være hvor mye du kan bygge oppover fra nåværende betonghvelv. Kan du legge isolering oppå hvelvet og deretter støpe en kake med gulvvarmen er jo det best.
Enig i at hvelv er riktig betegnelse. En plate ligger direkte på bakken. Nøkkelspørsmålet er høyde. Hva er den høyeste høyden over nåværende overkant på hvelvet som du kan akseptere med hensyn til gulvnivået i tilstøtende rom? Dette må bestemme valg av strategi.
Betong er et fantastisk byggemateriale, men det har visse egenskaper som man må tenke på. Dit hører at det er ekstremt varmeledende (og kuldeledende). Derfor må ytterkanten isoleres, minst 10 cm isolasjon, (Da får man den standarden som gjaldt mellom 1950 og 1975) ellers blir alle andre anstrengelser meningsløse. Selve platen bør isoleres på undersiden for å unngå at varm og fuktig inneluft kondenserer i betongen og gjør denne konstant våt. Hvordan man skal utføre denne isolasjonen avhenger litt av hvordan garasjen brukes. Man kan lime mineralull uten bjelker i taket, men inntrykket blir hyggeligere om man bruker trevirke og kler alt med gips. Minst 10 cm tykk bør isolasjonen være, men 2,10 meters takhøyde er OK for en garasje.
Interessant, men hva mener du er ytterkanten, er det selve ytterkanten på betongen.
Som det er nå har hvelvet et utspring på ca 20cm.
Det jeg har gjort er at jeg lar den liggende ytterpanelen dekke hele kanten av hvelvet. (se bilde nedenfor).
Det føles litt som om det ikke er et så stort problem med kondens. Jeg opplever at garasjen er veldig ventilert, men skal selvfølgelig være oppmerksom på dette!
Kunne man male med en form for våtromsmaling i taket for å holde fuktigheten ute?
corre skrev:
Kanskje kjøre med sporet EPS for gulvvarmen og legge et flytende klinkergulv. Da har den oppvarmede delen ingen direktekontakt med garasjekonstruksjonen.
Veggen må ha bunnsvillisolasjon, f.eks. papp, akkurat som på vanlige hus, slik at fuktighet ikke transporteres.
Du bør kanskje komplettere garasjens yttervegg med isodrän-plater og spikre panel eller pusse den delen på nytt, så matcher det veggflaten på tilbygget.
Det var en god idé med sporet EPS! Hvordan fungerer det da med isoleringen av hvelvkanten og undersiden, trengs den? Etter vinteren planlegger vi å drenere huset og også bygge terrasse på forsiden av tilbygget, den vil dekke hvelvkanten, så kanskje det er en idé å dekke siden helt opp til kanten.
f91jsw skrev:
Om man skal være pirkete er nok den korrekte terminologien hvelv fremfor plate.
Det avgjørende bør være hvor mye du kan bygge oppover fra nåværende betonghvelv. Kan du legge isolasjon oppå hvelvet og deretter støpe en skive med gulvvarmen, er det jo det beste.
justusandersson skrev:
Enig i at hvelv er riktig betegnelse. En plate ligger direkte på bakken. Hovedspørsmålet er høyden. Hva er den maksimale høyden over nåværende overkant på hvelvet som du kan akseptere med hensyn til gulvnivået i tilstøtende rom? Dette må bestemme valg av strategi.
Gulvet til tilbygget heller (den delen som jeg skal ha klinker på), jeg har maks 5 cm på meg for flytsparkel+rør+isolasjon ved høyeste punkt mot terskel, laveste punkt ligger et sted mellom 6-7cm.
Det er mange problemer på samme tid! Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft. Når varm luft kjøles ned, kondenserer vanndampen. Dette er et grunnleggende fysikalsk problem som ikke har å gjøre med uvanlig høy grad av luftfuktighet. Om du bare har 5 cm til gode må isoleringen ligge på betongens underside! Du trenger like mye isolering av betongen på dens utside som mot det kalde rommet.
Det er mange problemer på samme tid! Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft. Når varm luft kjøles ned, kondenserer vanndampen. Dette er et grunnleggende fysikalsk problem som ikke har å gjøre med uvanlig høy grad av luftfuktighet. Hvis du bare har 5 cm til gode må isolasjonen ligge på betongens underside! Du trenger like mye isolasjon av betongen på dens utside som mot det kalde rommet.
Jeg har notert det du skriver og er enig med deg. Kontrollerende ansvarlig hadde også han ønske om isolering av garasjetak. Den isoleringen får bli i fremtiden, men uansett om jeg isolerer taket til kjelleren eller ikke så må jeg vel likevel ha celleplast i gulvet, fungerer det å legge en 30 mm plate over hele og deretter legge et lag flytmasse over rørene (som trolig blir enten 17mm eller 12mm)? Hvilken type isolasjon bruker man. Er det Cellplast S80 EPS som gjelder? (har sjekket byggmax)
Jeg har aldri drevet med celleplast, er det porøst?
30 mm celleplast er dessverre ganske meningsløst når dagens isoleringsstandard er 30 cm. Dropp den. Ellers er celleplast et utmerket materiale som tåler ganske høy belastning. Men det er brannfarlig.
Der tror jeg du tar feil. Uponor anbefaler minst 150mm for plate mot mark, jeg har et betonggulv som ikke er i kontakt med mark. Så om jeg legger 30mm isolasjon er min gjetning at varmen holder seg bedre. Varm luft stiger oppover, så hvorfor hjelpe varmen ned? Dessuten er flytsparkel betydelig, for ikke å si enormt mye dyrere enn celleplast.
Flytsparkler jeg istedenfor direkte mot betongen skaper jeg bare bedre kontakt mellom betong og varme. Det sier seg selv. Jeg mener, all isolasjon bidrar til å holde varmen. Det er som å si at en ekstra 45mm isolasjon i en vegg eller i et tak ikke gjør noen forskjell.
Jeg ville vurdert å legge sporet EPS over hele gulvet, men støpt kaken som en flytende konstruksjon.
Da sitter den ikke fast i veggkonstruksjonen. Man kan for eksempel legge en remse 12mm cellplast mot vegglivet, og når støpemassen helles ut binder den seg ikke til veggen, men cellplasten blir en fjærende del mot veggen.
Da kan du fortsette å feste vegglivet som tenkt mot eksisterende garasjekonstruksjon.
Helt klart bedre med 30 mm enn ikke i det hele tatt. I en fryser har man rundt 50 mm og der er det +25 på utsiden og -18 på innsiden.
S80 er den enkleste kvaliteten av celleplast. Det fungerer nok styrkemessig, men for at det ikke skal gå i stykker når du går rundt på det og legger gulvvarmerørene, er det nok bedre å ta en litt høyere kvalitet, typ XPS, eller platene som er beregnet for gulvvarme. Jeg gjetter at du vil måtte lime eller sparkle fast celleplasten på betongtaket slik at det har jevn anlegg over hele overflaten, hvis betongen er det minste ujevn. Ellers er det nok risiko for at kaken flytsparkel+fliser sprekker når den punktbelastes senere.
Du skal ikke male betongen i garasjetaket eller ha en fuktsperre der. Ingen fuktsperre på den kalde siden.
Fukt vil sannsynligvis ikke bli et problem siden flisgulvet + celleplast vil bli veldig damptett. I tillegg vil betongtaket varmes oppovenfra og dermed tørke ut.
Det er bedre med cellplast enn flytsparkel i gulvet. Jo høyere kvalitet desto bedre. Som varmeisolasjon mot et kaldt rom duger derimot ikke 30 mm i det lange løp. Boverkets Byggregler (BBR) har satt en maksgrense for U-verdien for en plate på mark til 0,15 som tilsvarer ca 220 mm isopor. Skal man ha gulvvarme kreves 300 mm. Dette er naturligvis ikke mulig i dette tilfelle, men sier noe om relasjonene. Varm luft stiger oppover, men en annen av fysikkens lover sier at varm luft søker seg til kalde overflater. Et uisolert betonghvelv som ligger mellom et uoppvarmet og et oppvarmet rom blir alltid fuktig. Kortsiktig gjør det ikke så mye, om man bare har uorganiske materialer på hvelvets overside, men i lengden har ikke betongen godt av det. Google gjerne på uoppvarmet plate på mark, og de problemene som dette vanlige 70-tallsbygget har forårsaket.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
