Jeg skal i fremtiden bygge ut huset og tenkte å lage en krypkjeller i henhold til Isodräns varmegrunnkonsept.
Det jeg lurer på er hvilken trykkfasthetsklasse jeg trenger på Isodrän-platen under grunnmuren.
1,5-etasjehus i Sør-Norge.
Når man støper plate på mark bruker man vel slentrianmessig S100? Men spontant føles det som om punktlastene burde bli høyere når man bare har en mur å sette huset på i stedet for en hel plate.
Har du en beregning som sier hvilken linjelast det er snakk om? Avhenger av mye, husets egenvekt, trekonstruksjon/stein/, snøsone, lett/tung taktekking osv.
Trerammeverk med trepanel på utsiden. 1,5-planshus (egentlig enetasjes med innredet loft som er for lavt i tak for å regnes som boareal). Snøsonen 2. Betongtakstein på taket.
Målene på utbyggingen som skal stå på fundamentet er 7,3*4,3 meter. Takstolene vil stå på de korte veggene. (Totalbredden på en takstol blir altså ca åtte meter.)
Jeg vil ha en innervegg omtrent 2,6 meter fra den ene korte ytterveggen. Hvis det gjør noen forskjell, kan jeg gjøre den bærende og støtte opp veggen nedenfra med søyler i fundamentet.
Jeg har bygget noen 2-etasjes hus med mellomdekke av betong. Der brukte vi EPS med kvalitet 200, så det vil jeg anbefale deg å bruke for at det skal holde.
Jeg vil jo ha isodrän (eller tilsvarende) under sålen, ifølge skissen i første innlegg. Men det skulle vel ikke være noen problemer tenkte jeg, Isodrän finnes jo også i kvaliteten S200.
Men nå sjekket jeg litt på tallene og bare fordi begge er S200 er de ikke like holdbare...
Max langtidsbelastning på celleplast S200 (altså maks 2% deformasjon på 50 år) er 60 kPa.
Max langtidsbelastning på Isodrän S200 er mindre enn 15 kPa. Stor forskjell! Og S200 er det sterkeste Isodrän har.
Så jeg må nok uansett regne litt på hva det faktisk blir for belastninger.
Under hvilken celleplast? Se på skissen i det første innlegget i tråden så ser du den tenkte konstruksjonen. Isodränen skal både transportere bort fukt og fungere som varmeisolering.
Nå har jeg endelig fått tid til å regne litt. Jeg har gjort noen forenklinger her og der, f.eks. har jeg ikke regnet med noen vinduer. Men jeg tror jeg bare har gjort forenklinger som gjør det tyngre.
Utvidelelsen er altså 7,3*4,3 meter = 31,5 m^2
Yttervegger 2225 kg
Gulvet 693 kg
Innetak 283,5 kg
Innervegg 410,8 kg
Tak (inkl. takstoler og gavlpanel) 2236,3 kg
Totalt vil det som står på grunnmuren altså veie ca. 5850 kg
Lecablokk til grunnmur 2226 kg
Betongsåle 3052,8 kg
Totalvekt inkl. grunn ca: 11130 kg
Taket blir ca. 40 m^2.
Snøsone 2 gir maks snøtyngde ca. 8000 kg
Så den vekten som maks vil bli på bakken er altså ca. 20 tonn.
Kan noen ut fra de tallene hjelpe meg med hvilken styrke jeg trenger på Isodrän/cellplast?
Nå er jeg ute på veldig tynn is her. Om vi tenker at hele tyngden skal bæres av de to korte ytterveggene som takstolene hviler på, så fordeles tyngden på 40 cm * (4,3 m + 4,3 m). (Betongsålen er altså 40 cm bred). Det blir i så fall ca. 60000 N/m^2, altså 60 kPa. Men i virkeligheten tar jo også langsiden opp en del av utbyggets tyngde. Også søylene under hjerteveggene vil ta opp en del av tyngden.
Finnes det noen her som faktisk vet hvordan man regner på dette?
Om man i stedet regner at hele tyngden fordeles jevnt over hele sålen (altså under både yttervegger og søylene under hjertemuren) blir det 30 kPa.
Nå begynner vi å nærme oss noe som Isodrän S200 faktisk kunne klare. Isodrän S200 har en deformasjon på 4,4% på 50 år ved 30 kPa. Men jeg har jo bare 30 kPa når snølasten er som verst. Så det handler om kanskje maks en måned om året. Uten snø havner vi på knapt 20 kPa, og da er deformasjonen kun 2,8%. Men det er fortsatt over grensen på 2%.
Så derfor vil jeg legge annenhver plate (eller hver tredje kanskje, avhengig av pris) med vanlig celleplast S200 eller S300 for å øke bæreevnen. De klarer jo 60 respektive 90 kPa (EPS) eller 90 respektive 140 kPa (XPS).
Pordräns sterkeste tilsvarer Isodräns S95
Jackons sterkeste (eneste) dreneringsplate Jackon Superdrän ligger på S80.
Så eneste alternativet under sålen (om man vil ha en drenerende plate) ser altså ut til å være Isodrän S200.
Og grunnen til å bruke Isodrän i stedet for vanlig celleplast under sålen er ifølge Isodrän for å tillate fuktvandring innenfra grunnen og ut i bakken/dreneringen utenfor grunnen. Med bare vanlig celleplast blir det for tett.
Og grunnen til å ha Isodrän i stedet for vanlig cellplast under sålen er ifølge Isodrän for å tillate fuktvandring innenfra grunnen og ut i bakken/dreneringen utenfor grunnen. Med bare vanlig cellplast blir det for tett.
Skal vi for enkelhets skyld anta at det mest er reklamesnakk?
Vanlig cellplast funker sikkert like bra med tanke på fukt, den er jo ikke tett i det hele tatt.
Hvorfor ikke legge pengene på noe som gjør en virkelig forskjell?
At en "vanlig" kantbalk er forbundet med en betongplate påvirker ikke holdfastheten.
Ofte isolerer man også nå om dagen kantbalk fra plate for å redusere varmetapet.
I skissen i ditt startinnlegg står det om betongsålen at B = Lastavhengig.
Selgeren kan kanskje hjelpe deg med beregningen, hvis de vil selge.
Lastene beregnes vel normalt mye mer overslagsmessig enn hva du prøver å gjøre i dine utregninger?
Lykke til med utbyggingen!
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
