Hei, jeg har et pusset steinhus bygget i 1950. Oppbygning cirka 25 cm lettbetong av ukjent type + anslagsvis 2 cm puss. Har bodd her i over 10 år og har gjennomført ganske mye renovering, men vært opptatt av å bevare husets karakter.
Har derfor tidligere forkastet alternativet etterisolering av bygningsbevarende/estetiske grunner.
Men, med det jeg tror blir vedvarende høye strømpriser har jeg begynt å vurdere etterisolering nå når det igjen begynner å bli litt kaldt om høsten. Begynner å føle litt motvillig at det kanskje ikke er bærekraftig på lang sikt...
Regnet i alle fall ut eksisterende U-verdi, og brukte arbeidsverdien lambda 0,12 på lettbetongen og 0,6 på pussen og har dermed U-verdi på cirka 0,44 på ytterveggene. Til sammenligning med 0,2 som jeg har forstått er praksis i dag på nyproduksjon.
Spontant tenker jeg at eventuell utvendig etterisolering med mineralull type Rockwool med lambda 0,033 w/m*K kunne være et alternativ her. Skulle man applisere 5 cm rockwool med påfølgende pussbærende nett og pusssystem så ville man komme ned til
~U 0,26 som jeg tror kunne føles som en rimelig tetthetsnivå da man ikke påvirker så mye estetisk med vindusdybde/takutspring osv. og samtidig ikke gjør dette gamle huset "for tett". En annen positiv effekt er jo at man i prinsippet dobler lettbetongens varmelagringskapasitet ved applikasjon av utvendig isolering.
Jeg har ikke funnet så mye info om akkurat etterisolering av 50-talls steinhus. (Vet at jeg har noen naboer som har gjennomført dette på steinhus-stamme for 10-20 år siden i henhold til daværende praksis med lekter/isolering og luftspalte/trepanel.
Er det noen som har gjennomført lignende isolering av steinhusfasade, eller har synspunkter på metode, isoleringsmateriale el lignende? Hvilke fallgruver finnes det?
//Mvh Pette
Har derfor tidligere forkastet alternativet etterisolering av bygningsbevarende/estetiske grunner.
Men, med det jeg tror blir vedvarende høye strømpriser har jeg begynt å vurdere etterisolering nå når det igjen begynner å bli litt kaldt om høsten. Begynner å føle litt motvillig at det kanskje ikke er bærekraftig på lang sikt...
Regnet i alle fall ut eksisterende U-verdi, og brukte arbeidsverdien lambda 0,12 på lettbetongen og 0,6 på pussen og har dermed U-verdi på cirka 0,44 på ytterveggene. Til sammenligning med 0,2 som jeg har forstått er praksis i dag på nyproduksjon.
Spontant tenker jeg at eventuell utvendig etterisolering med mineralull type Rockwool med lambda 0,033 w/m*K kunne være et alternativ her. Skulle man applisere 5 cm rockwool med påfølgende pussbærende nett og pusssystem så ville man komme ned til
~U 0,26 som jeg tror kunne føles som en rimelig tetthetsnivå da man ikke påvirker så mye estetisk med vindusdybde/takutspring osv. og samtidig ikke gjør dette gamle huset "for tett". En annen positiv effekt er jo at man i prinsippet dobler lettbetongens varmelagringskapasitet ved applikasjon av utvendig isolering.
Jeg har ikke funnet så mye info om akkurat etterisolering av 50-talls steinhus. (Vet at jeg har noen naboer som har gjennomført dette på steinhus-stamme for 10-20 år siden i henhold til daværende praksis med lekter/isolering og luftspalte/trepanel.
Er det noen som har gjennomført lignende isolering av steinhusfasade, eller har synspunkter på metode, isoleringsmateriale el lignende? Hvilke fallgruver finnes det?
//Mvh Pette
Hvordan ser vinduer ut, hvor mye isolasjon finnes det på loftet, grunnmuren? Å isolere veggene pleier ikke å være den mest effektive måten å få det varmere og en god investering/lavere strømregning dessverre.
Samtlige vinduer er renovert fra (2 glass) og har nå isolerglass, så jeg gjetter på U~1,8 og selvfølgelig litt dårligere i rammene. Men merket tydelig forskjell da dette ble utbedret. Det er egentlig en 1-planshus med kjeller, men vi har åpnet opp mot kjelleren. Kjelleren er drenert og i forbindelse med det isolerte vi utvendig med 2 lag (totalt 20 cm isodrän) langs alle grunnmurer. Kjellergulvet er til 2/3 ventilert med platongulv og avtrekksvifte på eksisterende betongplate som ligger rett på "sandbæringslag". På resterende 1/3 del er gulvet pigget opp og nytt betonggulv med gulvvarme hviler på 20 cm celleplast og kapillærbrytende makadam.
Derimot er loftet i original utførelse. Det ligger kutterspån og har vurdert å etterisolere her, da det er husets svakeste punkt og også en relativt billig ting å utbedre. Har dog ikke gjort dette ennå da jeg forstår at jeg må montere dampsperre under kutterspånen før jeg begynner å etterisolere her. Dette er noe som jeg selvsagt må fikse også.
Men ellers føler jeg meg ganske fornøyd. Vi har bergvarme og jeg fyrer ganske mye, og vil som sagt ikke gjøre dette huset for tett. Ventilasjonen er i dag basert på naturlig trekk med noen avtrekksvifter.
Derimot er loftet i original utførelse. Det ligger kutterspån og har vurdert å etterisolere her, da det er husets svakeste punkt og også en relativt billig ting å utbedre. Har dog ikke gjort dette ennå da jeg forstår at jeg må montere dampsperre under kutterspånen før jeg begynner å etterisolere her. Dette er noe som jeg selvsagt må fikse også.
Men ellers føler jeg meg ganske fornøyd. Vi har bergvarme og jeg fyrer ganske mye, og vil som sagt ikke gjøre dette huset for tett. Ventilasjonen er i dag basert på naturlig trekk med noen avtrekksvifter.
Stemme dette virkelig? Tenker du på ecofiber og kuttersponets evne til å kunne lagre fukt i dampform?Jonatan79 skrev:
Fuktig luft vil jo ønske å utjevnes til loftet når det oppstår midlertidig overtrykk innendørs og deretter kondensere om/når duggpunktet oppnås, noe det vil gjøre ofte på et kaldt loft. Leste litt på Infoblad.indd (ekofiber.se) om dette, og der står det jo at det skal være tett for å unngå konveksjon. Det er jo utvilsomt ganske vanskelig å få til en hundre prosent tetting på loftet mot blant annet ytterveggene, så jeg hadde selvklart gjerne unngått det.
Ja, det er en liten risiko for at fukt leter seg opp, men hvis du har tilgang er det lurt å legge på fuktbarriere på loftsbjelkelaget og deretter legge et tykkere lag isolasjon. Hva mener du med å tette ytterveggene? Hvordan ser loftet ut?
Det er et ordinært loft med saltak. (Dessverre for lavt til å innrede. Ellers hadde det nok vært gjort). Murstock sentrert der har jeg lagt noen lag mineralullplater og luftspalte ved takfoten hver 3. taksol eller noe sånt. Ellers er det bare kuttersponisolasjon 20-25 cm tykt, og en plankebro i møneretningen... Jeg mente mest problematikken med å få til tetningene mot kantene, så å si, + også alle gjennomføringer men også rundt murstocken som jeg ikke vet hvordan man teknisk skulle gå frem... Det føles som at hvis man ikke får det helt tett, kan man nesten la være, da jeg antar at man får mye fuktighetsproblematikk lokalt ved eventuelle utettheter. Men som sagt, dette må jeg lese meg litt bedre opp på, men dette skal jeg absolutt gjennomføre på den ene eller andre måten etter hvert. Havnet litt off topic nå og lurer som sagt i øyeblikket mest på byggfysikk-messige tanker om fasaden og alternativer på hvordan man smart gjør en utvendig tilleggsisolering.
Hei
Hvilken oppvarmingsform har du? Har også tenkt på de tiltakene du nevner, men kommet frem til at det er vanskelig å forsvare. Jeg har et hus bygget i 1951. Tidligere utleiehus 260 kvm i to etasjer med kjeller. 30 cm lettbetong i veggene og med, i beste fall, 40 cm sagflis på loftet. Originalvinduer med dobbelt glass.
Med bergvarme bruker jeg ca 15000 kWh/år.
Det er hav av tid før man har tjent inn energisparetiltakene man gjør (om man ikke må renovere av andre grunner).
Om man varmer med 1:1 elektrisitet eller olje(!) og kanskje pellets, blir innløsingstiden kortere selvfølgelig, og da blir det selvsagt mer motiverende.
Men jeg følger denne tråden for spennende informasjon.
Hvilken oppvarmingsform har du? Har også tenkt på de tiltakene du nevner, men kommet frem til at det er vanskelig å forsvare. Jeg har et hus bygget i 1951. Tidligere utleiehus 260 kvm i to etasjer med kjeller. 30 cm lettbetong i veggene og med, i beste fall, 40 cm sagflis på loftet. Originalvinduer med dobbelt glass.
Med bergvarme bruker jeg ca 15000 kWh/år.
Det er hav av tid før man har tjent inn energisparetiltakene man gjør (om man ikke må renovere av andre grunner).
Om man varmer med 1:1 elektrisitet eller olje(!) og kanskje pellets, blir innløsingstiden kortere selvfølgelig, og da blir det selvsagt mer motiverende.
Men jeg følger denne tråden for spennende informasjon.
Da har vi et småhus i sammenligning..L lob skrev:
Vi har 78 kvm x 2.Vi boret og installerte bergvarme det første vi gjorde, og den installasjonen er betalt flere ganger om kan jeg si. Men vi bruker ca 20000 kwh på 5 personer. Og jeg fyrer en del også. Imponerende likevel at du får ned strømforbruket til 15000 kwh på 260 m2 med de veggene og vinduene. Jeg kan for øvrig anbefale å leie bort å renovere/etterisolere vinduene. Det koster bare en brøkdel av prisen for å bytte vinduene med alt hva det innebærer på pusset hus. For den kostnaden å bytte alle vinduene til 3-glass får du ikke tilbake over natten, og der kan jeg føle at det blir overkill. Men som sagt, vi har U-verdi vegg rundt 3 ganger nyproduksjon. Orker jeg skal jeg regne på varmeflyten som forsvinner denne veien...
Med tanke på utfasing av olje er jeg som sagt ganske sikker på at strømprisene vil ligge på priser som svir fremover. Jeg har dog tenkt å gjennomføre det meste selv og mest ta inn hjelp helt/delvis med pussingen. Jeg tenker ikke at det trenger å bli så dyrt. Arbeidsmomentene føles jo heller ikke så vanskelige med tanke på at jeg har tenkt en ganske tynn tilleggsutforming. Det jeg tenker på er vinduene hvor jeg antar at man må spor bort cirka 5-6 cm på alle sider for å få plass med isolasjon i smygene. Samt at man må bytte alle vindusblekkene. At vinduene havner litt dypere ser jeg ikke som et problem.
Jeg vil dog poengtere at det ligger på planleggingsstadiet, da jeg ikke riktig har forankret dette her hjemme helt.. Det er litt annet som står først på prioritetslisten for tiden.
Men som sagt, ikke bare penger, irriterer meg som sagt på det utrolige kaldtrekket under akkurat denne perioden av året. Vet ikke om du har det samme, men det er som lekkasjen er størst på høsten når det er litt plussgrader. Eller så er det sensoren som spøker. Om vinteren når det er minus er det mer behagelig. Kanskje blir klimaet bedre når det som om vinteren blir tørrere luft?.