5.000 lest ·
8 svar
5k lest
8 svar
Teglfasade møter tak ...hvordan bygde man på 60 tallet?
"Befintlig stamme er plassert på fasaden, og denne har siden konstruksjonen ble utført vært med på å ta opp belastningen. Bærende takkonstruksjon har blitt murt inn samt tettes og bæres av eksisterende fasadevegg."
Jeg prøver å forstå og se for meg disse utsagnene.
Fasaden er av tegl, den indre stammen av fiberplank fra Hultsfreds hus, huset er bygget 68-69
Mellom fiberplank og takbjelker fantes bærelinjer eller hammarband (usikker på navnet).
Kan man påstå at konstruksjonen er feil eller bygde man slik på den tiden?
Jeg prøver å forstå og se for meg disse utsagnene.
Fasaden er av tegl, den indre stammen av fiberplank fra Hultsfreds hus, huset er bygget 68-69
Mellom fiberplank og takbjelker fantes bærelinjer eller hammarband (usikker på navnet).
Kan man påstå at konstruksjonen er feil eller bygde man slik på den tiden?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
"Den eksisterende stommen er lagt på fasaden og denne har siden byggingen ble utført vært med for å ta opp belastningen.
Bærende takkonstruksjon er murt inn samt tett og båret av eksisterende fasadevegg."
En stamme kan ikke være lagt på en fasade. Ovenstående uttrykk er nonsens eller feilsitert. Fiberplanken er antagelig bundet sammen på toppen med en hammerbjelke, dvs. en liggende regel, som deretter takstolene hviler på. Teglet er en halvsteins fasadetegl som er murt utenfor fiberplanken, men som ikke inngår i den bærende stommen. Bak teglet bør det være en luftspalte. I tillegg er det sikkert luftehull i form av åpne stusfuger på toppen og bunnen av teglmuren.
Bærende takkonstruksjon er murt inn samt tett og båret av eksisterende fasadevegg."
En stamme kan ikke være lagt på en fasade. Ovenstående uttrykk er nonsens eller feilsitert. Fiberplanken er antagelig bundet sammen på toppen med en hammerbjelke, dvs. en liggende regel, som deretter takstolene hviler på. Teglet er en halvsteins fasadetegl som er murt utenfor fiberplanken, men som ikke inngår i den bærende stommen. Bak teglet bør det være en luftspalte. I tillegg er det sikkert luftehull i form av åpne stusfuger på toppen og bunnen av teglmuren.
"Den eksisterende stommen er lagt opp på fasaden og denne har siden byggingen ble utført vært med for å ta opp belastningen
Bærende takkonstruksjon har blitt murt inn samt tettet og støttes av eksisterende fasadevegg."
Ovennevnte uttrykk er skrevet av en takstmann ...
Det stemmer det du skriver.
Jeg lurer bare på hvordan jeg vet om dette finnes? "Dessuten finnes det sikkert luftehull i form av åpne stussfuger øverst og nederst i teglmuren." ?
Bærende takkonstruksjon har blitt murt inn samt tettet og støttes av eksisterende fasadevegg."
Ovennevnte uttrykk er skrevet av en takstmann ...
Det stemmer det du skriver.
Jeg lurer bare på hvordan jeg vet om dette finnes? "Dessuten finnes det sikkert luftehull i form av åpne stussfuger øverst og nederst i teglmuren." ?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Teglfasaden har absolutt ingen bærende funksjon! Et Hultsfredshus ble levert uten tegl, deretter måtte man ansette en lokal murer for å få opp fasaden. Hultsfredshus var svært store rundt 1960.
"Dessuten finnes sikkert luftingshull i form av åpne støtfuger oppe og nede i teglmuren." ?
Jeg kan ikke se at det finnes, hvordan ser jeg det?
Ifølge SNB 67 skal muringen være tett uten hull om jeg leser riktig.
Jeg kan ikke se at det finnes, hvordan ser jeg det?
Ifølge SNB 67 skal muringen være tett uten hull om jeg leser riktig.
Det fantes ingen åpne stussfuger på, den tiden. Det er i prinsippet en konstruksjon som finnes etter midten av 80-tallet.pikapika skrev:
Du fikk jo rirningar på fasadens konstruksjon for et par dager siden. Der ser du jo hvordan man har lagt opp takstolene og bjelkelag på den indre veggen og at fasadeteglet ikke har en bærende funksjon, men kun er et muret ytre skall uten noen som helst bærende funksjon.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
SBN 67 sier ingenting om åpne støtfuger så vidt jeg kan se. Det som derimot sies i annen litteratur fra den tiden, f.eks. håndboken BYGG, er at fasadeteqlmurer (med luftspalte) i områder med mye slagregn, f.eks. vestkysten og Skåne, må ventileres slik at regn som har trengt gjennom fasaden kan luftes bort. Bruken av åpne støtfuger varierer sannsynligvis derfor over landet, men har i det minste på vestkysten blitt brukt siden begynnelsen av 50-tallet. Åpne støtfuger er ingen drøm fordi forskjellige smådyr kan komme seg inn der, f.eks. bier. Har det kommet inn bier blir man aldri kvitt dem.
Klikk her for å svare
