2 etasjes tilbygg fra 1970 som renoveres og har nå mulighet til å se på takstolene. Kantforsterket plate på mark som har blitt pålet og ønsker å avlaste bjelkelagene da enkelte bjelker henger på opprinnelseshusets fasade. De 2 bjelkene i mellombjelkelagene som fortsatt "henger" på opprinnelseshusets fasade er de som "rammer" inn trappehuset som dere kan ane på bildene fra loftet i midten (den delen som på bildene er kledd med vertikal isolering). Takbena føles bra dimensjonert synes jeg, og med hanebjelkene montert som nå kanskje lastene allerede fordeles bra til yttervegg? Takvinkelen er 20 grader.
Hva tror dere om nåværende konstruksjon og finnes det noen måte å forbedre den på, som kunne flytte mer last mot ytterveggene, eller bare forbedre den generelt?
Hvis bygningen er pælet så er pælene plassert etter hvordan belastningene kommer ned i grunnen. Skal du flytte ut lasten til bare ytterveggene er det en risiko for at pælene blir overbelastet. Hvis det finnes noen informasjon angående pælingen samt armeringen i kantbalkene er det mulig å kontrollberegne strukturen.
Om bygningen er pælet så er pålene plassert ut fra hvordan belastningene kommer ned i grunnen. Skal du flytte ut belastningen til bare ytterveggene er det en risiko for at pålene blir overbelastet. Om det finnes noen informasjon angående pælingen samt armeringen i kantbalkene er det mulighet for å kontrollberegne strukturen.
Takk for svar, ja, det er ikke så mye dokumentert om hvordan tilbygget er konstruert mer enn det man ser på tegningen nedenfor og selve platekonstruksjonen, men pælingen har vi gjort de senere årene og pæleplan finnes også, vedlegger bilde av den, men hva som er bærende i nåværende konstruksjon vet jeg ikke om man kan se på tegningen nedenfor?
Så spørsmålet om takbjelkene er mer om man kan forbedre deres bæreevne og hvor belastningene vanligvis havner når takstolene ser ut som på bildene og med takvinkel 20 grader.
Om pålingen er gjort nylig så kan dere sjekke med konstruktøren hvordan hen har regnet ned lastene fra taket. Det er det første å finne ut av. Angående takkasterne så går de i dag ned i ytterveggene samt de to vertikale stenderne nærmere mønet. For å bygge om disse trengs en underramme i høyde med hammarbandene samt at man legger til diagonaler.
Takk, ok, ser det noenlunde ut for øvrig med "laskar", skjøter og forbindelser med tanke på byggeår 1970? Eller noe dere ville forbedret når man uansett har sjansen/åpnet fasadegavlen?
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.