Hei,
Vi får tilgang til vårt hus i september og planlegging pågår, vi har to rom på overetasjen som har garderober i hjørnene, se vedlagte bilder. Jeg har fått litt ulik informasjon om at garderobenes vegger "inneholder" støttebein for takstolene og at rommet imellom er avlastet (der sengene står).
Kan det være slik? Vi skulle gjerne fjerne begge garderobene, spesielt i rom B (b_rum.jpg) og kanskje i rom A, går det an å gjøre det på noe vis?
Huset er fra 1924 og ombygd i omganger. Vedlegger originaltegning.
Takk på forhånd!
Vi får tilgang til vårt hus i september og planlegging pågår, vi har to rom på overetasjen som har garderober i hjørnene, se vedlagte bilder. Jeg har fått litt ulik informasjon om at garderobenes vegger "inneholder" støttebein for takstolene og at rommet imellom er avlastet (der sengene står).
Kan det være slik? Vi skulle gjerne fjerne begge garderobene, spesielt i rom B (b_rum.jpg) og kanskje i rom A, går det an å gjøre det på noe vis?
Huset er fra 1924 og ombygd i omganger. Vedlegger originaltegning.
Takk på forhånd!
da blir det rett vanskelig å følge formelen fra https://www.flashback.org/t713271 derfor kan du ha litt godisläsning som for eksempel http://www.sbi.se/uploaded/dokument/files/Art_Dimensionering%20av%20branta%20tak%20-%20F%F6renklad%20ber%E4kningsmetod.pdf
Etter å ha forsket en del for min egen utbygging med forhøyet veggliv så ser det ut til å finnes tre måter å sørge for at en slik takstolkonstruksjon ikke kollapser:
1. Støtteben
2. "Henge" alle takstolene på en solid bjelke i takåsen.
3. Sørge for å ha tilstrekkelig momentstive fuger. Bare en av alle takstolsprodusentene jeg snakket med trodde seg å kunne oppnå dette, noe som gjør at man lurer på om det går.
Jeg har sett et antall gamle hus uten støtteben (dvs rommene i overetasjen er like brede som i underetasjen, så det kan ikke finnes støtteben hva jeg kan se), og jeg antar at de har en løsning med en solid stokk til takås, dvs løsning 2.
Hvis man ser på tegningene, så ser det jo definitivt ut som om det opprinnelig har vært støtteben for takstolene, selv der det nå er sengealkover.
Riktignok så overdimesjonerte man før, men hvis konstruksjonen opprinnelig var tegnet med støtteben, ville jeg gjette at de er en forutsetning for holdbarheten og at man har gjort en avlastning bare ved sengealkovene og at støttebenene er igjen for øvrig.
Men det er amatørspekulasjoner, dere må snakke med en konstruktør før dere gjør noe drastisk selvfølgelig.
1. Støtteben
2. "Henge" alle takstolene på en solid bjelke i takåsen.
3. Sørge for å ha tilstrekkelig momentstive fuger. Bare en av alle takstolsprodusentene jeg snakket med trodde seg å kunne oppnå dette, noe som gjør at man lurer på om det går.
Jeg har sett et antall gamle hus uten støtteben (dvs rommene i overetasjen er like brede som i underetasjen, så det kan ikke finnes støtteben hva jeg kan se), og jeg antar at de har en løsning med en solid stokk til takås, dvs løsning 2.
Hvis man ser på tegningene, så ser det jo definitivt ut som om det opprinnelig har vært støtteben for takstolene, selv der det nå er sengealkover.
Riktignok så overdimesjonerte man før, men hvis konstruksjonen opprinnelig var tegnet med støtteben, ville jeg gjette at de er en forutsetning for holdbarheten og at man har gjort en avlastning bare ved sengealkovene og at støttebenene er igjen for øvrig.
Men det er amatørspekulasjoner, dere må snakke med en konstruktør før dere gjør noe drastisk selvfølgelig.
Ettersom jeg selv har en interesse av dette så fortsetter jeg, unnskyld TS. Er det for å forhindre at takstolene separerer i mønen på grunn av oppståtte bøyekrefter på høybena man fester dem i en bjelke i mønen (se skisse). Burde man da ikke samtidig forsterke høybena? Og disse kreftene er vel mye avhengig av spennvidde og takvinkel?
Nei, bjelken skal hindre talerstolene i å kollapse i den ekstra vinkelen som det forhøyede vegglivet fører med seg. Den hviler (i mitt tilfelle siden det var den løsningen det ble) på to stående limtrebjelker, en ved hver gavl og takstolene er liksom tredd på den i overkant, den er altså egentlig ikke i mønet, men like nedenfor.
Se vedlagt bilde, som viser et par takstolmodeller. De antas bestå av en slags ideelle lekter som verken går av eller bøyer seg (derfor er ingen overstang tegnet inn). Derimot har skjøtene null vriestivhet, dvs de bøyes som hengsler.
Den vanlige triangulære takstolen er fortsatt stabil, selv om takets tyngde presser ned på den.
Talerstolen med forhøyet veggliv derimot kollapser direkte av vekt ovenfra.
Med støtte fra bjelken (blå rektangel i det siste bildet) motvirkes kollapsen, vekten tas opp av bjelken.
Med ekte takstoler er selvfølgelig skjøtene ikke hengsler, men takstolene og bjelken samvirker for å bære takets tyngde.
I gamle hus erstattes, antar jeg, de stående limtrebjelkene av gavlvegger i massivt tre.
Se vedlagt bilde, som viser et par takstolmodeller. De antas bestå av en slags ideelle lekter som verken går av eller bøyer seg (derfor er ingen overstang tegnet inn). Derimot har skjøtene null vriestivhet, dvs de bøyes som hengsler.
Den vanlige triangulære takstolen er fortsatt stabil, selv om takets tyngde presser ned på den.
Talerstolen med forhøyet veggliv derimot kollapser direkte av vekt ovenfra.
Med støtte fra bjelken (blå rektangel i det siste bildet) motvirkes kollapsen, vekten tas opp av bjelken.
Med ekte takstoler er selvfølgelig skjøtene ikke hengsler, men takstolene og bjelken samvirker for å bære takets tyngde.
I gamle hus erstattes, antar jeg, de stående limtrebjelkene av gavlvegger i massivt tre.
Sist redigert:
Det er det nok best at du spør en konstruktør om.
I den forenklede to-dimensjonale verden bestående av streker, punkter og piler som jeg tegnet opp, er det snarere dårligere med yttervegg av liggande laft, men i den virkelige verden kan du sikkert ha rett.
(Min merknad om gamle hus med massiv trevegg handlet om løsningen med en bjelke i møne og var som sagt bare en antakelse!)
I den forenklede to-dimensjonale verden bestående av streker, punkter og piler som jeg tegnet opp, er det snarere dårligere med yttervegg av liggande laft, men i den virkelige verden kan du sikkert ha rett.
(Min merknad om gamle hus med massiv trevegg handlet om løsningen med en bjelke i møne og var som sagt bare en antakelse!)
Sist redigert: