Jeg er i prosessen med å planlegge et attefallshus og trenger litt hjelp med dimensjonering av takkonstruksjon. Gjennom diverse beregningsprogram har jeg funnet ut at mønebjelken bør lande på 45x195 i c24. De tverrgående takbjelkene sitter 600 c/c beregnet til 45x120 i c14 og da bare med en utnyttelsesgrad på 37 prosent. Mitt spørsmål er da om det er rimelig å redusere bredden på takbjelkene til 28 eller 22 og også øke høyden for å få plass til mer isolasjon. Forslagsvis har jeg tenkt 22x195. De minste dimensjonene i programmene er 45 og jeg forstår at hvis man reduserer målet og øker høyden, er det risiko for at de skal tippe. Men det burde vel kunne motvirkes av bjelker og ved å feste undertaket ordentlig? c/c-målet vil jeg av estetiske grunner gjerne redusere til 300 da bjelkene vil være synlige i takfoten. Taket er 27 grader og snøsone 2,5 og takbelegg kommer til å bli enten plater eller faler.
Så går det an å gjøre som jeg tenker, eller er det noe jeg har oversett helt? Er det mulig å ha takbjelker som er 22x195 og c/c-mål 300? Blir det unødvendig dyrt? Overdimensjonert? Underbemannet? Annet?
Så går det an å gjøre som jeg tenker, eller er det noe jeg har oversett helt? Er det mulig å ha takbjelker som er 22x195 og c/c-mål 300? Blir det unødvendig dyrt? Overdimensjonert? Underbemannet? Annet?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Det handler om forskjellen mellom teori og praksis. En regel med dimensjonen 45x120 mm har et tverrsnittsareal på 5400 mm^2 og tröghetsmomentet 648 cm^4. En regel med dimensjonen 28x190 har samme tverrsnittsareal men tröghetsmomentet 1600 cm^4. Hvorfor bruker da ikke alle 28x190 i stedet for 45x120? Svaret er at det er vanskelig å bygge med den presisjonen som da kreves. Forsøk å lage en pen skjøt med to råspontbord på en 28 mm smal regel. Enkelte typehustilvirkere bruker gjennomgående 35 mm brede regler, men da dreier det seg om fabrikktillverkning. Virke til platsbygde hus bør helst ikke være smalere enn 45 mm. Tidligere ble 2 tommer (dvs 50 mm) ansett som det smaleste tenkbare. Det du har regnet ut, er ikke overdimensjonert. Mønebjelken ligger på grensen. C 14 anser jeg for å være for lav klasse for takbjelkene, bruk C 24. Bruk ikke C 14 i det hele tatt til annet enn kortlinger og lignende. Øyet er følsomt for deformasjoner i tak. Gå opp et hakk så holder det seg bedre.
Takk for svaret! At det ville bli vanskeligere å spikre på er en aspekt jeg ikke hadde tenkt på før. Hva kan man anse som akseptabelt angående nedbøyningen rent estetisk? Antar at det er avhengig av strekningen, men det kanskje finnes noen retningslinjer?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Fra normen er kravet vanligvis 1/300 av spennet, men det finnes situasjoner der det er for mye. Primærbjelker, f.eks. mønebjelker, som bærer andre bjelker, er spesielt følsomme. En estetisk vurdering avhenger av sammenhengen. Bjelker som inngår i pergolaer ser kjedelige ut selv ved svært små nedbøyninger. Bjelker over skyvevinduer er også følsomme. Der pleier man ofte å angi maks nedbøyning i absolutte tall i mm. Noen ganger tar andre krav, f.eks. på begrenset svai over.