Støtte gamle takbjelker med stålbjelke?

[Mr.Eriksson]

Hei,

Vi bor i og renoverer delvis et eldre hus, byggeår "1909", som mye tyder på ikke alltid har sett slik ut med tilbygg i omganger, ser det ut til. 1,5 etasje med loft som kanskje ikke alltid har vært loft. Konstruksjonen er i prinsippet et bindingsverkshus.

Mitt spørsmål gjelder avlastning eller kanskje snarere en understøttelse av bjelkelaget i gavlrom i under-/loftetasje, der det er en nedbøyning og svikt i bjelkelaget. Rommet i underetasje måler innvendig ca 5500x3300, der det lengre målet er mellom husets langvegger og i den retningen de eksisterende takbjelkene ligger.

Takbjelkene er to i antall og består av tømmerstokker, ca 150x150 mm. Det finnes i dag ingen avlastning av disse annet enn oppleggene i/på husets yttervegger.

Rommet på loftet måler innvendig mellom kattvinduene tilsvarende 4200x3300 mm.

Vi ønsker nå å tilføre en avlastning til bjelkelaget for å rette opp dette og få et mindre svaiende gulv på loftet. I dag består bjelkelaget kun av nevnte bjelker og oppå disse ligger to(?) lag gammel rupanel, med gips på undersiden, noe som utgjør innertak i rom i underetasjen, og sponplater på gulv i rom i loftetasje. Gulvbelegget har blitt revet av forrige eier. Rommet på loftet har vi hittil ikke brukt annet enn til enkel lagring, men med en voksende barneflokk skal det nå også renoveres og bli soverom/lekerom. Eksisterende rupanel/sponplater og gipstak vil bli revet og erstattet med nytt.

Min tanke er å beholde eksisterende bjelker og understøtte disse med en stålbalk i midten, mellom gavlyttervegg og en murt innervegg, som for øvrig sannsynligvis har vært en tidligere yttervegg. Her er som sagt et innvendig fritt spenn på ca 3300 mm, med tiltenkt opplegg i vegg på ca 150-200 mm per side. Balken kles deretter inn.

Hva ville være en rimelig dimensjonering av stålbalk, og hvilken type balk? HEA, HEB, VKR, annet? Ikke veldig høyt under taket i underetasjen per i dag, så det er interessant å holde høyden på balken nede, ikke minst for å unngå hodepine og bulker i pannen. De eksisterende bjelkene bærer i dag opp bjelkelaget, men med tanke på nedbøyningen vil det selvfølgelig bli tilført en del av egenvekten på stålbalken, uklart hvor mye dog.

Takk for innspill og ideer! Legger ved et bilde fra rommet i underetasjen.

Vennlig hilsen Daniel

 

[justusandersson]

150x150 tilsvarer stivhetsmessig 45x225 og 5,5 m er altfor stort spenn for disse, ikke minst med tanke på svikten. Å sette en stålbjelke under bjelkene på midten er en løsning, dog ikke særlig pen. HEA 120 bør være tilstrekkelig. Jeg vil imidlertid foreslå en annen løsning: Legg inn limtrebjelker mellom de eksisterende bjelkene. Fortrinnsvis 140x225 mm. Skru og lim deretter en kraftig K-finerplate (min 25 mm) på oversiden i limtrebjelkene.

 

[Mr.Eriksson]

150x150 tilsvarer stivhetsmessig 45x225 og 5,5 m er altfor stort spenn for disse, ikke minst med hensyn til svikten. Å sette en stålbjelke under bjelkene på midten er en løsning, men ikke særlig pen. HEA 120 bør holde. Jeg vil likevel foreslå en annen løsning: Legg inn limtrebjelker mellom de eksisterende bjelkene. Helst 140x225 mm. Skru deretter en kraftig K-finérplate (min 25 mm) på oversiden av limtrebjelkene.

Takk Justus! Ja, at de eksisterende bjelkene ikke klarer dette spennet og i tillegg en belastning ovenfra er det neppe tvil om. Det finnes indikasjoner på at de tidligere har vært boltet opp i en bjelke som lå vinkelrett mot disse, på midten, men den som valgte å innrede rommet på loftet syntes selvfølgelig at denne bjelken lå i veien og sagde den rett og slett av inntil veggene.

Takk for innspill og tips, jeg er enig i at en bjelke under bjelkene ikke er optimalt og lett kan se litt kjedelig ut, men har landet i tanken at med riktig innkledning bør det gå å få et helt greit utseende, forutsatt at det ikke blir alt for høyt. En HEA 120 med sine ganske beskjedne ~115 mm i høyde hadde ikke gjort det helt umulig å få pent, eller ja, "mindre stygt"

Jeg liker selvfølgelig tanken om nye limtrebjelker og har tenkt en del i de banene tidligere, men da vi samtidig vil bevare litt av den gamle stilen med til en viss grad synlige originalbjelker i rommene på første etasje blir det vanskelig å få til det med ekstra bjelker eller evt. forsterkningsbjelker montert på eksisterende.

Ha en fin kveld!

 

[tompaah7503]

Det finnes indikasjoner på at de tidligere har vært boltet opp i en bjelke som har ligget vinkelrett mot disse, på midten

Det er den vanlige metoden i disse eldre husene. Tverrbjelken har ligget på mellomveggene og der ligger sannsynligvis stolper ganske nært som har tatt lasten. I enkelte tilfeller har jeg sett man bygge en enklere bærende konstruksjon av den, lik en takkonstruksjon, som da kan bære store vekter.


Men alt slikt er så klart i veien for de som vil innrede overetasjen. Men det er ikke første gang som uforstående huseiere sager av "unødvendige" bjelker..

 

[Snickarkirre]

150x150 tilsvarer stivhetsmessig 45x225 og 5,5 m er altfor stor spennvidde for disse, ikke minst med tanke på svikten. Å sette en stålbjelke under bjelkene på midten er en løsning, men ikke særlig pen. HEA 120 bør være nok. Jeg vil likevel foreslå en annen løsning: Legg inn limtremmer mellom de eksisterende bjelkene. Fortrinnsvis 140x225 mm. Skru og lim deretter en kraftig K-plywoodplate (min 25 mm) på oversiden i limtremmene.

Beklager om jeg kaprer tråden litt, men jeg synes det er veldig interessant med disse trådene om konstruksjoner og hvilke løsninger man kan få til. Av ren nysgjerrighet, hvor mye hjelper den der plywooden til å forsterke limtremmen? Hva ville man trengt å komme opp i for dimensjon i limtremmen for å tilsvare ideen du ga?

 

[justusandersson]

Jeg gjetter at min tanke var å kompensere for den store c/c-avstanden mellom limtrebjelkene gjennom en kraftig skruelimt plywoodplate. Dessuten fordeles punktlaster bedre mellom bjelkene. Selvsagt kan man også regne inn plate-materialet som en forhøyelse av bjelkene under forutsetning av at limingen er ordentlig utført. Den reelle effekten er sannsynligvis bedre, men det er enklest å anta samme bredde.

 

[Snickarkirre]

Jeg gjetter at min tanke var å kompensere for den store c/c-avstanden mellom limtrebjelkene gjennom en kraftig skrulimet kryssfinerplate. Dessuten fordeles punktlaster bedre mellom bjelkene. Selvfølgelig kan man også regne inn plateaterialet som en forhøyning av bjelkene under forutsetning av at limingen er ordentlig utført. Den virkelige effekten er sannsynligvis bedre, men det er enklest å anta samme bredde.

Okei da er jeg med hva du mener som sagt alltid interessant sånt her!