Hei,
Har en pilarfundament under fritidsboligen som synker på siste verset og har begynt å skisse på en plan for tiltak.
Hytta trenger å rettes opp litt samt at nye pilarer på nødvendig dybde anlegges.
Nåværende fundamentering er som sagt pilarer i tre rekker med ca 2,5 meters mellomrom. Den ene kortsiden av hytta hviler dog på en støpt mur som ligger ned på frostfritt dybde (lengst til høyre på bilde).
En tanke jeg har er å bruke stålbjelker under huset, løfte med jekker og så la bjelkene hvile på de nye pilarene (kun opplag av bjelkene med pilarer under bjelkenes ytterkanter), altså å la bjelkene være igjen som en del av grunnen.
Må lasten beregnes annerledes enn for vanlig linjelast da gulvbjelkelaget kun hviler på tre punkter (yttervegger og bæreline midt under huset) på bjelkene?
Tenker spontant at HEB180 skulle være nok, men må som sagt regne litt nærmere på det.
Med den aktuelle geometrien tror jeg ikke forskjellen blir stor mellom å regne det som en linjelast eller tre punktlaster. Jeg har ikke sjekket om HEB 180 er tilstrekkelig. Gå for linjelast.
1. Jeg forstår ikke helt hva du mener, sikter du til om lasten på gulvbjelkene må beregnes annerledes (hvis det er tilfellet, så er svaret nei, lasten på gulvbjelkene er en linjelast) eller sikter du til om lasten på stålbjelkene kan betraktes som en linjelast eller punktlaster?
Hvis det er det sistnevnte, så forstår jeg ikke hvorfor du ikke beregner lastene som kommer ned som punktkrefter. Om du bare skal ha plinter som støtter bjelkenes ytterkanter, betrakter du stålbjelken som fritt opplagt. I det tilfellet blir det en 50% forskjell på maksmomentet om lasten som kommer ned på bjelken er 3 punktkrefter eller en linjelast.
2. Er tanken at du skal løfte huset og støpe nye plinter som er lengre enn de gamle?
Hei og takk for deres svar,
Siktet på lasten over stålbjelkene og tenkte at jeg kunne forenkle det for meg selv ved å regne på linjelast i stedet for punktlast siden jeg ikke tidligere har regnet på punktlaster, men jeg kan jo alltid lære meg
Tanken med pilarene er at de eksisterende under ytterveggene (ikke angitt på skissen) erstattes med de som bjelkene hviler på, samt at de eksisterende midt under hytta (heller ikke angitt) får stå igjen, men uten kontakt med bjelken, siden de beveger seg med telehiv.
Ok, ja, jeg ville uansett regne som punktlaster da det er mest representativt. Legger ved et bilde på forskjellen mellom linjelast og punktlaster. Si fra om du trenger hjelp med dimensjoneringen.
Takk!
Innså akkurat at jeg likevel ikke helt har oversikt på hvordan linjelasten skal beregnes i dette tilfellet siden den største vekten (sannsynligvis) uansett vil havne over ytterveggene.
Vanskelig å anslå husets vekt, men jeg vil ikke tro mer enn 7-8 tonn (stenderverk 45x95 med gullfiber, trekledning utvendig og noen myke trefiberplater innvendig samt pannplater på taket). Planlegges imidlertid for eventuell tilleggsisolasjon og gipsbekledning innvendig. Ingen større innvendig installasjon, det tyngste (foruten eventuelle beboere) er vel vvb på 100 liter. Snøsone 4-4,5 (Tänndalen), bare det gir jo en taklast på 264 kN (66 kvm x 4 kN/m2).
Tenkte først om jeg kunne bruke de samme som takstolens underarmer som spenner over den totale bredden på 5 meter og med litt "reversed engineering" anslå hva de er dimensjonert for.
Har du noen dytt i riktig retning er jeg meget takknemlig
Okei, ja, jeg ville uansett regnet som punktlaster da det er mest representativt. Legger ved et bilde på forskjellen mellom linjelast og punktlaster. Si ifra om du trenger hjelp med dimensjoneringen.
Skal det virkelig være 3 punktlaster med samme størrelse? Punktlaster under ytterveggene må vel være mye større da de håndterer tak- og veggvektene?
Linjelast på bjelken nærmest gavlen føles riktig.
Du har rett, jeg ville bare demonstrere forskjellen
KKane skrev:
Skal det virkelig være 3 punktlaster med samme størrelse? Punktlastene under ytterveggene må vel være mye større da de håndterer tak- og veggvektene?
Linjelast på bjelken nærmest gavlen føles riktig.
Det er riktig som du nevner, jeg ville bare demonstrere forskjellen. Langs med gavlen blir det fortsatt punktkrefter rent teoretisk men i og med at lektene sitter så tett så blir det ingen større forskjell enn en linjelast.
I tverrretningen derimot (som jeg trodde hordak siktet) på blir det ikke slik.
Takk!
Innså nettopp at jeg likevel ikke helt har kontroll på hvordan linjelasten skal beregnes i dette tilfellet siden den største vekten (vel) uansett vil havne over ytterveggene.
Vanskelig å anslå husets vekt, men ville ikke tenke meg mer enn 7-8 tonn (regelstamme 45x95 med gullfiber, trepanel utvendig og noen myk trefiberplate innvendig samt panneplater på taket). Planlegger imidlertid for eventuell tilleggsisolasjon og gipsbekledning innvendig. Ingen større innvendig installasjon, den tyngste (foruten ev beboere) er vel vvb på 100 liter. Snøsonen 4-4,5 (Tänndalen), bare det gir jo en taklast om 264 kN (66 kvm x 4 kN/m2).
Tenkte først om jeg kunne bruke samme som takstolens underarmer som spenner over den totale bredden om 5 meter og med litt "reversed engineering" anslå hva de er dimensjonert for.
Har du noen dytt i riktig retning er jeg meget takknemlig
Du får punktlaster ned fra takstolene som deretter fordeles videre ned i stenderne og til sist ned på bjelkene dine på langsidene (approx. linjelast ved å ta summen av punktlastene delt på lengden på veggen). I tillegg til belastning fra taket så har du vekten av ytterveggen som du kan regne ut og dele med veggens lengde for å få linjelasten.
1) De nye plintene som stålbjelkene hviler på er plassert utenfor ytterveggene. De ytre punktlastene havner altså ganske nær, men ikke over stålbjelkens opplag.
2) Lastfordelingen på de tre opprinnelige bærelinjene (som altså skal hvile på stålbjelkene) kan man ikke vite i detalj uten å kjenne husets konstruksjon. Fremfor alt gjelder det spørsmålet om det finnes en hjertemur. Er det tilfelle og huset har normale takstoler (dvs ikke fagverk), vil den midtre bærelinjen bli utsatt for betydelig større laster.
Gjorde det enkelt for meg å tenke at graving for de nye plintene kan skje utenfor ytterveggene og da med mindre risiko for påvirkning av de eksisterende plintene ved nygraving. Men ved nærmere ettertanke burde en midlertidig ekstrastøtte og noen vettige gravemaskinister kunne grave skrått inn under ytterveggene slik at de nye plintene havner rett under. Tror at takstolene kan klassifiseres som vanlige, har dog støtteben ca. 1 meter inn fra hver takfot. Overarmene ifølge opplysninger 2"6, underarm 2"5 (bygd 1955). Gulvregler 2"7. Ingen hjertvegg finnes, derimot en tidligere yttervegg som etter tilbygging utgjør innervegg (under hvilken den første raden av gamle plintfundamentet begynner), der trykket antagelig er høyere over midtre bærbjelke, da takstolen over denne veggen også har en stolpe fra møne til underarmen.
Veggen mellom soverom 2 og 3 er en meget enkel skillevegg på 45x45 regel med glipper mellom vegg og innertak. Har dog til hensikt å lage en ny vegg der med 45x95, noe som også burde øke trykket på midtre bærbjelke.
1) De nya plintar som stålbalkarna vilar på är placerade utanför ytterväggarna. De yttre punktlasterna hamnar altså ganske nær men ikke over stålbalkens opplag.
2) Lastfordelingen på de tre opprinnelige bjelkene (som altså skal hvile på stålbalkene) kan man ikke vite i detalj uten å vite husets konstruksjon. Framfor alt gjelder det spørsmålet om det finnes en hjørnevegg. Er så tilfellet og huset har normale takstoler (altså ikke fagverk) vil den midtre bjelken utsettes for betydelig større laster.
Det spiller vel ingen rolle, for om lasten skal betraktes som punktlaster eller linjelast langs med langsiden, om punktlasterne havner nær opplagene.
Punkt 2 er jeg enig i, men som sagt var det bare for å vise forskjellen mellom linjelast og punktlaster som jeg tolket at han mente i tverrretningen.
hordak skrev:
Takk!
