Jeg er i ferd med å sette opp 22x145 dobbelfas spårpanel a.k.a. z-panel (og noen andre navn).
Panelet skal monteres stående og jeg har lektert horisontalt med 28x70 på cc 60 cm.
Nå til spørsmålet, jeg har lest i forumet om andre typer av panel, f.eks. lockpanel eller locklekterpanel at folk har meninger om mengde spiker per bord og hvordan de plasseres. I tilfellet med z-panel har jeg nå blitt usikker.
Jeg så på Beijer i Kungsbacka at de satte to spiker i hver lekt, et stykke innenfor fasedelen. I mitt tilfelle med 5 lekter ville det altså bli 10 spiker per bord.
Når jeg ser på Moelvens beskrivelse for panel (http://www.moelven.com/se/Produkter...el/Ytterpanel-Gran/Montering-Ytterpanel-Gran/) virker det som om de mener at man skal sette en spiker i hver lekt (i mitt tilfelle 5 spiker per bord). Det er ikke helt samme panel som min, mine bord er faset hele veien ut til kanten (som på vedlagt bilde fra Træguiden). Jeg vedlegger bilde fra Moelven nedenfor, merk at bildet gjelder liggende panel men teksten under tolker jeg som at man skal gjøre det samme med stående.
Med bare en spiker tenker jeg at det er stor risiko for at bordene kuver seg.
Er det noen ulemper med to spiker per lekt, annet enn at det går med mange spiker?
Akkurat nå er tanken å sette spikeren på den ene siden slik Moelven beskriver og deretter symmetrisk på den andre siden - det var slik jeg så det på Beijer.
Har dere meninger eller forslag?
Panelet skal monteres stående og jeg har lektert horisontalt med 28x70 på cc 60 cm.
Nå til spørsmålet, jeg har lest i forumet om andre typer av panel, f.eks. lockpanel eller locklekterpanel at folk har meninger om mengde spiker per bord og hvordan de plasseres. I tilfellet med z-panel har jeg nå blitt usikker.
Jeg så på Beijer i Kungsbacka at de satte to spiker i hver lekt, et stykke innenfor fasedelen. I mitt tilfelle med 5 lekter ville det altså bli 10 spiker per bord.
Når jeg ser på Moelvens beskrivelse for panel (http://www.moelven.com/se/Produkter...el/Ytterpanel-Gran/Montering-Ytterpanel-Gran/) virker det som om de mener at man skal sette en spiker i hver lekt (i mitt tilfelle 5 spiker per bord). Det er ikke helt samme panel som min, mine bord er faset hele veien ut til kanten (som på vedlagt bilde fra Træguiden). Jeg vedlegger bilde fra Moelven nedenfor, merk at bildet gjelder liggende panel men teksten under tolker jeg som at man skal gjøre det samme med stående.
Med bare en spiker tenker jeg at det er stor risiko for at bordene kuver seg.
Er det noen ulemper med to spiker per lekt, annet enn at det går med mange spiker?
Akkurat nå er tanken å sette spikeren på den ene siden slik Moelven beskriver og deretter symmetrisk på den andre siden - det var slik jeg så det på Beijer.
Har dere meninger eller forslag?
Allvitende
· Västra götaland
· 10 926 innlegg
Allvitende
· Västra götaland
· 10 926 innlegg
Det hvite er grunning...P Prosit skrev:
jeg bryr meg ikke mye om spikerhullene synes, men det blir jo et lite krater som man ikke vil ha vann stående i... Er man litt mer pirkete kan man sikkert bruke noe mer fyllende... Det er ikke helt lett å få jevnt resultat med trykkluftdrevet spikerpistol.. (ja, det er to spiker på samme sted... )Helt riktig om motorsagen..
Selv står jeg i valget og kvalet mellom håndspikring og spikerpistol - jeg er ikke veldig lysten på å slå i 2000+ spiker for hånd, men jeg har ikke sjekket om jeg kan stille ned trykket til passende nivå på Biltemapickan så jeg kan slå i siste centimeter for hånd.Det hvite er grunnfarge...
Helt rett om motorsagen ..
Hva brukte du for spiker forresten? 2,8x75 eller noe sånt?
Allvitende
· Västra götaland
· 10 926 innlegg
Det pleier å gå utmerket å sette ned trykket .. Jeg tok det jeg hadde, tror de var 60 mm, men det er kanskje i korteste laget ..
En eller to spiker per regel?
Om man ser på bildet ditt
så spikrer man normalt bare i høyresiden. Hva ville spiker i venstresiden gjøre av nytte?
Spikeren på høyresiden trykker sammen skjøten mellom bordene, men hvis det også sitter en spiker ved kanten på underbordet (den med not), hva hjelper den med?
Vi har riktignok kun liggende Z-panel på våre tre hus, to bygget av proffer, ett av meg, amatør.
Og jeg ville egentlig fraråde å bruke Z-panel stående. På grunn av geometrien blir det lett glipper og utettheter, der regnvann kan blåse inn hvis det er stående.
Har erfaring med dette fra vårt forrige hus, hvor vi måtte bytte en hel gavl, som hadde råtnet helt inn til gipsen på innsiden. Det huset hadde for øvrig ingen luftspalte innenfor panelet.
Er det risiko for slagregn og sterk vind synes jeg at Z-panel skal settes liggende for å unngå lekkasje inn. Jeg har lest denne anbefalingen et sted, og hvis man ser på småbyene på
Norske Sørlandet, så ser man at liggende panel er utrolig vanlig. Og det er ingen motenykk,
som liggende panel er her i Sverige, men er svært vanlig siden lenge.
Men kanskje har du ikke mulighet til å velge mellom liggende og stående? Hvor finnes huset?
Og sett panelet slik at det ikke blåser inn i sprekken, med hensyn til den rådende vindretningen.
Håper dette ikke høres for negativt ut nå
Og forresten har vi brukt vanlig 75x2,8 mm forzinket trådspiker.
Utenom på det store huset, som er maskinspikret. Og der måtte vi fylle med utefug i "spikerhullene" før vi malte. Spikrene var skutt cirka 5 mm inn. Men det ser nå veldig bra ut etter maling
Om man ser på bildet ditt
så spikrer man normalt bare i høyresiden. Hva ville spiker i venstresiden gjøre av nytte?
Spikeren på høyresiden trykker sammen skjøten mellom bordene, men hvis det også sitter en spiker ved kanten på underbordet (den med not), hva hjelper den med?
Vi har riktignok kun liggende Z-panel på våre tre hus, to bygget av proffer, ett av meg, amatør.
Og jeg ville egentlig fraråde å bruke Z-panel stående. På grunn av geometrien blir det lett glipper og utettheter, der regnvann kan blåse inn hvis det er stående.
Har erfaring med dette fra vårt forrige hus, hvor vi måtte bytte en hel gavl, som hadde råtnet helt inn til gipsen på innsiden. Det huset hadde for øvrig ingen luftspalte innenfor panelet.
Er det risiko for slagregn og sterk vind synes jeg at Z-panel skal settes liggende for å unngå lekkasje inn. Jeg har lest denne anbefalingen et sted, og hvis man ser på småbyene på
Norske Sørlandet, så ser man at liggende panel er utrolig vanlig. Og det er ingen motenykk,
som liggende panel er her i Sverige, men er svært vanlig siden lenge.
Men kanskje har du ikke mulighet til å velge mellom liggende og stående? Hvor finnes huset?
Og sett panelet slik at det ikke blåser inn i sprekken, med hensyn til den rådende vindretningen.
Håper dette ikke høres for negativt ut nå
Og forresten har vi brukt vanlig 75x2,8 mm forzinket trådspiker.
Utenom på det store huset, som er maskinspikret. Og der måtte vi fylle med utefug i "spikerhullene" før vi malte. Spikrene var skutt cirka 5 mm inn. Men det ser nå veldig bra ut etter maling
Allvitende
· Västra götaland
· 10 926 innlegg
Nå er jo jeg en glad amatør med, men de fleste gamle panelene jeg har sett pleier å være kuppet med kantene ut fra baksiden, og da har jeg resonert slik at det er bedre å ha to spikre som holder mot "kupningen" enn én ....
Bergslagspanel enkelfas 22mm spikres med 48 mm spiker og det skal rekke godt. Dette for å ikke penetrere eventuell vindtett osv.
Jeg er gammeldags og mener at sånn der panel skal spikres med vanlig galvanisert tretommerspiker som man slår inn med hammer. To spiker per spikerregel ...... og så får ikke spikerraden bli rett. Hvis man ikke lar spikerraden bli ujevn og gå litt i sikk sakk, så pleier spikerregelen å sprekke med tiden og da løsner jo bordene.
Nå har jeg testet med spikerpistolen på noen løse biter, det gikk ikke bra - hvis jeg stiller for lavt trykk, mater den ingen spiker, men lager et merke i panelet når slagstiften går inn. Stiller jeg passe for å få spiker, går de ofte for dypt (jeg vil helst ha ca. 1 cm igjen å slå inn for hånd, men lykkes ikke9. Det får bli håndspikring.
I mitt tilfelle har jeg utenfor vindsperren: 50 mm Isover fasadeplate, 28 mm stående lekter for luftspalte, 28 mm liggende spikrelekter, dvs. fra panelets ytterside har jeg 128 mm så det er ingen risiko for at jeg perforerer det. 75 mm spiker går knapt frem til fasadeplaten, mangler noen mm, så den lengden skal ikke være noe problem - men det blir flere hammeringer så klart. Holder meg gjerne til 2,8 mm diameter, men kan så klart ordne kortere spiker, f.eks. 50-60 mm, men jeg tilfeldigvis har en hel del 2,8 x 75 liggende.
Jeg kommer til å sette 2 spiker per lekt for å minimere risikoen for at bordene kuver seg.
I mitt tilfelle har jeg utenfor vindsperren: 50 mm Isover fasadeplate, 28 mm stående lekter for luftspalte, 28 mm liggende spikrelekter, dvs. fra panelets ytterside har jeg 128 mm så det er ingen risiko for at jeg perforerer det. 75 mm spiker går knapt frem til fasadeplaten, mangler noen mm, så den lengden skal ikke være noe problem - men det blir flere hammeringer så klart. Holder meg gjerne til 2,8 mm diameter, men kan så klart ordne kortere spiker, f.eks. 50-60 mm, men jeg tilfeldigvis har en hel del 2,8 x 75 liggende.
Jeg kommer til å sette 2 spiker per lekt for å minimere risikoen for at bordene kuver seg.
Medlem
· Etelä Pohjanmaa
· 2 467 innlegg
To spiker per regel. Siden du har halvspontet panel hvor bakresponten mangler, vil det bli glipper når treverket tørker og kuver seg om du ikke legger spiker i begge sider av planken. Panel skal sages til slik at man har en glad mann i enden, dvs. kjerneveden utover, men sagene har ikke tid til å stå og snu på plankene.
Arbeidstrykk på spikerpistolen pleier å være 6 til 8 bar. Hvor dypt spikeren går stiller du selv ved å trykke pistolen ulikt hardt mot underlaget. Etter tjue spikere har du lært deg det. Holder du pistolen for løst, vil den hoppe litt ut fra planken og dobbeltspikre.
Dere burde for øvrig skaffe dere et system i Sverige for hvordan man navngir paneler så slipper dere å ha massevis av ulike navn for samme panel
I Finland hadde den panelen het UYV (der U står for ute eller finskåret overflate, Y for halvspont og V for faset).
Arbeidstrykk på spikerpistolen pleier å være 6 til 8 bar. Hvor dypt spikeren går stiller du selv ved å trykke pistolen ulikt hardt mot underlaget. Etter tjue spikere har du lært deg det. Holder du pistolen for løst, vil den hoppe litt ut fra planken og dobbeltspikre.
Dere burde for øvrig skaffe dere et system i Sverige for hvordan man navngir paneler så slipper dere å ha massevis av ulike navn for samme panel
I Finland hadde den panelen het UYV (der U står for ute eller finskåret overflate, Y for halvspont og V for faset).
Når det gjelder spikerlengde, avhenger resultatet naturligvis av hva man spikrer i.
Hvis man spikrer 22 mm panel til 28 mm spikrelekt, er trekantspiker overkill, 22+28=50.
Men det finnes jo 2,3x60 mm trådspiker også, det ville jeg nok ha valgt.
Hos meg, med liggende panel, sitter 28 mm spikereglar på de stående reglene med 9 mm utegips imellom.
Så 22+28+9=59 mm gjør at 75 mm spikeren går litt inn i reglen også, det blir stabilt og bra
Hvis man spikrer 22 mm panel til 28 mm spikrelekt, er trekantspiker overkill, 22+28=50.
Men det finnes jo 2,3x60 mm trådspiker også, det ville jeg nok ha valgt.
Hos meg, med liggende panel, sitter 28 mm spikereglar på de stående reglene med 9 mm utegips imellom.
Så 22+28+9=59 mm gjør at 75 mm spikeren går litt inn i reglen også, det blir stabilt og bra
Nå er første siden fikset, det ble 2,8x75, 2 per regel. Totalt knapt 1000 håndspikrede spiker på den siden, kjenner litt i håndleddet.
Konstaterte at det gikk veldig smidig når jeg laget en mail/jigg hvor plankene ble forspikret av kona og jeg så bare satte dem mot veggen, linjerte spikerne med krysslaseren mot tidligere spiker og slo dem inn (vannrett også selvsagt slik at det ikke ble skjevt etter hvert). Rette fine spikerader, forhåpentligvis sprekker ikke spikerregelen bak.
Nå blir gavlen neste delprosjekt.
Konstaterte at det gikk veldig smidig når jeg laget en mail/jigg hvor plankene ble forspikret av kona og jeg så bare satte dem mot veggen, linjerte spikerne med krysslaseren mot tidligere spiker og slo dem inn (vannrett også selvsagt slik at det ikke ble skjevt etter hvert). Rette fine spikerader, forhåpentligvis sprekker ikke spikerregelen bak.
Nå blir gavlen neste delprosjekt.
Løfter denne litt da du virker å ha peilingKnockOnWood skrev:
Når det gjelder spikerlengde, avhenger resultatet naturligvis av hva man spikrer i.
Hvis man spikrer 22 mm panel i 28 mm spiklekter, er tretons spiker overkill, 22+28=50.
Men det finnes jo 2,3x60 mm trådspiker også, det hadde jeg nok valgt.
Hos meg, med liggende panel, sitter 28 mm spikregler på de stående reglene med 9 mm utegips imellom.
Så 22+28+9=59 mm gjør at 75 mm spikeren går litt inn i regelen også, det blir stabilt og bra
Er i ferd med å montere 30mm vestkystplate på gammel trefasade. Deretter 28mm spredt og liggende 22x120 z-panel.
Har fundert litt på spikerlengde for spredt og panelen. Har du noen gode tanker/forslag?