Har startet med å bytte panel på huset mitt da mye er dårlig, og jeg vil endre utseendet med en annen type lekter. Huset er i utgangspunktet en hytte (laftet) fra slutten av 1800-tallet, men er om- og tilbygd en del i forskjellige tidsperioder.
På den første delen jeg rev (en tilbygging) er panelet spikret direkte på en asfaboard. Jeg vet ikke hvordan det vil se ut andre steder, men mistenker at det vil se veldig forskjellig ut på de ulike delene. Fikk en anbefaling om å bruke spikerlist, men ble ikke helt klok på hvorfor jeg skal ha det og hva den egentlig har som funksjon? Med tanke på de ulike konstruksjonene jeg vil støte på, vurderer jeg om jeg skal ha spikerlist noen steder, men ikke andre?
Spiller det noen rolle at jeg maler med falu rød som jo lar treet puste?
Hvis jeg setter spikerlister utenpå asfaboarden må jeg på en eller annen måte la det være åpent et sted så jeg får ventilerende effekt eller ventilerer det likevel?
Det skal lufte uansett, avhenger jo av hvor store sprekker det er mellom bunnbordene.
Avstand er nødvendig, en vegg på huset mitt hadde noen angrep av råte pga. mangel på avstand.
Nå har jeg tatt ned hele panelet på den delen som vises på bildet. Gjetter at panelet har sittet siden sent på 70-tallet. Bortsett fra dårlig endetre er det demonterte panelet helt friskt ellers. Basert på det tror jeg nok at jeg hopper over spikklisten i alle fall.
Nå har jeg tatt ned hele panelet på delen som vises på bildet. Gjetter at panelet har sittet siden sent 70-tallet. Bortsett fra dårlig endeved er det nedmonterte panelet helt friskt ellers. Basert på det tror jeg nok at jeg hopper over spikklister i alle fall.
Takk for deres råd og kommentarer!
/Thomas
Neej! Ikke gjør det.
Kostnaden er jo nærmest null. Gjør det så bra som mulig, dvs med luftspalte.
Neej! Gjør ikke det.
Kostnaden er jo nærmest null. Gjør det så bra det går, dvs med luftspalte.
Synes du at jeg skal sette spiklist uansett konstruksjon. Så langt har jeg funnet tre forskjellige veggkonstruksjoner:
1. Panel direkte på tømmerstokkene med vindsperre imellom.
2. Panel direkte på stående pløyd panel med vindsperre imellom.
3. Panel på asfaboard som i sin tur sitter på lekter (med fiberisolasjon mellom lektene).
Så vil jeg ikke måtte flytte ut vinduene (mangler kunnskapen) eller sette lister for å kompensere en panel som sitter lenger ut.
Når jeg prøver å finne kunnskap om at spiklist virkelig har en funksjon som bevist gjør en forskjell, finner jeg ingenting! Noen som vet hvor man kan finne dette?
Gjør som KnockOnWood skrev. Luftspalten er viktig. Du har hatt flaks som ikke har fått noe problemer. Luftspalten er så ikke fukt skal trenge inn i asfaboarden og videre inn i isolering og stommen.
Jeg leste et sted at det ikke trengs spalte når man har slamfärg som tillater panelet å puste..men husker ikke hvor jeg leste det.. jeg har satt/skal sette spikklækt på mitt nå for sikkerhets skyld..
Før byttet på mitt hus var panelet råttent 10 cm opp i endetre, sto på grunnmuren og ikke snittet kanskje ikke engang malt der, malt med en eller annen plastfarge, isolering tett inntil bak, men ingen problemer der faktisk, panelet kjempefint ellers..litt overrasket ble jeg. http://www.gardochtorp.se/index.aspx?article=4233 http://www.byggnadsvard.se/fråge-forum/material/asfaboard-och-luftspalt
Gjør som KnockOnWood skrev. Luftspalten er viktig. Du har hatt flaks som ikke har fått noen problemer. Luftspalten er så ikke fukt skal trenge inn i asfaboarden og videre inn i isolering og stenderverket.
Det finnes en annen aspekt også, som ikke er så morsom.
Selvopplevd på et av mine hus:
Byggeår 1969, stående Z-panel, i og for seg en idiotisk byggemåte synes jeg.
Om høsten etter vi flyttet inn begynte det å vokse ut store sopper på en gavlvegg, som ble skygget av nabohuset og hadde dårlige forutsetninger for å tørke ut. Såg ut som noen slags kjuker, i stil med disse
Kanskje var det en uvanlig regnfull høst, hva vet jeg? Nåvel, noen panelbord trengte å byttes ut, trodde vi.
Men når snekkeren begynte å fjerne de angrepne bordene så man at soppmycelet var utbredt over hele veggen. Dvs en hvit trådaktig beleggning mellom panelen og vindpappen. Der fantes ingen luftspalte, så gjennom kapillærkraften mellom panel og papp ble panelen alltid fuktig på baksiden. Det var som en plantekasse for sopp.
Hele veggen, med stendere, isolasjon og alt, måtte byttes inn til innerveggens gipsplater.
Jobben ble gjort i 1999, når huset var 30 år gammelt. Det var dyrt.
Jeg bor også i et hus (bygd -81) der enkelfasspontpanelen (langt ord) er spikret rett mot asfaboarden. Hele nabolaget er for øvrig bygd på samme måte, og hittil har ikke et eneste hus hatt noen problemer med panelen. Har hatt løs noen panelbord ved bygging og alle har vært knusktørre på baksiden.
Ble litt usikker da jeg oppdaget konstruksjonen, men lar det være inntil problemer oppstår.
Har hørt litt rundt og googlet mm og ikke en eneste person vet om et konkret eksempel med panel direkte på asfaboard der det har ført til problemer. Derimot er det mye vanligere med flere eksempler på folk som har problemer med panel direkte på vindsperre.
Kan asfaboarden på noen måte gjøre så de fungerer greit likevel?
Jeg bor også i et hus (bygd -81) der enkelfasspontpanelen (langt ord) er spikret dikt inntil asfaboarden. Hele kvartalet er for øvrig bygd på samme vis, og hittil har ikke et eneste hus hatt noen problemer med panelet...
Interessant at vi har så ulike erfaringer!
Enkel spørsmål: Sitter enkelfassponten loddrett eller vannrett?
Interessant at vi har så forskjellige opplevelser!
Enkel spørsmål: Sitter en-fas-sponten loddrett eller vannrett?
Den sitter vannrett. Jo, men du hadde vel vindsperre når du opplevde det? Folk som har hatt panel direkte på vindsperre ser ut til å oftere få problemer sammenlignet med oss som har det direkte på asfaboard (?) I hvert fall om man googler litt rundt. Har enda ikke funnet noen som har fått problemer med asfaboard, men de kan jo selvfølgelig finnes.
Dessuten bor jeg jo i nordlige Norrbotten, så her har vi ganske tørrt klima.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
