Då var det dags att riva brandväggen/stödmuren för de två murstockarna i huset. Istället för stödmuren kommer en 115x180mm limträpelare att monteras i dikt med murstocken. (Kanske väljer jag istället motsvarande HEB-balk för att få några cm större dörröppning i sidled och höjdled).
Mur med rødt kryss som skal rives for å bytte til limtre- eller HEB-bjelke. Vegg i tre og murstein vises, sammen med rør i hjørnet.

Min fråga är om avväxlingsbalken behöver sättas i spänn mot ytterväggen för att ge tillräckligt stöd för murstocken? Stommen i ytterväggen består av 75x230mm råspont medan kraften mot dessa fördelas över minst 3-4 st.
Mursteinstruktur med en rød bjelke og en stolpe som støtte, illustrasjon av en byggeteknisk detalj for avstiving av skorstein.
 
Mener du at den skal ta last horisontalt fra pipen?

Om så er tilfelle hadde jeg stemplet og deretter støpt sammen konstruksjonene.
 
Man får ikke sette bærende trekonstruksjoner mot en murstock, så ta stålalternativet.
 
Hvorfor skal den settes i spenn?

Rimeligvis mangler horisontal belastning fra murstocken.
 
MathiasS har nok rett. Det er mer sannsynlig at det har stått en kamin der.
 
Takk for svarene alle sammen. Noen direkte årsak til horisontal belastning kan jeg ikke se når jeg ser på stommen til huset, forspenningen var derimot for å stabilisere skorsteinene pga. at mørtelen mellom mursteinene hadde begynt å forvitre. Det har regnet inn i skorsteinene i kombinasjon med at huset har stått uten oppvarming over lengre tid.

Selv om jeg foretrekker å holde meg til tre som byggemateriale, faller beslutningen på HE200B stålbjelker (overdim.). 12m for ca. 10 tusenlapper som bør være nok til tre avlastninger. Ingen forbøyning av disse trengs da de ifølge konstruktøren skal klare langvarig belastning. Beslutter også å unngå forspenningen som var årsak til dette innlegget i forumet, da belastningen allerede tidligere er høy på ytterveggen som ellers risikerer å gi etter og overføre kreftene til overetasjen på en uønsket måte. Gjenstår bare valg av passende bjelketype for de vertikale søylene (to støttepunkter for hver åpning), samt å konstruere føtter som fordeler kraften på støtten på best måte.
 
Noen bilder for å vise utkastet av tenkt konstruksjon. Det vil også bli en lik avveksling på etasjen over, derav dimensjonering av søyler.

3D-modell av ramkonstruksjon med røde stolper og en bjelke på toppen, sannsynligvis delen av en planlagt bygning eller renoveringsprosjekt. 3D-modell av en konstruksjon med stålbjelker og en bolt. Viser utkast til søyle og avveksling for en byggeetasje. Rød stålbjelke med bolt, del av konstruksjonsutkast.
 
Det blir ganske stygge punktlaster på bjelkelaget under. Tenk litt på koblingen i knutepunktene også - jeg pleier å sveise en konsoll som kan ta moment skikkelig - da kan man dra nytte av dette ved dimensjoneringen. En fast innspent bjelke kan gjøres litt slankere enn en fritt opplagt. Tror det finnes en gammel tråd her som viser hvordan jeg gjorde det en gang. Ulempen med konsollene på toppen er at de tar litt byggehøyde, men det går ofte an å skjule med himlingen.
 
Bildene i din tråd om rivning av hjertvegg viste tydelig hvilken konsoll du mener. Spørsmålet er hvor mye man skal trekke ut katet-målene i dette tilfellet!? Vurderer også omvendte konsoller ved montering av søylene til etasjen ovenfor, mot avvekslingsbjelken for underetasjen.
 
2 tusen lapp pluss reisekompensasjon for at feieren skal sjekke skorsteinen før rivingen av brannveggen. Bra man har humor.....
 
Hvorfor skal feieren sjekke?
 
Årsaken er at selve murpipa har tatt mye skade av tidligere ombygginger der det ser ut som man har brukt mursteinene i skorsteinen til å ta spenning mot med brekkjern og lignende. Steinene er helt løse på flere steder i partier om 3, noe som i begynnelsen gjorde meg usikker på hvordan skorsteinen vil oppføre seg når jeg river brannmuren.
 
Spørsmålet er vel om feieren er kvalifisert til å si noe om skorsteinens strukturelle integritet. Jeg ville nok ikke konsultere en feier før det er tid for å godkjenne skorsteinen for fyring.
 
Bruk de pengene til å fuge om skorsteinen i stedet. Det går å lese seg til hvilke regler som gjelder.
 
Klart man kan dra på og gjøre en helt avlastende konstruksjon og støpe et fundament under kjellergulvet som får ta opp hele påkjenningen, dog blir dette rett kostbart da det i så fall kreves to stykker konstruksjoner av denne sorten.
En digital modell av en rød stålkonstruksjon på betongsokler, som viser en bærestøtte for et källargolv, med horisontale og vertikale støtter. Diagram av en avlastende konstruksjon med røde rammer og fundamenter, knyttet til diskusjon om kjellergulv. En avlastingskonstruksjon med søyle og et fundament som støtter, brukt for å fordele belastningen i en kjeller.
Rød stålbjelke, del av konstruksjon, i en 3D-illustrasjon. Rød bjelke med to påsatte gule støtteklosser i en konstruksjonsmodell for fundamentsystem under kjellergulv. Rød stålbjelke med festepunkter, del av en avlastende konstruksjon for fundament under kjellergulv.
En illustrasjon av et rødt søylefundament med en grå basestruktur for belastningsfordeling i byggkonstruksjon.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.