Hei byggahus.

Har stött på ett frågetecken i samband med att jag skal bygge ut mitt baderom inn i min garderobe. På loftet i min trekåk fra 20-tallet så finnes en merkelig konstruksjon av to søyler og en overliggende bjelke som jeg antar ikke er bærende - ser nesten ut som restene etter en kattvind.

Men før jeg begynner å rive tenkte jeg få inn deres meninger. Slik ser planløsningen ut akkurat nå, har også merket hvor de to søylene samt bjelken finnes i planløsningen:
Plantegning av andre etasje i et hus fra 20-tallet, viser bad, toalett, klesskap og markert balk med to søyler.

Slik ser det ut i garderoben/i merket søyle:
Bild av en klädkammare med två pelare markerade i rött samt en överliggande balk. Ledningar och en lampa syns i taket. Trekonstruksjon av pelare med eksponert trepanel i klädkammare, omgitt av gulmalt vegg og to rør.

Så strekker den overliggende "bjelken" seg inn i soverommet der tilsvarende søyle går ned:
Soverom med skråtak, taklampe og seng. Veggen til venstre har en TV.

Noen som har en idé hvorfor den finnes der? Tilsvarende side av huset har ikke denne konstruksjonen.
 
H
Er det ikke avlastning for takstolene etter at man har åpnet opp kattvinden?
 
  • Liker
Harald Blåtumme
  • Laddar…
H hrt skrev:
Er det ikke avlastning for takstolene etter at man har åpnet opp kattvinden?
Det er en mulig forklaring, takstoler ligger 90 grader i forhold til bjelken, men burde det da ikke rimeligvis være gjennomgående rundt alle ytterveggene? Hvorfor kun der?
 
Takstolene har tidligere hatt støtteben som gikk ned der sengen står nå (antagelig to på den strekningen)
 
T topmount skrev:
Takstolene har tidligere hatt støtteben som gikk ned der sengen står nå (antagelig to på den strekningen)
Okei, men takstolene løper jo over hele overetasjen. Føles rart at det kun har blitt etterlatt rester av støttebenene i den delen av huset?

Kan man da anta at det eventuelt har vært støtteben rundt hele ytterveggene på etasjen og at disse har blitt revet tidligere? Burde da være greit å fjerne også disse resterende 2 med bjelke?

Kanskje jeg skal sjekke hva jeg finner på eldre tegninger også.
 
Trengs nok en seksjonstegning. Jeg hadde ikke fjernet den bjelken uten videre undersøkelse.
 
  • Liker
Appendix
  • Laddar…
Der bør du konsultere en bygningsingeniør. Det kan være så at man har forsterket på annet vis på de øvrige strekningene der kattvindene er fjernet. Eller at noen har gjort feil og svekket konstruksjonen av uvitenhet.
 
H hempularen skrev:
Der bør du konsultere en bygningsingeniør. Det kan være sånn at man har forsterket på annen måte på de øvrige strekningene der kattvindene er fjernet. Eller at noen har gjort feil og svekket konstruksjonen av uvitenhet.
Ja, det er kanskje best. Jeg har dog undersøkt litt i gamle plantegninger, disse bekrefter at det er gamle kattvinder som man har fjernet, det ser også ut som om det går en tykkere vegg parallelt med hvordan takstolene ligger. Hva tror dere? Spennende?!

Sånn så det ut 1952.
Gammel svart-hvitt planløsning av en bygning fra 1952, viser øvre plan med rom, hall, kjøkken og balkong, samt tverrsnitt av veggene.

Sånn ble det en gang etter at tippex er oppfunnet.

Gammel plantegning av et hus fra 1952, viser rom, hall og balkong i øvre plan, samt ventilasjon og vegger i seksjon.

Mvh
 
Har fortsatt å forske i huset, på loftet har man bygget en eller annen merkelig konstruksjon i takstolene på den siden av huset hvor kattvinden er helt fjernet. Altså her i henhold til planløsningen:

Plantegning av etasje med markert område for bad, toalett og garderobe. Rød linje markerer en del av badet. Trapp til høyre.

Det ser ut som man har forsøkt å avlaste den ene takstolen med de andre, som om man har forsøkt å jevne ut lasten mellom de 4 takstolene som er sammenkoblet via en bjelke.

Loft med trebjelker som støtter taket, fylt med sagflis og rør i forgrunnen. Uvanlig konstruksjon kobler fire takstoler med en tverrbjelke. Nærbilde av en takstolkonstruksjon med tre og metallforbindelser, omgitt av trefliser på en loftsgulv.

Men jeg skjønner ikke hva det skulle gjøre for å støtte opp takstolene, da det ikke finnes noe støtte på etasje 2 i huset. Kun baderomsveggen er under og den er helt hul. Det føles som om lasten kun har blitt fordelt over takstolene men ikke blitt støttet opp nedenfra. Noen andre som har sett noe lignende? Eller vet hvordan dette er gjort?
 
Jeg bumper tråden for å finne en stjerne som kan svare på dette spørsmålet!
 
Det er ikke helt enkelt å analysere hvorfor det ser ut som det gjør og hvordan det eventuelt har sett ut en gang i tiden. Støttebeina i takstoler har to oppgaver. Dels å muliggjøre slankere dimensjoner på høye bjelker, dels å hjelpe til med å føre ned taklaster. Takstolene der trappen kommer opp har sikkert manglet støttestolper fra begynnelsen. Eventuelt har man kompensert for det gjennom grovere dimensjoner, men det er ikke sikkert. I såkalt "svensk takstol", som var meget vanlig på 20-tallet, var støttestolpene ikke vertikale men gikk i vinkel ut mot takfoten. Hvis takstolene og gulvbjelkene har forskjellig senteravstand pleier støttebeina i stedet å være festet i en langsgående horisontal bjelke. Før man går videre synes jeg man bør rekonstruere, så godt det går, hvordan det opprinnelig har sett ut. Dessverre er seksjonstegningene lengdesnitt og ikke tverrsnitt, så de gir ingen hjelp. Måloplysninger, dimensjoner, c/c mm er verdifulle.
 
God kveld,

Jeg har skisset litt på hvordan det ser ut på loftet slik at oversikten blir litt tydeligere. Slik ser huset ut samt hvordan takstolene ligger i snittvisning, finnes dessverre ikke noen originaltegninger med snittvisninger over husoppbyggingen lenger. Dette er da mot den tidligere nevnte trappen. På begge sider av samtlige takstoler så har man i etterkant lagt til støtteben til takstolene (se bildet under 3D-modellen). Den horisontale bjelken ser ut til å gå gjennom 4/8 takstoler,

3D-modell av hus med takseksjon, synliggjør takstoler og plassering av støttebjelker på loftet, trapp og etasjer skissert.

Takstolstruktur på et loft med horisontale bjelker og støtteben, samt gulv dekket med spon, sett i sektorsvisning.

Den horisontale bjelken har man ikke spikret fast støttebein i, men den hviler på gulvbjelkene, og de hvite støttebena som synes på mine bilder er fastspikret, bjelken kan bevege seg innenfor rammen for de hvite støttebena. En annen notis er at sentrum på høybein og bjelkeslag ligger i hverandre, man har i ettertid (skulle tippe på 60-tallet) satt opp støtteben på samtlige 8 takstoler på begge sider som bildet ovenfor viser.

Nåja, tilbake til hovedspørsmålet - hvorfor trenger man laste av de 4/8 takstolene i soverommet med støtteben nedenfra i etasje 2 og ikke de resterende 4/8 i gjesterommet og toalettet? Hva ville vært nødvendig av tiltak for å kunne fjerne/flytte søylen som står i klesskapet?
 
Hvordan ser det ut i endene av den gjennomgående bjelken?
 
B bossespecial skrev:
Hvordan ser det ut i endene av den gjennomgående bjelken?
I endene av den horisontale bjelken så ligger i hvert fall i enden inn mot sentrum på huset helt fritt, (det ser faktisk ut som om det er 2 trestendere som ligger ved siden av hverandre) er ikke fiksert i det hele tatt, se til høyre i bildet nedenfor:

To trelister ligger ved siden av hverandre mot høyre i bildet, med grove spon på gulvet. Rør ligger til venstre under et skråtak.
 
Her kommer noen bilder for perspektiv hvordan vinden ser ut:

Til høyre løper den horisontale bjelken, til siste takstol ved murstocken:
Loft med murstock i midten, gamle trebjelker i taket, pappesker og bygningsmaterialer rundt. Strukturen ser moderat slitt ut.

Bortenfor murstocken ser det slik ut, på første bildet ser dere at man har bygd ut murstocken og takstolen hviler på denne. Det er fra denne takstolen og de resterende 3 takstolene bort fra murstocken som bjelken og pilarene på etasjen under ligger under.
Murstock med utvidelse og takbjelker på loft, synlig murvegg på venstre side og treverk som støtter takkonstruksjonen over. Loft med trebjelker, esker fra "Rusta" og "Flyttlåda", samt en svart bag på gulvet. Vegger og tak viser tegn på slitasje. Lys fra et lite vindu.

Jeg begynte også å rive overflaten på pilaren i klesskapet, når jeg bøyde med brekkjernet mot pilaren for å få bort sponplatene så rykker hele pilaren ca 0.5 cm i overkant. Pilaren sitter ikke fast i bjelken og det virker ikke som den holder altfor mye vekt.

En delvis riven pelare i en kledd vegg, viser treplanker og underliggende struktur. Veggen har en gulaktig tapet eller tekstur. En balk av treverk med eksponerte spiker, omgitt av gul tapet og panel. En kledd stolpe er delvis revet bort, eksponerer oppstøttingen.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.