Det avhenger av hvordan balkongplaten skal være lagt opp.
Er den bare lagt opp på én side mot bjelkelaget, kreves det at både det og balkongplaten støpes samtidig, slik at armeringen i overkant av balkongplaten kan trekkes inn i bjelkelagsplaten. Da oppnås en innspenning som følge av konsollmomentet, som omdannes fra trekk til trykk via kamene på armeringsjernet.
Konstruksjonen er imidlertid ikke å anbefale med hensyn til langvarig belastning, som forårsaker en varig og økende nedbøyning i forkanten av balkongplaten.
Du må også ta hensyn til kuldebroen som blir gjennom armeringsjernet, selv om du f.eks. med kork kan varmeisolere kanten på balkongplaten fra bjelkelagsplaten.
Er den lagt opp langs tre sider, kan balkongplaten betraktes som frittliggende, og eventuell kramp handler da mer om forankring mot glidning, slik at ikke balkongplaten glir av opplagene som følge av temperaturendringer m.m., enn kramp som skal ta opp et innspenningsmoment. Slike kramp kan i sin enkleste utforming bestå av et L-jern som bores fast i kanten på bjelkelagsplaten med ekspansjonsbolt, der balkongplaten hviler på nedre flens, som igjen er festet under med ekspansjonsbolt i balkongplaten. Hullene i den nedre flensen kan da være avlange for at platen skal kunne bevege seg under påvirkning av temperaturendringer m.m. Balkongplaten og bjelkelagsplaten kan da også støpes hver for seg.
____________________
Byggaren
