Hei!

Når man bygger en plate på mark, brukes det som regel isopor (vanlig celleplast).

Celleplast er egentlig EPS som skiller seg fra XPS som har en lukket cellestruktur og er mer motstandsdyktig og resistent mot fuktighet. XPS har også en bedre styrke.

XPS er imidlertid dyrere sammenlignet med EPS (celleplast).

Så ville jeg valgt en dampsperre mellom steinene (kapillærbrytende sjikt) og isolasjonen.
 
  • Bygge av betongplate med armeringsjern og isolasjon av EPS-cellplast på grusunderlag, omgitt av et gjerde.
Sist redigert:
Mikael_L
Fantes det noe spørsmål her?
Eller ville du bare meddele noen ting?

Jeg er enig i det du skriver om cellplasten.
Vanligst i villa-grunnmurer er dog EPS, antakelig på grunn av tilstrekkelig gode egenskaper og mye billigere.

Når det gjelder plast finnes det mange meninger. Noen ser den som en dampsperre, men vanligere er å anse den som en radon-sperre.
Og om plasten i så fall skal ligge på grusen eller mellom noen av cellplast-lagene er det jo også ulike meninger om.
Selv droppet jeg plast i vår grunn, men la ut en radonslange istedenfor. Da vi har en viss liten radonrisiko i grunnen her.


ps
Hva viser bildet for noe?
En fremtidig bro? (nja, med L-element ...)
 
Hei!

Vel, spørsmålet er egentlig hvordan man skal gjøre mellom markadam/grusen og isoleringen.
Ifølge meg skader det ikke å ha en folie der samt ha det damptett/vanntett der. Eller? Det skader i alle fall ikke.

Jeg vil si at plasten skal ligge på grusen, da kan isolasjonen ikke fuktes opp. At f.eks. byggfukt tørker ut nedover, går jo ikke. Grunnen er jo alltid fuktig.

Ellers kan isolasjonen delvis anses som beskyttelse mot fuktproblemer/fuktvandringer også.

Men noen mener f.eks. at folien brytes ned eller ikke holder osv.

Bildet tok jeg i Kållared ... tror det blir en lagerbygning. Hadde vært bra om det kapillærbrytende materialet var litt grovere...

Mvh
 
Sist redigert:
Det kapillærbrytende laget er det du ser på utsiden kantelementene. Den finere "flisen" er bare noen cm tykt og ligger under frigoliten for at man skal kunne få en plan overflate for frigoliten

Sent from my GT-I9100 using Byggahus
 
ser man for eksempel hos thermisol så skal det ikke være plast mellom isopor og grus. Skal det være radontett så legger man plast mellom to lag isopor i stedet.
 
Mats skrev:
titter man f.eks. hos thermisol så skal det ikke være plast mellom frigolit og grus.
Skal det være radontett så legger man plast mellom to lag frigolit istedenfor
Finnes det en forklaring til hvorfor man gjør slik?

Hva synes egentlig om at man som regel bruker EPS (istedet for XPS)?
 
Når man bruker plast skal man alltid være forsiktig. Man skal unngå å stenge inne fukt. Betong osv. skal kunne tørke ut osv.

Men å ha plast mellom grusen og isoleringen virker jo ikke å være noe problem ... eller?
 
Vekker spørsmålet om plast. Jeg har et 12 m2 stort rom (soverom) i bygg fra -44 som nå er uthult. Det er KNUSKTØRT overalt (litt blanding av stein i ulike størrelser i bunnen, jeg har ikke trengt å grave bort alt, ingen jord/leire synlig). Jeg har bare lagt på ca 4-5 cm 8/11 makadam utvasket for å jevne ut. Nå skal jeg isolere 250-270 mm i tre lag før vannbåren gulvvarme + armering støpt inn i ca 6-8 cm betong. På det kommer parkett (16 mm). Jeg har oppfattet at plasten legges på betongen, før ullpappen/skumgummien.

1) Mener dere at plasten skal ligge lenger ned?

Og,

2) angående EPS eller XPS, jeg tror jeg får tilstrekkelig isolasjonsverdi med EPS, og vil ikke belaste gulvet med annet enn sofa/seng. Er det da noen grunn i mitt tilfelle til å bruke XPS? Jeg har sett at en del XPS-plater (styrodur?) er faset for lettere å presse dem sammen. Det har jeg ikke sett med EPS. Er det en fordel som er verdt å betale 3 ganger mer for?

samt
3) Er det noen som har dårlig erfaring med Byggmax billige EPS-plater?

takknemlig for svar, tenkte handle nå på mandag.
:cool:
/U
 
Hei!

Vet ikke hva de andre synes, men fra min side er det følgende synspunkter:

1) Mitt synspunkt var at plasten skal ligge mellom det kapillærbrytende materialet og isolasjonen for å beskytte isolasjonen mot fuktopptak. I alle fall tenkte jeg at det ikke er feil om plasten ligger der.

2) XPS-plater har en annen cellestruktur. Er vant til at man bruker XPS i så fall, men kanskje fungerer også EPS. XPS har vanligvis også en høyere trykkfasthet.

3) Ville ikke si at Byggmax EPS-plater er dårlige. Derimot kan man ikke vurdere i ettertid (f.eks. etter 2 år) om en viss konstruksjon fungerer i praksis eller ikke. Hvis man har en plate på mark, vil man jo ikke nå til i ettertid og man kan ikke kontrollere om isolasjonen har sugd til seg fukt eller ikke.
 
Sist redigert:
  • Liker
dacolonel
  • Laddar…
Ewald,
tusen takk for den raske input-en. Jeg ringte LK-systems, hvis gulvvarmesystem min rørlegger skulle bruke. De sa at man legger plasten på det kapillærbrytende laget (i mitt tilfelle pukk). Deretter isolasjon over. Slik gjøres det i nybygg, og mitt tilfelle kan sidestilles med nybygg i denne henseende. (En annen sak er naturligvis om betongen allerede ligger og det mangler plast under, da bør man kanskje legge plast på betongen?). Jeg har også oppfattet at man aldri skal ha plast i to lag. Så, det får bli plast nedenunder. EPS anses for å være tilstrekkelig i mitt tilfelle.

Spørsmålet er imidlertid om sporede/fasede plater er verdt å betale ekstra for? Fins det EPS plater som er fasede? Ellers blir det kanskje en tur til Byggmax på mandag.

/U
 
@ dacolonet

Ingen årsak :).

Ofte må man være forsiktig med plast. Man kan også stenge inne fukt osv. om man bruker plast på feil sted.

Det er dog slik at bakken alltid er fuktig (100 % RF) og at uttørkningen derfor aldri skjer nedover.

XPS (ekstrudert styrencelleplast) har som sagt en lukket cellestruktur. Overflaten er ganske fukttett og materialet har liten dampgjennomtrengelighet.

Ja, om man bruker EPS (ekspandert styrencelleplast) er det vel ikke noe galt i å ha en folie på det kapillærbrytende laget.

Nei, EPS produseres av små polystyrenkuler som ved oppvarming med vanndamp ekspanderes hva jeg har for meg. Materialet består av luftfylte celler, har altså en åpen cellestruktur.

Det finnes en hel del gulvkonstruksjoner mot bakken avhengig av hvilke egenskaper som trengs. Betong som er tett mot trykkende vann (vanntett betong).
 
Sist redigert:
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.