Hallo!
Jeg sitter og tegner på vår terrasse. Den skal bli 6 * 3,90 meter. Jeg tenkte å legge et plastmo tak type JärboLite opal og ifølge beskrivelsen skal man ha 45*145 mm til takbærlag og 45*195 mm til takstoler. Vi bor i Södermanland, snøsone 1,5 - 2,0.
Problemet er at dimensjonen på takstolene blir for høy på mitt hus for å passe.
Hva tror dere om å gå ned til 45*170mm på takstolene?
Kommer det til å holde, eller må jeg redusere dybdemålet på terrassen?
Noen som har erfaring med dette taket?
Mvh Magnus
Jeg sitter og tegner på vår terrasse. Den skal bli 6 * 3,90 meter. Jeg tenkte å legge et plastmo tak type JärboLite opal og ifølge beskrivelsen skal man ha 45*145 mm til takbærlag og 45*195 mm til takstoler. Vi bor i Södermanland, snøsone 1,5 - 2,0.
Problemet er at dimensjonen på takstolene blir for høy på mitt hus for å passe.
Hva tror dere om å gå ned til 45*170mm på takstolene?
Kommer det til å holde, eller må jeg redusere dybdemålet på terrassen?
Noen som har erfaring med dette taket?
Mvh Magnus
Hei igjen!
Som sagt, det blir trangt å få dit takstoler på 45*195 da avstanden opp til takrennen er ca. 12 cm.
Går det an å bruke bygningsbeslag, typ gaffelbeslag, og henge takstolene i dem? Tenkte å feste bæringen i takfoten på huset.
Et alternativ er å sette takstolene mot husveggen under takutstikket, men da mister jeg høyde på platetaket.
Hvordan gjør jeg det???
Kom gjerne med forslag.
Se bilde over takkonstruksjonen over huset og helheten over huset med mål.
Som sagt, det blir trangt å få dit takstoler på 45*195 da avstanden opp til takrennen er ca. 12 cm.
Går det an å bruke bygningsbeslag, typ gaffelbeslag, og henge takstolene i dem? Tenkte å feste bæringen i takfoten på huset.
Et alternativ er å sette takstolene mot husveggen under takutstikket, men da mister jeg høyde på platetaket.
Hvordan gjør jeg det???
Kom gjerne med forslag.
Se bilde over takkonstruksjonen over huset og helheten over huset med mål.
Hei. du kan jo gå ned til 45X 145 om du legger litt fall i det, typ, integrerer det i det eksisterende hustaket. ser at du har valmet tak, med bra fall på, da kan du jo gjøre en pen overgang om du vil....
Jeg skulle tro at det blir et skikkelig trykk ellers mot ditt altantak om du legger taket lenger ned..... Det er litt mer jobb med å feste takbjelkene mot det eksisterende, men det er etter min mening verdt det...
Jeg skulle tro at det blir et skikkelig trykk ellers mot ditt altantak om du legger taket lenger ned..... Det er litt mer jobb med å feste takbjelkene mot det eksisterende, men det er etter min mening verdt det...
Hei!
Ja, alternativet å feste taket under er nok ikke et alternativ med en dybde på 3,90 på terrassen. Høyden blir så lav, hvis man skal ha et akseptabelt fall på taket, at man nok må krype inn på terrassen.
Ditt forslag om å feste takstolene til terrassen med husets høres bra ut, men hvordan går man fram?
(Jeg legger ved en skisse av terrassen slik vi ønsker den)
Ja, alternativet å feste taket under er nok ikke et alternativ med en dybde på 3,90 på terrassen. Høyden blir så lav, hvis man skal ha et akseptabelt fall på taket, at man nok må krype inn på terrassen.
Ditt forslag om å feste takstolene til terrassen med husets høres bra ut, men hvordan går man fram?
(Jeg legger ved en skisse av terrassen slik vi ønsker den)
Ja du kan gå ned i dimensjon om du legger takstolene tettere.
Ja du kan gå ned i dimensjon om du velger et virke med høyere bruddholdfasthet.
Men du kan også henge dem opp med et utskjæring i overkanten, slik at minst halve bjelken av de 195 i høyden blir igjen for å henge opp under eksisterende takstoler med et plj. på hver side og gjennomgående bolt (eller spikerplater og ankerspiker p.b.s.) i både eksisterende takstol og nye takstoler.
De nye bjelkene får ulik materialpåkjenning. De skal betraktes som fritt opplagte 2-støttebjelker med jevnt utbredt belastning (i dette tilfellet). Da er de utsatt for et bøyende moment som er størst på midten og resulterer i trykk i overkant og strekk i underkant. I endene er momentet null. Imellom det i fallende skala (parabel). Dimensjoneringen gjøres for maks bøyemoment (trekk- og trykkkrefter i materialet).
Ute i endene finnes derimot en skjærkraft som er halvparten av hva hver bjelke bærer langs hele sin lengde. Da oppstår en skjærkraft som klarer seg med mindre dimensjon enn et bøyende moment, forutsatt at støtten/opphenget klarer det og skjærkraften ikke kommer for langt 'ved siden av' opphenget (da innføres et nytt moment). Si maks 25 cm inn på tassen på eksisterende takstol.
Du har altså tre alternativer for å klare det. Det finnes flere, men disse er de enkleste.
______________
Byggaren
Ja du kan gå ned i dimensjon om du velger et virke med høyere bruddholdfasthet.
Men du kan også henge dem opp med et utskjæring i overkanten, slik at minst halve bjelken av de 195 i høyden blir igjen for å henge opp under eksisterende takstoler med et plj. på hver side og gjennomgående bolt (eller spikerplater og ankerspiker p.b.s.) i både eksisterende takstol og nye takstoler.
De nye bjelkene får ulik materialpåkjenning. De skal betraktes som fritt opplagte 2-støttebjelker med jevnt utbredt belastning (i dette tilfellet). Da er de utsatt for et bøyende moment som er størst på midten og resulterer i trykk i overkant og strekk i underkant. I endene er momentet null. Imellom det i fallende skala (parabel). Dimensjoneringen gjøres for maks bøyemoment (trekk- og trykkkrefter i materialet).
Ute i endene finnes derimot en skjærkraft som er halvparten av hva hver bjelke bærer langs hele sin lengde. Da oppstår en skjærkraft som klarer seg med mindre dimensjon enn et bøyende moment, forutsatt at støtten/opphenget klarer det og skjærkraften ikke kommer for langt 'ved siden av' opphenget (da innføres et nytt moment). Si maks 25 cm inn på tassen på eksisterende takstol.
Du har altså tre alternativer for å klare det. Det finnes flere, men disse er de enkleste.
______________
Byggaren
For å forenkle det litt gjør man omtrent slik.... Riv av taksteinen på en passende høyde, skjær opp i taksvallet..(Taktroet altså) ca. 3 bords høyde hele altanens lengde pluss til nærmeste takstol ekstra.... Legg der i det bortbrutte svallet.. en 45X 145, langs med alle aktuelle takstoler... Fest så de nye altantakets stoler i den.... Jeg hadde bygget dem løse på stedet, ikke ferdige.... Sett så om mulig noen forankringer i form av støtter under de nye bjelkene....
Alt dette kan høres komplisert ut, men det blir pent og sikkert for snø og vann i mange år framover...
Alt dette kan høres komplisert ut, men det blir pent og sikkert for snø og vann i mange år framover...
Ok! man får takke for svarene!
Nå fikk jeg litt å tenke på. Jeg er ingen snekkerproff så jeg må nok prøve å gjøre det så enkelt som mulig om ikke hele ferien i sommer skal ryke.
Leverandørens anbefalinger for plasttaket om å ha 45*195 til takstoler er basert på en c/c avstand på 990 til 1200 mm. Hvis jeg reduserer til c/c 60, burde jeg kunne gå ned i dimensjon, men hvor mye?
Finnes det noen enklere tabell for dimensjonering av tak?
Nå fikk jeg litt å tenke på. Jeg er ingen snekkerproff så jeg må nok prøve å gjøre det så enkelt som mulig om ikke hele ferien i sommer skal ryke.
Leverandørens anbefalinger for plasttaket om å ha 45*195 til takstoler er basert på en c/c avstand på 990 til 1200 mm. Hvis jeg reduserer til c/c 60, burde jeg kunne gå ned i dimensjon, men hvor mye?
Finnes det noen enklere tabell for dimensjonering av tak?
Hallo igjen!
Nå har jeg tenkt litt mer på forslagene deres og tror det enkleste er å henge takstolene i husets eksisterende takstoler som "Byggaren" foreslo. Å lage utskjæring på 195 bjelkene med halvparten gjør at det passer perfekt med de øvrige målene.
Jeg har innkledd takfot, og jeg forstår at jeg må rive bort en del innkledning for å komme til takstolene, men hvordan gjenoppretter man det på en pen måte etter monteringen av takstolene?
Finnes det noen som har gjort noe lignende så legg gjerne ut bilder av dette. Som sagt, jeg er amatør og trenger å få litt tips fra dere som kan dette! Og det finnes kanskje flere som har samme tanker...
Nå har jeg tenkt litt mer på forslagene deres og tror det enkleste er å henge takstolene i husets eksisterende takstoler som "Byggaren" foreslo. Å lage utskjæring på 195 bjelkene med halvparten gjør at det passer perfekt med de øvrige målene.
Jeg har innkledd takfot, og jeg forstår at jeg må rive bort en del innkledning for å komme til takstolene, men hvordan gjenoppretter man det på en pen måte etter monteringen av takstolene?
Finnes det noen som har gjort noe lignende så legg gjerne ut bilder av dette. Som sagt, jeg er amatør og trenger å få litt tips fra dere som kan dette!
Og det finnes kanskje flere som har samme tanker...lma skrev:
Spik en lektbit (22x45) på innsiden av takstolene og spik opp raftebordene i den. Du må sage ut i de eksisterende raftebordene etter behov for de nye takstolene. Ta derfor ned raftebordene hele og sett dem opp igjen etterpå med utsparing.
_______________
Byggaren
OK!
Så får det bli. Takk for hjelpen!!!
Hvilket er å foretrekke, feste takstoler med et plintjern på hver side og gjennomgående bolt (eller spikerplater og ankerspik p.b.s.) i både bef. takstol og nye takstoler?
Er ankarskrue bedre enn ankerspik?
Så får det bli. Takk for hjelpen!!!
Hvilket er å foretrekke, feste takstoler med et plintjern på hver side og gjennomgående bolt (eller spikerplater og ankerspik p.b.s.) i både bef. takstol og nye takstoler?
Er ankarskrue bedre enn ankerspik?
lma skrev:
Hvis du lager hullet for gjennomgående bolt så høyt opp på tappen under undertakspanelet og tilsvarende langt ned i underkant på de nye bjelkene som du kan, har du maksimal styrke. Risikoen for avskjæring og knusing i treverket er da minst siden du får mest treverk igjen på den måten. Det handler om en ren tverrkraft med et plj (platjern) p.b.s. Boltstørrelse helst M10 eller M12.
Spikerplate med forborede hull og ankerspiker sprer lasten/tverrkraften fra flere mindre spikre med mindre anleggsflate i en enskjærlig forbindelse i.s.f. en bolt med større anleggsflate og toskjærlig forbindelse. Det gir bolten en fordel med toskjærligheten siden det blir symmetrisk last. Teoretisk kan derfor en ankerspiker trekkes ut hvis lasten per skjær/spiker blir for stor siden den blir eksentrisk, men spikrer man med ankerspiker for den lasten som skal tas hånd om er den risikoen meget marginal.
Ankermutter (som skrues inn, ikke slås inn med amerikansk skrujern=hammeren) er alltid bedre enn ankerspiker fordi ingen knusing av fibrene i treverket da skjer som ved islagning av ankerspiker.
____________________
Byggaren
Det er alltid trevirket som er det svakere leddet i kjeden når det gjelder forband. Spiker og skrue, bolt, osv. har større seighet og holdfasthet. Derfor ikke dimensjonerende på den måten som trevirket blir der trykkpåkjennelser av tverrkraft blir dimensjonerende. Det er blant annet derfor man spikrer flere spiker for å spre ut trykket. Ikke fordi spikeren i seg selv er det svake leddet.lma skrev:Takk for mange kloke og utførlige svar!
Jeg kjører med M12 og flatjern.
Du tror at en M12-bolt oppe & nede skal klare lasten, setter man flere så svekkes vel trevirkets holdfasthet antar jeg.
Om vi antar at dine takstoler er 4,5 cm tykke fås: 1,2 x 4,5 = 5,4 cm^2 ettersom en M12 bolt har anleggsflaten = diameteren 12 mm. Stål tåler i trykk bortimot 1470 kp/cm^2 i normaltilfellet. Men tre klarer ikke mer enn cirka 20 kp/cm^2 (avhengig av trevirkekvalitet) på tvers av fibrene. Da kan M12-en teoretisk bære 1,2x4,5x20=108 kp, hvilket utgjør halvparten av den last du har på en bjelke. Har du større last må du altså øke anleggsflaten ved å ta flere bolter (eller grovere). Bare sørg for at de helst havner over midten i takstolstassen og ikke sentrisk under hverandre.
Nå bærer en M12 langt mer enn 108 kp. (Verdien på tillatt påkjennelse i trevirket, på tvers av fibrene, er hentet fra byggnormen som gjaldt fra 1980 til 1992, som kanskje er i nærheten av det tiår huset er bygget?) Med hensyn til at de verdier som angis i dagens byggnormer skal reduseres med ulike partialkoeffisienter til en tillatt påkjennelse, duger det som retningslinje. Man får dessuten forhøye 1980 års norm med faktoren 1,4 for eksepsjonell belastning, dvs. om det skulle bli drivsnø på taket eller samvirkende snø-/vindlast.
____________________
Byggaren