Hei alle kunnskapsrike hjelpsomme skribenter!
Vi kjøpte for ca 1 år siden et på innsiden helt nylig totalrenovert 1,5-plans hus bygd 1973 med plate på mark. Fasaden består av malt murstein og tre. Originaltak av eternitt.
Huset ble besiktiget okulært av to besiktigelsesmenn før kjøpet, selgerens og vår. Syllene er byttet av tidligere eier vet vi, og selgeren som vi kjøpte huset av rev dessuten opp førsteetasje-gulvet, renset platen fra alt organisk materiale og inspiserte da syllene. Vi ble informert ved kjøpet skriftlig at syllene således var byttet og at ingen dårlig lukt forekommer i huset. For det lukter i huset, utenfor huset og våre klær og øvrige tekstiler har blitt luktsmittet. Denne lukten var med sikkerhet ikke ved visningene eller ved besiktigelsen å oppdage! Vi er forferdet!
Av vår velrenommerte besiktigelsesmann ble vi informert om at plate på mark med trykkimpregnerte syller er en risikokonstruksjon i disse typer hus men samtidig ble vi jo forsikret om at nettopp dette var utbedret på beste måte. Ingen annen risikokonstruksjon ble påpekt. Vi gikk derfor glade og uten bekymring videre med kjøpet.
Har nå installert både tilluft og mekanisk avtrekk ifølge kunstens regler uten forbedring.
I vår leting etter luktens kilde har vi oppdaget at fasadens tre består av trykkimpregnert virke!
Vi har nå engasjert en ny besiktigelsesmann som skal spore luktens kilde, men han virker splittet. Er det syllene som lukter likevel som ikke er byttet i tilstrekkelig grad? Er det fasaden? Kanskje undertaket på taket? Vi kommer liksom ikke videre.
Takknemlig for alle råd og tips!
Vi kjøpte for ca 1 år siden et på innsiden helt nylig totalrenovert 1,5-plans hus bygd 1973 med plate på mark. Fasaden består av malt murstein og tre. Originaltak av eternitt.
Huset ble besiktiget okulært av to besiktigelsesmenn før kjøpet, selgerens og vår. Syllene er byttet av tidligere eier vet vi, og selgeren som vi kjøpte huset av rev dessuten opp førsteetasje-gulvet, renset platen fra alt organisk materiale og inspiserte da syllene. Vi ble informert ved kjøpet skriftlig at syllene således var byttet og at ingen dårlig lukt forekommer i huset. For det lukter i huset, utenfor huset og våre klær og øvrige tekstiler har blitt luktsmittet. Denne lukten var med sikkerhet ikke ved visningene eller ved besiktigelsen å oppdage! Vi er forferdet!
Av vår velrenommerte besiktigelsesmann ble vi informert om at plate på mark med trykkimpregnerte syller er en risikokonstruksjon i disse typer hus men samtidig ble vi jo forsikret om at nettopp dette var utbedret på beste måte. Ingen annen risikokonstruksjon ble påpekt. Vi gikk derfor glade og uten bekymring videre med kjøpet.
Har nå installert både tilluft og mekanisk avtrekk ifølge kunstens regler uten forbedring.
I vår leting etter luktens kilde har vi oppdaget at fasadens tre består av trykkimpregnert virke!
Vi har nå engasjert en ny besiktigelsesmann som skal spore luktens kilde, men han virker splittet. Er det syllene som lukter likevel som ikke er byttet i tilstrekkelig grad? Er det fasaden? Kanskje undertaket på taket? Vi kommer liksom ikke videre.
Takknemlig for alle råd og tips!
Sist redigert:
Om det lukter gammel hytte og ikke kjemisk er det kanskje noe annet enn syll eller både og. Var det mangel på ventilasjon da dere flyttet inn? Hadde megleren sørget for å renovere alle overflater? Vegger, gulv og himling? Jeg tror ikke ytterpanelet er skurken i dramaet.
B boohoo skrev:
B boohoo skrev:
Takk for svar! Utenfra og inn er det plastmaling, trykket panel, luftspalte, asfaboard, ytterkonstruksjon med isolasjon, dampsperre og deretter gips. Det lukter mest i sørvendt retning utenfra og innendørs i alle rom. Også i overetasjen.
Moderator
· Stockholm
· 56 280 innlegg
Trist.
Ytterpanelet høres ut som en usannsynlig kandidat. Det er jo litt som om en trykkimpregnert treterrasse ute skulle gi lukt innendørs.
Jeg tolker det som at den tidligere eieren har gjort en spekulasjonsrenovering? Alltid risikabelt å kjøpe. Risikoen er stor for at renoveringen er gjort på billigst mulig måte uten interesse for resultatet.
Jeg ville nok startet med å åpne inspeksjonshull, for å kontrollere at bjelkene virkelig er byttet, og hvordan de er byttet. Problemet med bjelker på 70-tallshus er egentlig to, eller tre.
På begynnelsen av 70-tallet (eller slutten av 60-tallet) begynte man å støpe inn bjelkene i betongplaten. Det var en rasjonell måte å forankre huset i betongplaten. Problemet var at OM betongplaten blir fuktig (og det blir betongplater med den konstruksjonen man hadde på den tiden, problem 1), da suger det innebygde treverket opp fukt. Tre i kontakt med en betonggrunn skal alltid beskyttes fra betongen med f.eks. tjærepapp mellom. De innebygde bjelkene er alltid bare innebygd uten noen beskyttelse.
Dette var da problem nummer to. Bjelkene blir fuktige i de fleste hus fra denne tiden. De råtner, fukt vandrer videre opp i veggen, man får muggproblemer.
På midten av 70-tallet innså man at dette ikke går, noe må gjøres. Da velger man å bruke "moderne materialer" for å løse problemet. Man begynner å støpe inn trykkimpregnerte bjelker. De skal tåle å bli fuktige. Det løser jo en del av problemet, men det ble fortsatt en fuktvandring opp i veggene (gjelder bare en del av husene med ekstra fuktig grunn). Muggproblemene fortsatte.
Men så etter noen år, så viste det seg et nytt problem. Trykkimpregnert virke begynner å lukte vondt hvis det blir utsatt for fukt over lang tid, det er en kjemisk reaksjon med impregneringsmiddelet. Dette er da problem nr. 3.
Det er fullt mulig at huset var muggbeskadiget ved kjøpet, men at man midlertidig har utbedret med en ozonbehandling. Men det er også mulig at man gjort noe (i god tro) under renoveringen som på en eller annen måte har økt fuktproblemet.
Du vil trenge fukteksperter som ser på problemet. Når du så vet hva som er problemet, kan man vurdere å utrede om dette kan være en skjult feil, så dere kan få erstatning fra selgeren. Det er nok en viss oppoverbakke, for dette er en risikokonstruksjon, hvilket øker kravet til undersøkelsesplikt.
Det primære problemet med i stort sett alle hus som ble bygget på 70-tallet er den konstruksjonen med betongplate på mark som man da brukte. Den skal ikke forveksles med dagens plater på mark, som støpes på 30 cm styrofoam. Datidens plater var uisolert eller feilaktig isolert på undersiden, den hovedsakelige isoleringen lå på oversiden av betongen. Derfor er betongen kald. Og vanndamp som fordamper nede i bakken vil kondensere på undersiden av betongen, og suges deretter oppover i betongen.
Dette forsterkes av at man i mange tilfeller fusket noe voldsomt ved byggingen. Da jeg gikk på videregående på 70-tallet, ble det bygget 200 "serie-villaer" i nærheten på åkermark. Man jevnet til matjorden, la ut ca 5 cm makadam som ble trykket ned i jorden, uten fiberduk. Og støpte betongplaten på det. Marken var vannsjuk. De hadde året før bygget ut videregående skole, vi så når man pelte, en 6 m betongpæl bare ble satt på marken og sank av sin egen tyngde med et dundrende "plofff", neste pæl sank ikke før de la på hammeren på den uten å slå. Først når de var oppe i 5 eller 6 pæler begynte maskinen å jobbe litt. Pælemaskinen stod på en flåte i leiren, ellers sank den. Villaene ble bygget ca 200 m fra det spektakkelet.
Ytterpanelet høres ut som en usannsynlig kandidat. Det er jo litt som om en trykkimpregnert treterrasse ute skulle gi lukt innendørs.
Jeg tolker det som at den tidligere eieren har gjort en spekulasjonsrenovering? Alltid risikabelt å kjøpe. Risikoen er stor for at renoveringen er gjort på billigst mulig måte uten interesse for resultatet.
Jeg ville nok startet med å åpne inspeksjonshull, for å kontrollere at bjelkene virkelig er byttet, og hvordan de er byttet. Problemet med bjelker på 70-tallshus er egentlig to, eller tre.
På begynnelsen av 70-tallet (eller slutten av 60-tallet) begynte man å støpe inn bjelkene i betongplaten. Det var en rasjonell måte å forankre huset i betongplaten. Problemet var at OM betongplaten blir fuktig (og det blir betongplater med den konstruksjonen man hadde på den tiden, problem 1), da suger det innebygde treverket opp fukt. Tre i kontakt med en betonggrunn skal alltid beskyttes fra betongen med f.eks. tjærepapp mellom. De innebygde bjelkene er alltid bare innebygd uten noen beskyttelse.
Dette var da problem nummer to. Bjelkene blir fuktige i de fleste hus fra denne tiden. De råtner, fukt vandrer videre opp i veggen, man får muggproblemer.
På midten av 70-tallet innså man at dette ikke går, noe må gjøres. Da velger man å bruke "moderne materialer" for å løse problemet. Man begynner å støpe inn trykkimpregnerte bjelker. De skal tåle å bli fuktige. Det løser jo en del av problemet, men det ble fortsatt en fuktvandring opp i veggene (gjelder bare en del av husene med ekstra fuktig grunn). Muggproblemene fortsatte.
Men så etter noen år, så viste det seg et nytt problem. Trykkimpregnert virke begynner å lukte vondt hvis det blir utsatt for fukt over lang tid, det er en kjemisk reaksjon med impregneringsmiddelet. Dette er da problem nr. 3.
Det er fullt mulig at huset var muggbeskadiget ved kjøpet, men at man midlertidig har utbedret med en ozonbehandling. Men det er også mulig at man gjort noe (i god tro) under renoveringen som på en eller annen måte har økt fuktproblemet.
Du vil trenge fukteksperter som ser på problemet. Når du så vet hva som er problemet, kan man vurdere å utrede om dette kan være en skjult feil, så dere kan få erstatning fra selgeren. Det er nok en viss oppoverbakke, for dette er en risikokonstruksjon, hvilket øker kravet til undersøkelsesplikt.
Det primære problemet med i stort sett alle hus som ble bygget på 70-tallet er den konstruksjonen med betongplate på mark som man da brukte. Den skal ikke forveksles med dagens plater på mark, som støpes på 30 cm styrofoam. Datidens plater var uisolert eller feilaktig isolert på undersiden, den hovedsakelige isoleringen lå på oversiden av betongen. Derfor er betongen kald. Og vanndamp som fordamper nede i bakken vil kondensere på undersiden av betongen, og suges deretter oppover i betongen.
Dette forsterkes av at man i mange tilfeller fusket noe voldsomt ved byggingen. Da jeg gikk på videregående på 70-tallet, ble det bygget 200 "serie-villaer" i nærheten på åkermark. Man jevnet til matjorden, la ut ca 5 cm makadam som ble trykket ned i jorden, uten fiberduk. Og støpte betongplaten på det. Marken var vannsjuk. De hadde året før bygget ut videregående skole, vi så når man pelte, en 6 m betongpæl bare ble satt på marken og sank av sin egen tyngde med et dundrende "plofff", neste pæl sank ikke før de la på hammeren på den uten å slå. Først når de var oppe i 5 eller 6 pæler begynte maskinen å jobbe litt. Pælemaskinen stod på en flåte i leiren, ellers sank den. Villaene ble bygget ca 200 m fra det spektakkelet.
Takk Hempularen for svar med utførlig beskrivelse. Syllarna skal jo være byttet av tidligere eier tidlig på 2000-tallet som senest og den familien renoverte for egen del og brydde seg om huset. Vi blir derfor forvirret, kan det lukte så fra den delen av konstruksjonen likevel?
Et passivt ventilert gulv risikerer å presse ut fukt mot ytterveggene. Har dere ventilerte sokler?
Står skillevegger direkte på platen eller har man lagt syllisolering også der?
Jeg ville lete etter ev lukt/fukt i ytterhjørner bak ev gulvlist. Fremfor alt hvis dere har noe tapet som går ned bak listene.
Står skillevegger direkte på platen eller har man lagt syllisolering også der?
Jeg ville lete etter ev lukt/fukt i ytterhjørner bak ev gulvlist. Fremfor alt hvis dere har noe tapet som går ned bak listene.
Om syllen er byttet og platen er renset fra eventuelle innstøpte lektere så ligger min gjetning på at asfaboarden og isolasjonen har blitt luktsmittet.
Den fremste synderen er da nok asfaboarden, og når du skriver at sørveggen er verst så bør det være fordi varmen frigjør lukten.
For å være sikker bør man åpne en bit av veggen og ta ut en bit board og stoppe i en plastpose og deretter dra fra hjemmet så luktesansen nullstilles og deretter lukte på boarden for å se om den lukter.
Dere har også byttet til mekanisk ventilasjon, hvor balansert er strømmen? Et stort undertrykk i huset vil trekke luft fra alle ulike sprekker i huset, så da finnes risikoen at det kommer luft med lukt gjennom sprekker i veggene.
Den fremste synderen er da nok asfaboarden, og når du skriver at sørveggen er verst så bør det være fordi varmen frigjør lukten.
For å være sikker bør man åpne en bit av veggen og ta ut en bit board og stoppe i en plastpose og deretter dra fra hjemmet så luktesansen nullstilles og deretter lukte på boarden for å se om den lukter.
Dere har også byttet til mekanisk ventilasjon, hvor balansert er strømmen? Et stort undertrykk i huset vil trekke luft fra alle ulike sprekker i huset, så da finnes risikoen at det kommer luft med lukt gjennom sprekker i veggene.