Jeg klør meg i hodet over konstruksjonen av bæreveggen på vår overetasje. Jeg pleier å lese de fleste "er denne veggen bærende"-trådene da jeg synes bygningskonstruksjon er interessant. Men har nå et eget spørsmål som jeg håper dere med mer erfaring kan bistå med.
Huset i spørsmål er fra 1945. CC-avstand mellom takstolene er ca. 900 mm, noe som virker tettere enn hva jeg har forstått. Typen av konstruksjon kan dere se nedenfor. Vinden er kaldloft, så ingen overetasje. Vinden vil forbli kaldloft/bod. Huset ligger i Sthlm så snølast 2, taket er av tegl og vil forbli slik. Ikke flatt, men veldig lav helling.
De eneste tegningene som de tidligere eierne (familien som bygde huset) samt kommunen har er det dere ser her i innlegget.
Til mitt spørsmål:
Om man utgår fra Opprinnelig tegning ("I henhold til tegning"). Vi hadde tenkt å fjerne veggen mellom "Soverom og stue" samt veggen fra entré inn til "Soverom og stue" i henhold til "ny planløsning".
Veggen fra entré inn til soverom og stue har hatt to dørkarmer fra før. Hele åpningen fra trapp til murpipe er ca. 2,3 m. Jeg har markert det som jeg tolker som bæreveggen i grønt.
Avstivingen i åpningen mellom trapp og murpipe føles veldig svak, jeg har ikke målt dimensjoner nøyaktig ennå. Men bærebjelken ser ut til å være ca. 50x120-140 mm. I midten av bjelken, mellom dørkarmene står en stolpe, ca. 50x120-140 mm. Bærebjelken hviler på sidepilarer av samme dimensjon. Dette må vel være en del av bæreveggen og da bærende, føles ikke dette svakt?
Som en parantes kan jeg nevne at vi også tenker å åpne et vindu (2 m bredt) i ytterveggen rett overfor ytterdøren og da foreslår Svenskträ's byggeveiledninger (med samme data som ovenfor samt tillegg av 4 m til bærevegg (bæreveggen i midten av huset som er ca. 8 m i den retningen)) overligger på 90x225 og sidepilarer på 90x90. Avstivingen for vinduet føles jo mer robust enn avstivingen i entreen. Jeg hadde tenkt å bruke samme dimensjoner for avstivning mellom trapp og murpipe. Yttervegger og bærevegger tar vel like store laster? Tanker om denne avstivingen?
Veggen som delte av soverom og stue var også åpnet tidligere. Ikke helt opp til taket og ca. 1 m var igjen i hver ende (yttervegg og vegg mot entré) i henhold til tegning. Denne veggen var kraftigere bygget: 13mm gips / 13 mm Tretex / Spontet 50 mm massiv spontveg / 22 mm liggende sutak / 13 mm tretex / 13 mm gips. Nå er det jo bare den spontede 50 mm veggen som kan ta eventuelle laster fra taket, men likevel. Men denne veggen kan jo ikke være bærende da den løper langs med en takstol (om det i det hele tatt, vet ikke om en takstol går direkte ovenfor. Alle innervegger ser ut til å være bygget slik, derfor ble jeg litt sjokkert da den veggen jeg trodde skulle være vel dimensjonert virket litt svak.
Her kan dere se et dårlig bilde, tar bedre i dag. OBS, jeg har latt en stender sitte igjen under bærebjelken, så den ser høyere ut enn den er. Jeg slo opp en midlertidig støtte under takstolen før jeg dro hjem.
Om det jeg har stått siden 1945, hvorfor tror du den er for svak?
Tenkte det samme, det har jo fungert siden 45. Men p.g.a. av at vi skal ta bort åpningen samt installere et vindu foran de samme takstolene så vil jo lastfordelingen endres og da tenkte jeg at om den opprinnelige konstruksjonen var for svak, eller om jeg har misforstått husets konstruksjon så vil jeg vite det nå
Takstolene er ikke selvbærende. Tvert imot så legger de en betydelig del av taklastene på hjertet. Huset har en plankestamme, hvor i hvert fall innerveggene består av spontet 2 tommers planke. Gjennom spontingen (og mange grove skråspikede spikre) får man en platevirkning. Spontingen stiver dessuten planken i den slappe retningen, slik at de tåler ganske mye last. Å avveksle hjertet ved hallåpningen på 2,3 m bør ikke innebære noe større problem. Ellers anbefaler jeg alltid å tenke gjennom planløsningen først, og se om det finnes alternativer som krever mindre inngrep.
Tenk på at tverrsnittsmålene opprinnelig er i tommer. Det kan øke forståelsen. c/c mål måler man fra senter til senter. Da man begynte å bruke seg av regelstammer rundt 1950, ble det nødvendig med en viss målstandardisering, for at isolasjon og gipsplater mm skulle passe. Da ble den vanlige takstolsavstanden 1200 mm, hvilket tidligere hadde vært ansett som altfor stort.
Takstolene er ikke selvbærende. Tvert imot så legger de en betydelig del av taklastene på hjertemuren. Huset har en plankestamme, der i alle fall innerveggene består av spontet 2 tommers planker. Gjennom spontingen (og mange grove skråspikrede spiker) får man en platevirkning. Spontingen avstiver dessuten plankene i den svake retningen så de tåler ganske mye last. Å avveksle hjertemuren ved hallåpningen på 2,3 m bør ikke innebære noe større problem. Ellers anbefaler jeg alltid å tenke gjennom planløsningen først, og se om det finnes alternativer som krever mindre inngrep.
Tenk på at tverrsnittmålene opprinnelig er i tommer. Det kan øke forståelsen. c/c mål måler man fra sentrum til sentrum. Når man begynte å bruke reisverk omkring 1950 ble det nødvendig med en viss målestandardisering, for at isolasjon og gipsplater mm skulle passe. Da ble den vanlige takstolsavstanden 1200 mm, hvilket tidligere hadde blitt ansett som altfor stort.
Takk for svaret Justus, det forklarer og tydeliggjør en hel del.
Har du noen tanker om min tenkte avveksling med 90x90 søyler og 90x225 overligger?
For å regne på det trengs en målsatt tegning av seksjonen samt opplysning om snøsonen. 90x225 ligger i alle fall i riktig område, mer våger jeg ikke å si. 90x90 søyler holder, det kan jeg si sikkert.
For å regne på det trengs en målsatte sektion samt opplysning om snøsone. 90x225 ligger i hvert fall i riktig område, mer tør jeg ikke si. 90x90 stolpe er tilstrekkelig, det kan jeg si sikkert.
Takk, jeg samler all informasjon jeg har og kommer tilbake senere i kveld.
For å regne på det trengs en måling av seksjonen samt opplysninger om snøsone. 90x225 ligger i alle fall i rett område, mer tør jeg ikke si. 90x90 pilarer holder, det kan jeg si sikkert.
Hei igjen.
Jeg har forsøkt å måle opp hvordan det ser ut da tegninger mangler. Jeg har forsøkt å få med alt på en tegning. Om noe mangler så si ifra. Håper da kan verifisere eller avkrefte dimensjoneringen på åpningen mellom trapp og ildsted.
Viktor.J skrev:
Hva jeg har klart å lese meg til er at ikke denne typen av takstolkonstruksjon er selvbærende. Blir gjerne motbevist
