Hei, jeg jobber med et prosjekt der jeg skal åpne hull i en yttervegg og veksle om tre takstoler til en limtrebjelke 90x315 som står på to limtrestolper 90x90. Tanken er at limtrebjelkens underside havner i samme høyde som takstolenes underside, takstolenes "takfotsutstikk" kappes og takstolene festes i bjelken "fra siden" ved hjelp av bjelkesko og et par solide treskruer gjennom bjelken inn i takstolens endeved. Bjelken bærer ikke noe annet enn de tre takstolene og sin egen vekt.

Nå til mitt spørsmål: For å lette senere momenter i prosjektet ønsker jeg å redusere høyden på det ene hjørnet av bjelken (med ca. 30 gr vinkel som den røde linjen i skissen). Har den delen noen bærende funksjon? Hvor mye (om noe) kan man kappe uten å påvirke bjelkens funksjon?
 
  • Skisse av limtrebjelke, to limtresøyler og en skråstrek for å indikere ønsket kuttvinkel på bjelkens hjørne.
L Laban skrev:
Hei, jeg holder på med et prosjekt der jeg skal åpne hull i en yttervegg og veksle av tre takstoler til en limtredrager 90x315 som står på to limtresøyler 90x90. Tanken er at limtredragerens underside havner i samme høyde som takstolenes underside, takstolenes "takfotsutstikk" kappes og takstolene festes i drageren "fra siden" ved hjelp av balksko og et par solide treskruer gjennom drageren inn i takstolens endetre. Drageren bærer ikke noe annet enn de tre takstolene og sin egen vekt.

Nå til mitt spørsmål: For å lette senere momenter i prosjektet skulle jeg ønske å redusere høyden på det ene hjørnet av drageren (med ca 30 gr vinkel som den røde linjen i skissen). Har den delen noen bærende funksjon? Hvor mye (om noe) kan man kappe uten å påvirke dragerens funksjon?
Jeg hadde vært mer bekymret for at takstolene "henger" i siden på drageren, kommer det ingen belastning på disse 3 takstolene så er det jo greit.

Angående dragerens funksjon har jeg ingen anelse :P
 
Det er jo umulig å svare på spørsmålet uten å se på beregningene av bjelken. Takstolene må festes med beslag, du kan ikke dra feste dem med skruer i endeveden.
 
Slik ser overslagsberegningen for bjelken ut. Jeg forstår at det ikke går an å regne nøyaktig på dette, men jeg var mer interessert i å få en teoretisk idé om det øvre hjørnet har noen funksjon basert på hvordan kreftene fordeles i bjelken, kanskje noen kyndige her kan kommentere rent generelt. Jeg kommer ikke til å gjøre noe "in real life" uten å ha sjekket løsningene med en konstruktør.
 
  • 3D-modell av et hus med spesifikasjoner for bjelker, taklast, åpningsmål og takvinkel. Tekniske data inkludert materialvalg og bruksgrad.
Du skriver at bjelken bare skal bære seg selv og takstolene.

Er det bare som pynt?
Ellers burde det vel komme til ytterligere last?
 
Opplagene og balkens midt er normalt de sensitive partiene hos en bjelke. Bjelkens evne til å tåle tverrkrefter, som opptrer ved opplagene, er avhengig av dens tverrsnittsareal. 90x315 tåler en tverrkraft på ca 36 kN, 90x180 ca 21 kN. Hvor mye du kan skjære av bjelken avhenger således av hvor store laster den skal tåle totalt.
 
  • Liker
Nicklas Karlsson og 1 annen
  • Laddar…
L Laban skrev:
Jeg forstår at det ikke går å regne nøyaktig på dette
Tvert imot, det går absolutt å regne nøyaktig på dette.
 
  • Liker
kest
  • Laddar…
P Pappa1986 skrev:
Jeg hadde vært mer bekymret for at takstolene "henger" på siden av bjelken, kommer det ingen belastning på disse 3 takstolene så er det jo greit.

Angående bjelkens funksjon har jeg ingen anelse :p
Mja, jeg vet ikke. Når jeg sier "henger" så mener jeg at takstolen (rød på nedenstående bilde) ikke står på bjelken (svart på nedenstående bilde) men er festet i den fra siden. For dette forstår jeg at det må til passende beslag, typ solid bjelkesko, kanskje til og med noen type hengeslynge.
 
  • Takstolkonstruksjon med røde takstoler festet sidelengs til en svart bjelke, som viser bruk av beslag for hengende montering.
Dowser4711 Dowser4711 skrev:
Du skriver at bjelken bare skal bære seg selv og takstolene.

Er det kun som pynt?
Hvis ikke, burde det vel være ytterligere last?
Beklager om jeg var uklar, jeg mener at takstolene bare bærer seg selv og det som de for øyeblikket bærer, altså en del av husets tak og det som kan havne på taket ved snø.
 
W witten skrev:
Tvert imot, det går absolutt å regne eksakt på dette.
Selvfølgelig vil det være mulig å regne eksakt på det, men det jeg mente er at jeg for øyeblikket ikke har de eksakte målene hvor på bjelken sperrene vil havne.
 
  • Liker
witten
  • Laddar…
Beklager misforsto
 
  • Liker
Laban
  • Laddar…
Jeg har ikke regnet i det hele tatt. Men intuitivt burde ikke det hjørnet påvirke styrken i det hele tatt.
 
  • Liker
Leif i Skåne
  • Laddar…
L Laban skrev:
Hei ...
Nå til mitt spørsmål: For å lette senere trinn i prosjektet, skulle jeg ønske å redusere høyden på det ene hjørnet av bjelken (med ca 30 gr vinkel som den røde linjen i skissen). Har den delen noen bærende funksjon? Hvor mye (om noe) kan man kappe uten å påvirke bjelkens funksjon?
Som Justus sier, trengs det en viss tverrsnittsareal i bjelkens gods i oppleggspunktet for å klare skjærkreftene. Teoretisk sett kunne man vel kompensere den tverrsnittsareal som sages bort ved å tilføre materiale på sidene og gjøre bjelken bredere ved opplegget, da ville også trykket på oppleggsområdet avta.
 
  • Liker
justusandersson
  • Laddar…
J justusandersson skrev:
Opplagene og bjelkens midt er normalt de sensitive partiene hos en bjelke. Bjelkens evne til å tåle skjærkrefter, som opptrer ved opplagene, er avhengig av dens tverrsnittsareal. 90x315 tåler en skjærkraft på ca 36 kN, 90x180 ca 21 kN. Hvor mye du kan skjære av bjelken avhenger dermed av hvor store laster den skal tåle totalt.
OK. Kan man sammenligne skjærkraften med opplagsreaksjonen i beregningseksemplet fra byggbeskrivningar.se ovenfor i tråden? Der står opplagsreaksjon ca. 15 kN, så hvis man kan sammenligne den tallene med skjærkraften burde man kunne skjære bort kanskje halve bjelkens høyde?
 
D Daniel 109 skrev:
Jeg har ikke regnet i det hele tatt. Men intuitivt burde ikke det hjørnet påvirke styrken i det hele tatt.
Nei, min intuisjon gikk også i den retningen, men jeg har lært meg at intuisjon ikke alltid fungerer så bra. I akkurat dette tilfellet vil jeg virkelig ha en så svak bjelke som mulig med så mye kappet hjørne som mulig. Når jeg bruker min intuisjon, ender det oftest med at jeg overdimensjonerer.
 
  • Liker
Leif i Skåne
  • Laddar…
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.