Jeg ønsker å ta ned en vegg mellom vårt kjøkken og vår spisestue og tenkte å sjekke om dere som er kyndige kan se fra tegningene om denne veggen er bærende. Jeg har vanskelig for å tro at den skulle være det, men har ikke så mye kunnskap innen området. Den ser ut til å bestå av slaggstein er min gjetning. Når jeg borer i den er den veldig porøs og det kommer ut et svart pulver fra kjernen av veggen.
Det første bildet viser plantegningen med den veggen jeg vil ta ned markert. Det andre bildet gjetter jeg viser den bærende konstruksjonen og der synes ikke nevnte vegg, men jeg har markert hvor den finnes.
Jeg skulle gjerne hatt ned en vegg mellom vårt kjøkken og vår spisestue og tenkte å sjekke om dere som er kyndige kan utlese av tegningene om denne veggen er bærende. Jeg har vanskelig for å se at den skulle være det, men har ikke så mye kunnskap innen området. Den ser ut til å bestå av slaggstein er min gjetning. Når jeg borer i den er den veldig porøs og det kommer ut et svart pulver fra kjernen av veggen.
Første bilde viser plantegningen med den veggen jeg vil ta ned markert. Andre bilde gjetter jeg viser den bærende konstruksjonen og der sees ikke nevnte vegg, men jeg har markert hvor den finnes.
Kan dere utlese det?
Mest sannsynlig er det ytterveggene samt hjertet veggen i midten som er bærende vil jeg si ut ifra de der tegningene.
Takk for svar! Jeg så nå at det står på tegningen at det skal være "1stens 9' tegl" i bærende innervegger, noe som vel tyder på at vegger uten tegl ikke er bærende.
Det ser ut til å være toveis betongplater, dvs slike som har sine opplegg på alle fire sider og dermed også armering i begge retninger. Så litt vanskelig å snakke om "hjertvegg" i dette tilfellet, for også de tverrvegger som er med på k-tegningen er bærende, pluss at de tverravstiver de langsgående fasade- og midtveggene.
Derimot er ikke den veggen du vil rive bærende - den står oppå en av disse platene. Visst kan det ha skjedd en liten krypning/nedbøyning i betongdekkene som har gjort at de i praksis har lagt litt av sin vekt på en slik vegg, men huset raser ikke sammen om du river den
Åh, takk for at du tok en titt på tegningene og takk for utførlig svar! Jeg kan så lite om huskonstruksjon at jeg kommer til å måtte google noen av begrepene, men det føles håpefullt å kunne bli kvitt veggen 😊
Åh, takk for at du tok deg tid til å se på tegningene og takk for utførlig svar! Jeg kan så lite om huskonstruksjon at jeg kommer til å måtte google noen av begrepene, men det føles håpefullt å kunne bli kvitt veggen 😊
Ingen årsak, det tok ikke mange sekunder - konstruktørens tegning er glasklar.
Vil du slippe å google så si ifra hvilke begreper som krever forklaring, lett å bli fanget i fagspråk selv om jeg prøver å unngå det.
Legg merke til at veggen mellom deres "dagligrum" og "matrum" altså er bærende, og bjelkelagsplaten som hviler på (blant annet) den veggen dessuten uvanlig stor. Fristes dere (jeg gjorde det med en gang 😇) til å utvide døren mellom stuen og matplassen til en flott glasert dobbeltdør à la patriciavåning, så blikket kan sveipe langs alle de tre vinduene, så er det absolutt ikke umulig - men da må dere ansette en konstruktør som regner på avvekslingen (enkleste to L-profiler som man freser inn og så river under).
Dere må selvsagt også få OK fra deres brl, men det trenger dere vel også for å rive den ikke-bærende veggen?
Aha, viser den andre tegningen betongplatene? Og tverravstivere gjetter jeg stabiliserer i sidelengs retning?
Det er faktisk ingen dør der, men plantegningen ble endret litt før byggestart kom jeg på, men det finnes en åpning som jeg gjetter kan være forberedt med bjelker for å lage hull i. Men det har jeg ikke sjekket opp. Hvis vi skal åpne opp, gjør vi det nok heller ytterst mot ytterveggen for å spare en lengre vegg i stuen som letter møbleringen!
Et tips er å sjekke med styret ditt før du begynner å rive og holde på. De sitter nok på mye info om husets konstruksjon, og det kan være andre ting som påvirkes også.
Aha, viser den andre tegningen betongplatene? Og tverrforstyver antar jeg er at de stabiliserer i sideveis?
1. Tegningen viser husets bærende bygningsdeler på akkurat den etasjeplanet - både vegger og bjelkelag.
2. Akkurat - murte vegger kan bære mye last rett ned, men er ganske svake i sideveis, så tverrveggene trengs med jevne mellomrom.
AAndreaseas skrev:
Det er faktisk ingen dør der, men plantegningen ble endret litt før byggestart kom jeg på, men det finnes en åpning som jeg antar kan være forberedt med bjelker for å ta hull i. Men det har jeg ikke sjekket. Hvis vi skal åpne opp, gjør vi det nok heller ytterst mot ytterveggen for å spare en lengre vegg i stuen som letter møblering!
Ja, det ser jo mest ut til å være et senere tettet opprinnelig dørhull.
Skal dere ta hull rett ved ytterveggen, må en konstruktør se spesielt på akkurat det at dere bryter mursteinsplatens kontinuitet (det blir ikke "hull i mur" men et "innhakk fra siden"). Ytterveggens tverrforsterkning forsvinner på den strekningen, og opplegget rett i hjørnet av den store betongplaten. Avvekslingen over åpningen må skje et stykke inn i ytterveggen - som er 250 mm lettbetong og beveger seg litt annerledes enn mursteinen.
Alt går å fikse, men det ville vært betydelig enklere (og bedre konstruktiv logikk) å la en bit av tverrveggen være igjen ved fasaden, så åpningen bare tas opp i mursteinen. Da har man latt igjen en murbit ved fasaden som fortsatt samarbeider med resten av den forsterkende veggplaten, og utgjør et enklere opplegg for avvekslingsbjelken (bjelkene, om det er to L-stål).
Et tips er å avstemme med styret ditt før du begynner å rive og holde på. De sitter nok på mye info om husets konstruksjon, og det kan være andre ting som påvirkes også.
Et tips er å avstemme med styret ditt før du begynner å rive og holde på. De sitter nok på mye info om husets konstruksjon, og det kan være andre ting som påvirkes også.
Det skal jeg gjøre, men jeg sitter selv i styret og vi har dessverre ikke så mye kunnskap om dette!
Ja, det ser jo mest ut til å være et senere gjenmurt opprinnelig dørhull.
Det ser virkelig slik ut og kan være så, men på plantegninger fra et år senere (jeg tror før byggestart) er døråpningen borte og åpningen virker å være murt og ikke gjenmurt på noen enklere måte.
Alt kan fikses, men det ville vært betydelig enklere (og bedre konstruktiv logikk) å la en bit av tverrveggen være ved fasaden, så åpningen bare tas opp i teglverket. Da har man latt en murbit være igjen ved fasaden som fortsatt samarbeider med resten av den avstivende veggskiven, og utgjør et enklere opplag for avvekslingsbjelken (bjelkene, om det er to L-stål).
Høres meget rimelig ut! Omtrent hvor mye mur trenger man å la være igjen før ytterveggen, tror du? Om vi skal gjøre det må naturligvis en konstruktør se på det, men det kan være greit å ha en idé om omtrent hvordan vi skal ha det.
Høres svært rimelig ut! Omtrent hvor mye mur trenger man å la stå igjen før ytterveggen tror du? Om vi skal gjøre det må naturligvis en konstruktør se på det, men det kan være bra å ha en idé om omtrent hvordan vi skal ha det.
Det finnes litt kompliserende faktorer her - for eksempel hjørnet av den ekstra store betongplaten (dessuten med en hengende balkongplate ved siden av), at ytterveggen ikke er av tegl og jeg kan ikke se hvordan de begge er murt sammen, at det finnes store åpninger i nærheten (hvorav den ene balkongdør ned til gulvet), at huset er bygget under krigstiden når det var dyrtid og bygningsmaterialmangel og man gjerne tok litt snarveier på byggeplassene (før krigen hadde ytterveggene sikkert blitt murt i tegl), med mer slikt.
Det kan også finnes noen spesialarmering, forsterkninger og -forankringer i dette komplekse hjørnet, som kanskje er beskrevet på noen detaljtegning eller beskrivelse, som jeg/dere ikke har sett.
På den andre siden ser jeg faktisk på k-tegningen (konstruktørens tegning) at den ene av de to døråpningene i denne tverrveggen sitter ganske nær fasaden! Spørsmålet er da når den ble flyttet mer inn i rommet ifølge arkitektens tegning - var det før huset ble bygget, så fulgte tilhørende avlastning med. Skjedde noe i ettertid, så kan dere ha flaks og den opprinnelige avlastingen finnes skjult i veggen - og da er det bare å grave ut oppfyllingen . Hvor langs denne veggen finnes den veggnisje/igjenbygde åpningen som du viser på bildet?
Med alt dette sagt forstår du at jeg ikke gjerne slår til med noe rett ut i luften. I et mer "normalt" tilfelle uten diverse gåter og med tverrveggen helt sammensatt med en yttervegg i enstenstegl, ville det rimeligvis vært minst teglveggens tykkelse (en teglstein, 250 mm), så man i hvert fall får hele bæreunderlaget inne på tverrveggen pluss litt til. Det kommer selvsagt også an på den tiltenkte bredden på åpningen.
Selv ville jeg i stedet ha tatt vare på siktlinjen gjennom neste dør (til soverommet), og den posisjonen ser også ut til å stemme med konstruktørens viste posisjon for den "forsvunne"/flyttede åpningen (se etter de to tverrlinjene i den bærende tverrveggen på hans tegning). Da får dere en "enfilad-følelse" gjennom alle rommene, pluss noen møblerbare hjørner i hvert.
Sammendrag: gjelder det en ny avlastning i den bærende tverrveggen, så må en konstruktør se på stedet, beregne og tegne alt den dagen, og dere vil måtte levere inn en byggemelding der den utredningen inngår. Åpne den oppmurte åpningen kan dere derimot gjøre selv
Ahhh...
Nå har jeg blåst opp a-tegningen og aner et par streker (?) og noen mystiske ringer (?) også på den, i posisjonen for konstruktørens angitte døråpning! Men bildet er altfor lavoppløst for noen sikrere tolkning. Knakk i veggene, eller finn en sikkert gjeldende tegning
Jeg kan forstå arkitektens hensikt med å sideforskyve døren. I HANS posisjon har man sikt fra spisestuen, gjennom stuen, og helt ut til - og gjennom - gavlvinduet i det ene soverommet. En liten fin omtanke, men han kunne jo ha plassert det andre soveromsvinduet i enfil. Men han prioriterte en gammeldags symmetrisk gavlfasade foran romopplevelsen. Trist, på den tiden hadde mange vakre funkishus med vinduer om hjørne allerede blitt tegnet.
Egentlig har han rotet bort potensialet i denne fine gavlposisjonen i sørøst/sørvest. Det "forsvinner" nå i to mindre, ofte lukkede rom. Der hadde man villet ha de åpne sosiale rommene: kjøkken mot skorsteinen (med alle installasjonene), en flott spisestue med vinduer om hjørne, og så enfil inn/gjennom stuen med balkongen. Så gjorde hans dyktigere kollega omtrent på samme tid: :
(beklager nørderiene, men jeg tror dere kan ha nytte av den slags resonnement om rom. lys og siktlinjer når dere planlegger endringer i deres fine leilighet)
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Discoman skrev:
