Hei
Jeg har lest mange tråder her på Byggahus og råd/tips fra andre steder, men jeg føler meg fortsatt usikker på hva som er den beste reparasjonen av en kjellerinnervegg der pussen har løsnet. Andre vegger i kjelleren har også løsnet puss, men i mye mindre grad. Veggen som har flest problemer er en yttervegg i den forstand at på den andre siden av veggen er det jord. Huset ble drenert for ca. 10-15 år siden, men siden det er en garasje på den andre siden av denne veggen, kunne man ikke drenere den delen, derfor slipper den gjennom mer fukt enn de andre veggene.
Fuktinnholdet svinger, men er normalt mellom 50-60%, og grunnen til at jeg vet at den slipper gjennom litt fukt, er at bak der pussen har løsnet, kommer det saltutslag som har avtagit nå når høsten kom. Jeg har banket bort en del løs puss som dere kan se, og på visse områder har det løsnet hele veien til betongblokkene, mens på enkelte steder sitter det godt (fast), så spørsmålet er om jeg likevel burde pigge bort alt og "begynne om" med kun kalkmørtel? Jeg har forstått at det er det beste for å slippe gjennom fukt, så det føles passende siden jeg ikke kan bli kvitt den ekstra fukten. Med tanke på at fuktinnholdet likevel holder seg på et godt nivå, tenker jeg at ventilasjonen fungerer tilfredsstillende, og da burde det ikke bli noen problemer med å slippe gjennom fukten, bedre det enn å stenge den inne og få mer løssnende puss? Rommet skal brukes som blant annet vinkjeller, så det skal ikke stå ting som dekker veggen, og det skal kunne puste godt.
Jeg har deretter tenkt å male med kalkmaling, men jeg trenger å bli kvitt malingen som sitter der i dag (dette blir enkelt hvis pigging av hele veggen er den beste løsningen). Tidligere eiere oppgir at de har malt sist med silikatmaling, men jeg har også lest i loggbok fra eieren før det at de har malt en gang med vanlig plastmaling, som de oppdaget boblet og ikke fungerte, derav silikatmalingen senere. Jeg lurer bare på om de har brukt dårlig silikatmaling eller om de malte silikatmaling over plastmalingen, for enkelte deler som jeg har dratt av malingen på, minner utrolig mye om plastmaling, og da gjør silikatmalingen mindre nytte. Jeg har lest at noen har slipt bort den, men det høres ut som en ineffektiv løsning og burde støve noe voldsomt? Jeg har på den annen side allerede en giraffsliper med oppkobling til grovstøvsuger, så det kan kanskje være et alternativ.
Det er klinkergulv i hele kjelleren med vannbåren gulvvarme, men i rommet som har verst løssnende puss er det kun klinker, ingen gulvvarme.
Jeg har lest mange tråder her på Byggahus og råd/tips fra andre steder, men jeg føler meg fortsatt usikker på hva som er den beste reparasjonen av en kjellerinnervegg der pussen har løsnet. Andre vegger i kjelleren har også løsnet puss, men i mye mindre grad. Veggen som har flest problemer er en yttervegg i den forstand at på den andre siden av veggen er det jord. Huset ble drenert for ca. 10-15 år siden, men siden det er en garasje på den andre siden av denne veggen, kunne man ikke drenere den delen, derfor slipper den gjennom mer fukt enn de andre veggene.
Fuktinnholdet svinger, men er normalt mellom 50-60%, og grunnen til at jeg vet at den slipper gjennom litt fukt, er at bak der pussen har løsnet, kommer det saltutslag som har avtagit nå når høsten kom. Jeg har banket bort en del løs puss som dere kan se, og på visse områder har det løsnet hele veien til betongblokkene, mens på enkelte steder sitter det godt (fast), så spørsmålet er om jeg likevel burde pigge bort alt og "begynne om" med kun kalkmørtel? Jeg har forstått at det er det beste for å slippe gjennom fukt, så det føles passende siden jeg ikke kan bli kvitt den ekstra fukten. Med tanke på at fuktinnholdet likevel holder seg på et godt nivå, tenker jeg at ventilasjonen fungerer tilfredsstillende, og da burde det ikke bli noen problemer med å slippe gjennom fukten, bedre det enn å stenge den inne og få mer løssnende puss? Rommet skal brukes som blant annet vinkjeller, så det skal ikke stå ting som dekker veggen, og det skal kunne puste godt.
Jeg har deretter tenkt å male med kalkmaling, men jeg trenger å bli kvitt malingen som sitter der i dag (dette blir enkelt hvis pigging av hele veggen er den beste løsningen). Tidligere eiere oppgir at de har malt sist med silikatmaling, men jeg har også lest i loggbok fra eieren før det at de har malt en gang med vanlig plastmaling, som de oppdaget boblet og ikke fungerte, derav silikatmalingen senere. Jeg lurer bare på om de har brukt dårlig silikatmaling eller om de malte silikatmaling over plastmalingen, for enkelte deler som jeg har dratt av malingen på, minner utrolig mye om plastmaling, og da gjør silikatmalingen mindre nytte. Jeg har lest at noen har slipt bort den, men det høres ut som en ineffektiv løsning og burde støve noe voldsomt? Jeg har på den annen side allerede en giraffsliper med oppkobling til grovstøvsuger, så det kan kanskje være et alternativ.
Det er klinkergulv i hele kjelleren med vannbåren gulvvarme, men i rommet som har verst løssnende puss er det kun klinker, ingen gulvvarme.
Hvordan har rommet blitt brukt fram til i dag?
Har nemlig samme fenomen i vårt tørkerom. Det morsomme er at på "samme" vegg i tilstøtende rom, der veggen har vært opplektet med fuktsperret sponplate (baderom), var pussen i tipptopp stand. Og heller ingen tegn på fuktskader på sponplaten. Så i mitt tilfelle kan man jo ikke unngå å tenke tanken at skadene i stor grad er knyttet til fukt innenfra.
Har som et lite eksperiment testet å reparere i deler med både pussebruk C og luftkalk for å se om det viser noen praktisk forskjell i adferd, men ærlig talt vil det neppe synes noen forskjell innen min tidshorisont. Men deler din tanke om å ta ned alt og pusse det opp igjen med maksimalt diffusjonsåpne materialer.
Med det sagt, så forvitrer jo også kalkpuss/maling med tiden, så noen evighetsreparasjon blir det neppe uansett.
Har nemlig samme fenomen i vårt tørkerom. Det morsomme er at på "samme" vegg i tilstøtende rom, der veggen har vært opplektet med fuktsperret sponplate (baderom), var pussen i tipptopp stand. Og heller ingen tegn på fuktskader på sponplaten. Så i mitt tilfelle kan man jo ikke unngå å tenke tanken at skadene i stor grad er knyttet til fukt innenfra.
Har som et lite eksperiment testet å reparere i deler med både pussebruk C og luftkalk for å se om det viser noen praktisk forskjell i adferd, men ærlig talt vil det neppe synes noen forskjell innen min tidshorisont. Men deler din tanke om å ta ned alt og pusse det opp igjen med maksimalt diffusjonsåpne materialer.
Med det sagt, så forvitrer jo også kalkpuss/maling med tiden, så noen evighetsreparasjon blir det neppe uansett.
Det har blitt brukt som bod, i det minste var det slik da vi var på visning, og det kan ha blitt brukt til annet tidligere. Dog finnes det ingenting der inne, ingen vegguttak for eksempel, men man kan jo ha lagt inn en grenuttak så klart.C cpalm skrev:
Interessant aspekt fra din side, om ditt har blitt brukt som tørkerom så kan det jo meget vel være slik, og det burde forklare hvorfor det ikke er påvirket på badet som er fuktbeskyttet?
Jeg er helt med på at man kan måtte komme tilbake og reparere igjen og nettopp derfor nøler jeg om det er mer verdt å ta ned alt, uansett hvor bra det sitter og sørge for at det nye i det minste kan holde 10 år? uten at man skal måtte vedlikeholde. Om jeg reparerer det som er dårlig nå og så trenger å fikse litt hvert år, så gjør jeg heller en innsats nå.
Ja, på den annen side innebærer jo fuktsperren at ingen fukt heller "slippes ut" på innsiden.S Solmyr skrev:
En annen vill teori kan jo være at skadene tvert imot oppstår på grunn av fukttransporten. Altså når innsiden holdes tørr driver det en kontinuerlig transport av fukt fra den fuktige siden til den tørre som utarmer materialet i veggen. I motsetning til veggen som har hatt tetningslag på innsiden, der det har oppstått en fuktbalanse mellom inn- og utsiden.
Det finnes sikkert en professor i materialfysikk som har svar på disse spørsmålene, som dessverre ikke får gjennomslag i den generelle forståelsen for disse konstruksjonene. 🙂
Det har du rett i, interessante tanker og ikke helt utenkelig. Det var sannsynligvis sånn det var når det ble bygget også, altså fuktigere i rommet ettersom det fungerte som matkjeller i tillegg.
En sak jeg er utrolig usikker på er om jeg nå tar "snarveien" og reparerer flekkene, burde jeg ta en hardere mørtel først og deretter et lag mykere, jeg tenker om jeg begynner med c-mørtel og går deretter over til kalkmørtel. Hvorfor denne undringen? Fordi det ser ut som at man har brukt en slags mørtel og deretter et tynnere lag annen mørtel. Siden jeg ikke vet hvilken mørtel som ble brukt har jeg forstått at det er et "safe bet" å pusse med kalkmørtel, men det er som sagt bare hva jeg har klart å lese meg til.
En sak jeg er utrolig usikker på er om jeg nå tar "snarveien" og reparerer flekkene, burde jeg ta en hardere mørtel først og deretter et lag mykere, jeg tenker om jeg begynner med c-mørtel og går deretter over til kalkmørtel. Hvorfor denne undringen? Fordi det ser ut som at man har brukt en slags mørtel og deretter et tynnere lag annen mørtel. Siden jeg ikke vet hvilken mørtel som ble brukt har jeg forstått at det er et "safe bet" å pusse med kalkmørtel, men det er som sagt bare hva jeg har klart å lese meg til.