Kan man se hvordan en gammel bunnplate har blitt støpt?
Har et hus bygget i 1933 som står på granittgrunn i sokkeletasje (hele området er rent fjell), husets kjeller er i form av et rektangel, og midt i dette "rektangelet" går én bærende vegg (murt tegl) som går parallelt med "rektangelets langside". Ved 3 døråpninger kan man se en sprekk som går parallelt i veggens retning og samsvarer med den bærende veggens ytre mål.
Det jeg trenger å få vite er om bunnplaten ble støpt etter at granittgrunnen ble reist og om den bærende midtveggen da ble murt opp på bunnplaten, eller om yttervegger samt bærende vegg ble gjort først og om bunnplaten senere ble støpt inn.
Noen som kan gammel 30-talls byggeteknikk?
Har et hus bygget i 1933 som står på granittgrunn i sokkeletasje (hele området er rent fjell), husets kjeller er i form av et rektangel, og midt i dette "rektangelet" går én bærende vegg (murt tegl) som går parallelt med "rektangelets langside". Ved 3 døråpninger kan man se en sprekk som går parallelt i veggens retning og samsvarer med den bærende veggens ytre mål.
Det jeg trenger å få vite er om bunnplaten ble støpt etter at granittgrunnen ble reist og om den bærende midtveggen da ble murt opp på bunnplaten, eller om yttervegger samt bærende vegg ble gjort først og om bunnplaten senere ble støpt inn.
Noen som kan gammel 30-talls byggeteknikk?
Sannsynligvis er det du ser i kjelleren bare et støpt gulv!
Med den beskrivelsen du gir av huset "granitgrunn..." tror jeg at man har vært forsiktig med bruk av sement (=betong).. Dyrt på den tiden!
Med den beskrivelsen du gir av huset "granitgrunn..." tror jeg at man har vært forsiktig med bruk av sement (=betong).. Dyrt på den tiden!
Hmmmm...?
Stemmer mine mistanker da at selve gulvet ble støpt etter at yttervegger og bærende midtvegg (av tegl) var reist? I garasjen er bunnplaten ca. 50 cm tykk med sprengstein som er løs under når jeg ser ned i inspeksjonssjakten rundt avløpet (luke på 60 x 40 cm), avløpet ligger der under bunnplaten mot sprengsteinen.
Stemmer mine mistanker da at selve gulvet ble støpt etter at yttervegger og bærende midtvegg (av tegl) var reist? I garasjen er bunnplaten ca. 50 cm tykk med sprengstein som er løs under når jeg ser ned i inspeksjonssjakten rundt avløpet (luke på 60 x 40 cm), avløpet ligger der under bunnplaten mot sprengsteinen.
ja, dine mistanker stemmer nok. Hva jeg forstår så var det ganske vanlig at man reiste selve husets yttervegger samt hjertevegg først og støpte gulvet i kjelleren etterpå.
Byggherren har beskrevet vårt hus ganske bra (bygd 1936-37 i Sthlm). Kaken i kjelleren slår man i stykker med en hammer. Det er visse steder der det er hardere og tykkere, men som oftest er den mellom 1-3 cm tykk, og mye skjærstein under.
Kjøp en rekylfri gummiklubbe på Jula og prøveslå. Det kan nesten være gøy, for i visse tilfeller har det underliggende laget sunket litt så du har luft rett under platen.
SWEHJO på forumet har en fin bok fra 40-tallet der man beskriver akkurat ovennevnte byggteknikk. Har du flaks så publiserer han kanskje noen bilder....
Byggherren har beskrevet vårt hus ganske bra (bygd 1936-37 i Sthlm). Kaken i kjelleren slår man i stykker med en hammer. Det er visse steder der det er hardere og tykkere, men som oftest er den mellom 1-3 cm tykk, og mye skjærstein under.
Kjøp en rekylfri gummiklubbe på Jula og prøveslå. Det kan nesten være gøy, for i visse tilfeller har det underliggende laget sunket litt så du har luft rett under platen.
SWEHJO på forumet har en fin bok fra 40-tallet der man beskriver akkurat ovennevnte byggteknikk. Har du flaks så publiserer han kanskje noen bilder....
Blir enda mer usikker nå.
Vet at f.eks trappen utenfor huset ble støpt etter prinsippet "procentning" der man kastet i en haug med sprengstein med litt betong ovenpå. Men tykkelsen på 50cm betong ved rensbrønnen i garasjen tyder på "bunkergjutning" av bunnplaten. Huset er bygget på solide greier, alle håndverkere sverger og forbanner over det seige virket som er minst 30 mm tykt, harpiksrikt så sagene slites ut, bjelkene er 4 x 9 tommer, bærende planker er på 2 x 2 tommer osv, kjellergulvet har vi ikke gitt oss på ennå, men det er i "nyskick" til tross for at det er 70 år gammelt, eneste ulempen er at det er vel kaldt om sommeren så det blir søkkvått av kondens.
Vet at f.eks trappen utenfor huset ble støpt etter prinsippet "procentning" der man kastet i en haug med sprengstein med litt betong ovenpå. Men tykkelsen på 50cm betong ved rensbrønnen i garasjen tyder på "bunkergjutning" av bunnplaten. Huset er bygget på solide greier, alle håndverkere sverger og forbanner over det seige virket som er minst 30 mm tykt, harpiksrikt så sagene slites ut, bjelkene er 4 x 9 tommer, bærende planker er på 2 x 2 tommer osv, kjellergulvet har vi ikke gitt oss på ennå, men det er i "nyskick" til tross for at det er 70 år gammelt, eneste ulempen er at det er vel kaldt om sommeren så det blir søkkvått av kondens.
TN-Funkis! Tykkelsen ved inspeksjonsbrønnen behøver ikke i det hele tatt å tyde på det du tror. I mitt 30-tallshus i Oslo har jeg også en inspeksjonsluke i jern (med en inspeksjonsbrønn under) i kjellergulvet, og der ser det ut som platen er ekstremt tykk. Men la deg ikke lure av det. I mitt tilfelle var det bare nettopp rundt inspeksjonsluken at det var så tykt. Man hadde rett og slett støpt en liten "boks" akkurat rundt inspeksjonsluken. På de stedene hvor jeg har pigget opp i kjellergulvet andre steder, var det mellom 3 og 10 cm tykt. Jeg tror man la ned avløpsrørene, fylte med stein, og deretter støpte man tynt oppå. Siden man ville ha en inspeksjonsbrønn, fylte man ikke med stein akkurat rundt denne, og dermed ser det ut som kaken er veldig tykk rundt omkring. Riktig sikker er man dog ikke før man har satt i gang med piggmaskinen... Jeg har flere rom igjen å pigge opp og bekymrer meg selv for tykkelsen iblant. Mest bekymrer jeg meg dog for at hele huset skal kollapse når man pigger bort kjellergulvet...
Aha, ettersom flere her har pigget opp kjellergulv i hus fra 30-tallet, fantes det armeringsjern hos dere eller var det bare "påslengt betong"?
Grunnen til spørsmålet er at jeg prøvde å spore gammelt støpejernsløp med en metalldetektor, men det pep i prinsippet overalt på gulvet. I fravær av en god avløpsplan (originalen stemmer ikke med virkeligheten), finnes det noe tips på hvordan man kan spore avløpsrør når det forekommer armeringsjern?
Grunnen til spørsmålet er at jeg prøvde å spore gammelt støpejernsløp med en metalldetektor, men det pep i prinsippet overalt på gulvet. I fravær av en god avløpsplan (originalen stemmer ikke med virkeligheten), finnes det noe tips på hvordan man kan spore avløpsrør når det forekommer armeringsjern?
Armerings-vahettereförnåt-järn? Nänä, stål virker også vært en luksusvare på 30-tallet. Derimot var nok eternitt billig ;D
Stenhårdt Stockholmberg 1 millimeter under betongen:
http://www.fasting65.se/byggdagbok/dagboken/maj/kallare_500/IMG_0952.jpg
...men oftest var det leire og sparsteiner:
http://www.fasting65.se/byggdagbok/dagboken/maj/kallare_500/IMG_0944.jpg
Stenhårdt Stockholmberg 1 millimeter under betongen:
http://www.fasting65.se/byggdagbok/dagboken/maj/kallare_500/IMG_0952.jpg
...men oftest var det leire og sparsteiner:
http://www.fasting65.se/byggdagbok/dagboken/maj/kallare_500/IMG_0944.jpg
Og jeg slutter meg til Synpunkters og Fasting65s kommentarer som også er i samsvar med den boken fra 30-40-tallet som jeg har. Grav opp der huset skal stå, bygg kjellervegger, støp kasse rundt den framtidige inspeksjonsbrønnen for avløpet, legg inn avløpet og støp deretter gulvet. Om jeg ikke husker feil, er det heller ikke nevnt armering i kjellergulvets arbeidsbeskrivelse i den boken. Og jeg har det ikke i mitt hus fra 36 (som biles opp akkurat nå)...
Tror jeg skal ta en tur til vårt bibliotek (som ikke har blitt lagt ned ennå .....).
Swehjo:s bok er svært interessant, kan man spørre om forfatteren, forlag og utgivelsesår?
En annen ting som slår meg når dere biler så det ryker, hvilke "nye" materialer bruker dere når dere erstatter det gamle? Det er jo ganske lett å velge et "moderne" materiale som senere ikke passer med 30-tallets konstruksjon, tenker da på alle tråder om ny isolasjon der det er lett å få forskjellige fuktproblemer med mer.
Swehjo:s bok er svært interessant, kan man spørre om forfatteren, forlag og utgivelsesår?
En annen ting som slår meg når dere biler så det ryker, hvilke "nye" materialer bruker dere når dere erstatter det gamle? Det er jo ganske lett å velge et "moderne" materiale som senere ikke passer med 30-tallets konstruksjon, tenker da på alle tråder om ny isolasjon der det er lett å få forskjellige fuktproblemer med mer.
Vi la avløpsrørene i en grusbunn som vi deretter støpte igjen. Ikke noe fancy. Hadde ikke ork, tid, lyst til å bygge om kjelleren i henhold til moderne prinsipper med isolering, drenering, armering, gulvvarme og gudvetalt.
Her er enda en i klubben tynn bunnplate uten armering! Huset bygget -39. Hadde et lag finbetong øverst ca 5 cm, deretter en grovbetong blandet med diverse stein ca 10-15 cm. Under det var det leire (gammel sjøbunn).
Når jeg fylte på igjen prøvde jeg å følge alle kunstens regler med markduk, drenerende gruslag, isolasjon og betong. Har ikke merket noen fuktvandring ennå, men det har nok å gjøre med at gulvvarmen ikke er koblet til ennå... (Jeg har ett rom igjen å gjøre til våren.)
Når jeg fylte på igjen prøvde jeg å følge alle kunstens regler med markduk, drenerende gruslag, isolasjon og betong. Har ikke merket noen fuktvandring ennå, men det har nok å gjøre med at gulvvarmen ikke er koblet til ennå... (Jeg har ett rom igjen å gjøre til våren.)
"Småhusbygging gjennom eget arbeid, Gjør-det-selv-bok for villaeiere, Instruksjonsbok utarbeidet av Stockholms stads Eiendomskontors Småhusbyrå"
Trykkeår er 1963 men bildene, tekniske løsninger og arbeidsbeskrivelser dufter betydelig mer 30-talls så det må være et nytrykk...
Nei, ingen ISBN-nummer :
Trykkeår er 1963 men bildene, tekniske løsninger og arbeidsbeskrivelser dufter betydelig mer 30-talls så det må være et nytrykk...
Nei, ingen ISBN-nummer :
Må bare skyte inn og si at i min kåk fra -50 så gikk det raskere store deler å kjøre med spett enn med bilmaskin da maskinen mest gjorde støv mens med spettet kunne man bryte løs større flater. Ca 3cm støp på steinknusing. Og mine avløpsrør er av betong og ikke støpejern. Støpejern er det i stående stammer.
Hva er fordeler / ulemper med å eventuelt bare grave ut de delene av bunnplaten der avløpet går?
(stor kjeller = mye steinskrot og problemene med å lagre alle tingene)
Så finnes det visst noe som kalles "relining" (man drar inn en type epoksyslange i det gamle avløpet som deretter pumpes opp under høyt trykk, - skal ifølge opplysning holde i 50 år til...?)
(stor kjeller = mye steinskrot og problemene med å lagre alle tingene)
Så finnes det visst noe som kalles "relining" (man drar inn en type epoksyslange i det gamle avløpet som deretter pumpes opp under høyt trykk, - skal ifølge opplysning holde i 50 år til...?)