Hei.
Har etasjeskiller til OV med diverse forskjellige spennvidder, etasjeskilleret består av 45x220 K24 cc600.
Den lengste frie spennvidden er 3,8 meter, det er mellom yttervegg og hjertvegg, så hele gulvregelens lengde er altså (drøyt) det dobbelte.
Den nest lengste frie spennvidden er 2,4 meter. Men bjelkene er egentlig 4,3 meter mellom yttervegg og hjertvegg, dog henger de i støttebena og en avlastningsbjelke ved 1,9 meter fra yttervegg, se bild.
Altså, fra yttervegg, 1,9 meter inn i huset "henger" underrammen i takstolen i støttebena, og bjelkene mellom er festet med gaffelanker i en 45x220 som tar støtte fra den ved støttebena relativt stabile punktet.
Så er det igjen 2,4 meter spennvidde til hjertveggen.
Så har jeg jo faktisk 2,5-2,6 meter fri spennvidde også på et annet sted, mellom to hjertvegger.
Hvor mye synes dere jeg skal kortle?
Bare i 3,8 meters-rommet, eller i alle?
Har etasjeskiller til OV med diverse forskjellige spennvidder, etasjeskilleret består av 45x220 K24 cc600.
Den lengste frie spennvidden er 3,8 meter, det er mellom yttervegg og hjertvegg, så hele gulvregelens lengde er altså (drøyt) det dobbelte.
Den nest lengste frie spennvidden er 2,4 meter. Men bjelkene er egentlig 4,3 meter mellom yttervegg og hjertvegg, dog henger de i støttebena og en avlastningsbjelke ved 1,9 meter fra yttervegg, se bild.
Altså, fra yttervegg, 1,9 meter inn i huset "henger" underrammen i takstolen i støttebena, og bjelkene mellom er festet med gaffelanker i en 45x220 som tar støtte fra den ved støttebena relativt stabile punktet.
Så er det igjen 2,4 meter spennvidde til hjertveggen.
Så har jeg jo faktisk 2,5-2,6 meter fri spennvidde også på et annet sted, mellom to hjertvegger.
Hvor mye synes dere jeg skal kortle?
Bare i 3,8 meters-rommet, eller i alle?
Under overskriften "forsterkning":
http://www.traguiden.se/TGtemplates/popup1spalt.aspx?id=1252&contextPage=5955
angis behovet for kryssavstivning til spennvidder mellom 3 og 4 meter.
Men jeg vil gjerne få en second opinion... Jeg vil virkelig unngå svaiende bjelkelag.
Så vet jeg ikke hva den ekstra vekten man tilfører har for betydning? Det er vel neppe bra, men det er kanskje på den andre siden en så minimal ulempe at det ikke er noe å bry seg om ...
http://www.traguiden.se/TGtemplates/popup1spalt.aspx?id=1252&contextPage=5955
angis behovet for kryssavstivning til spennvidder mellom 3 og 4 meter.
Men jeg vil gjerne få en second opinion... Jeg vil virkelig unngå svaiende bjelkelag.
Så vet jeg ikke hva den ekstra vekten man tilfører har for betydning? Det er vel neppe bra, men det er kanskje på den andre siden en så minimal ulempe at det ikke er noe å bry seg om ...
Uten å vite alt for mye om det byggtekniske her så ville jeg kortlet på "alle" steder, kanskje til og med lagt til en ekstra regel så det blir 30cc... 3.8 må jo være på grensen, ikke sant? Hvor mye svikt har du regnet på? ca 2,0?
cc600 skal ikke være noe problem. Kortlingar hadde jeg satt på cc600. Lim og skru deretter gulvspån oppå, så blir det bra.
Hvordan mener du her? Tenker du f.eks. 5 stk kortlingar om spennet er 3 meter, som eksempel ...hokanp skrev:
Tjaa, jeg har jo ikke regnet på noe.Danneå skrev:
Men jeg gikk gjennom tegningene og dokumentene og fant sviktberegningen at 1kN punktlast gir en svikt på 1,23 mm i lengste rommet (som dessuten bare er 3424mm i henhold til tegningen).
Min tidligere opplysning på 3,8 meter var bare slurvete oppmålt på stedet, der jeg ikke hadde helt 100 kontroll på hvor hjertemuren egentlig var. :blushing:
Til slutt valgte jeg å bare kortle en rad på min lengste spennvidde (drøye 3,4 meter).
Vis vedlegget 44105
Det merkes faktisk umiddelbart hvordan gulvet ble mer stabilt og svikten minsket.
Et endelig svar på hvordan alt ble får jeg ikke i løpet av denne vinteren, for sponplategulvet vil bli limt tidligst neste sommer.
Vis vedlegget 44105
Det merkes faktisk umiddelbart hvordan gulvet ble mer stabilt og svikten minsket.
Et endelig svar på hvordan alt ble får jeg ikke i løpet av denne vinteren, for sponplategulvet vil bli limt tidligst neste sommer.
Sist redigert av en moderator:
En mkt effeltiv metode for å løse problemet med lange spennvidder er å skruelimma plater på både oven- og undersiden. Kryssfiner er best, men OSB og sponplater funker også.
Kan man bli kvitt ev. 'gulvknirk' om man kryss/kortler bjelkelaget?
Har knirkete gulv i stuen med kjeller under, bjelkelaget hviler på en bjelke i midten med ca. 3m spennvidde på hver side av den.
Ingenting krysset der dog - men åpent opp i bjelkelaget så all mulighet finnes før det spikres tak der nede.
Har knirkete gulv i stuen med kjeller under, bjelkelaget hviler på en bjelke i midten med ca. 3m spennvidde på hver side av den.
Ingenting krysset der dog - men åpent opp i bjelkelaget så all mulighet finnes før det spikres tak der nede.
Mikael_L, jeg har omtrent samme forutsetninger som deg.
I underetasjen har jeg spennvidde på 3,5 m på begge sider av en stålbjelke. Der har jeg kortlet i midten på hver side. Underetasjen har høyeste krav, der skal man oppholde seg mest og det skal også bygges baderom.
I overetasjen har jeg spennvidde på 4 m og 3 m. Der har jeg bare kortlet på 4 m-feltet. Bare soverom, og ikke like høye krav til svikten synes jeg.
I underetasjen har jeg spennvidde på 3,5 m på begge sider av en stålbjelke. Der har jeg kortlet i midten på hver side. Underetasjen har høyeste krav, der skal man oppholde seg mest og det skal også bygges baderom.
I overetasjen har jeg spennvidde på 4 m og 3 m. Der har jeg bare kortlet på 4 m-feltet. Bare soverom, og ikke like høye krav til svikten synes jeg.
Ja jeg føler meg fornøyd nå, det er sannsynligvis kommende soverom, noe som antagelig er mer tilgivende enn de rom man oppholder seg i på dagtid.
Og allerede nå opplever jeg bjelkelaget på grensen til tilstrekkelig stabilt overalt, allerede før sponplaten er skrulimt (jeg har lagt ut gulvspon løst oppå bjelkene akkurat nå).
FredrikR, knirkespørsmålet har jeg ingen anelse om ...
Men beveger det seg mindre så ...
Og allerede nå opplever jeg bjelkelaget på grensen til tilstrekkelig stabilt overalt, allerede før sponplaten er skrulimt (jeg har lagt ut gulvspon løst oppå bjelkene akkurat nå).
FredrikR, knirkespørsmålet har jeg ingen anelse om ...
Men beveger det seg mindre så ...
Hadde i prinsippet samme forutsetninger og gjorde samme løsning.Mikael_L skrev:
Merket også tydelig forskjell når jeg hoppet rundt på bjelkene.
Jeg la dog gulv rett på bjelkene - noe som så vidt jeg vet ikke gir like stivt gulv som om man bygger opp med skruelimt spon. Sånn i ettertid hadde jeg nok pokker meg kortlagt 2 rader. Så liten kostnad/arbeid på det hele når man gjør gulvbytte.
Leste rundt her og der og var først inne på å kryssstive. Min snekker (som jeg har stor tillit til) advarte meg mot det. Hans erfaring er at det kan bli 'for' sterkt og skape et bølget gulv avhengig av hvordan gulvet belastes. Da til forskjell fra kortling der man mer fordeler tyngden slik at flere bjelker får viss nedbøyning med avtagende fra belastningspunktet.