7.124 lest ·
17 svar
7k lest
17 svar
Hvor mange og hvor store hull tør man ta opp i en lettbjelke?
Side 1 av 2
Hus i to etasjer bygget -78. Skal renovere badet i overetasjen og avløpsrørene er lagt under lettbjelkene, og denne konstruksjonen medfører at taket i gangen (som ligger i første etasje rett under badet) er senket med 15-20 cm. Siden taket i hele underetasjen nå er revet av forskjellige grunner jeg ikke orker gå inn på, hadde jeg tenkt å, når jeg renoverer badet, legge rørene gjennom lettbjelkene og få tilbake full takhøyde i gangen.
Så, hvor store hull i masoniten tør man å lage? Jeg ville trenge å legge en 100 mm ventilasjonskanal + 1 avløpsrør (som samler opp toalett, bad/gulvbrønn samt servant). Det burde vel ikke være noe problem å gjøre det hvis man lager hullene ganske nær den ene enden av bjelken, et stykke fra hverandre (la oss si 30 cm), og lager runde hull midt i masoniten?
Så, hvor store hull i masoniten tør man å lage? Jeg ville trenge å legge en 100 mm ventilasjonskanal + 1 avløpsrør (som samler opp toalett, bad/gulvbrønn samt servant). Det burde vel ikke være noe problem å gjøre det hvis man lager hullene ganske nær den ene enden av bjelken, et stykke fra hverandre (la oss si 30 cm), og lager runde hull midt i masoniten?
Det der at man kan ta hull i bærende deler ute ved opplagene er noe som sirkulerer her på Byggahus. Så lignende resonnering her om dagen.
Visst er det slik at bøyemomentet i en fritt opplagt bjelke er som høyest på midten, men til gjengjeld er skjærkreftene som høyest nærmest opplagene.
Selv om bøyemomentet ofte er det som er dimensjonerende ved valg av bjelke, så må man likevel ta hensyn til skjærkreftene.
Å begynne å kappe i livet på bærende bjelker er noe man ikke skal gi seg på uten at en konstruktør har fått kikke på det.
Visst er det slik at bøyemomentet i en fritt opplagt bjelke er som høyest på midten, men til gjengjeld er skjærkreftene som høyest nærmest opplagene.
Selv om bøyemomentet ofte er det som er dimensjonerende ved valg av bjelke, så må man likevel ta hensyn til skjærkreftene.
Å begynne å kappe i livet på bærende bjelker er noe man ikke skal gi seg på uten at en konstruktør har fått kikke på det.
Mjo, men livet i en lettbjelke er teknisk sett ikke bærende på samme måte som en solid trebjelke. Masoniten er der for å holde bjelkene på samme avstand fra hverandre, hvorfor hulltaking i en lettbjelke ikke svekker bjelken i nærheten av så mye som om et tilsvarende materiale hadde blitt fjernet i en solid bjelke beregnet for samme last.Locke skrev:
En annen kjedelig sak er at det blir mange småbiter av rørene du skal legge...
Men det kan jo være verdt det, typ ned med 55 cm ventilasjonsrør mellom bjelkene skyv til siden gjennom hullet, i med nippel, i med neste bit på 55 cm i neste bjelke osv...
Men det kan jo være verdt det, typ ned med 55 cm ventilasjonsrør mellom bjelkene skyv til siden gjennom hullet, i med nippel, i med neste bit på 55 cm i neste bjelke osv...
Laska med plyfa høres ut som en bra livline, selv om hullene vil klare dimensjonskravene med god margin som det ser ut. Jeg kommer nok uansett til å regle opp ekstra bjelker mellom de som allerede sitter der for å få nok stivhet i gulvet for klinkers.
Ikke "teknisk bærende"!? Ja, gjett hvilke krefter som vil presse den nedre flensen gjennom livet opp mot den øvre?hevi skrev:Mjo, men livet i en lettbjelke er teknisk sett ikke bærende på samme måte som en solid trebjelke. Masoniten er der for å holde bjelkene på samme avstand fra hverandre, hvorfor hulltaking i en lettbjelke ikke svekker bjelken i nærheten av så mye som om et tilsvarende materiale hadde blitt fjernet i en solid bjelke beregnet for samme last.
En lettbjelke er ikke annet enn en tofllenset bjelke med liv, akkurat som hvilken I-bjelke som helst. Livet har samme betydning for bøymotstanden som i hvilken bjelke som helst.
Jo, har jeg tenkt litt rundt det, men jeg tror jeg klarer meg veldig bra med nye layouten -det blir bare en eller muligens to bjelker som jeg trenger å ta opp hull i da avløpsstammene fra alt utenom gulvsluket går i en av baderomsveggene (bestemte meg nettopp for vegghengt toalett pgaJOW skrev:
Det kan jo være gjort etterpå med...
La ikke det der sure ned hele tråden...
Det går an å lage hull, man kan følge anvisninger, det går an å forsterke.
Det er i prinsippet samme mulighet for hulltaking som en vanlig trebjelke.
La ikke det der sure ned hele tråden...
Det går an å lage hull, man kan følge anvisninger, det går an å forsterke.
Det er i prinsippet samme mulighet for hulltaking som en vanlig trebjelke.
En lettbjelke og en vanlig bjelke fungerer likt, men man har spart inn på tømmeret når man lager lettbjelken.
Skal man derimot belaste bjelken mye må den forsterkes i livet, dvs, sette inn en bit "vanlig" tre eller konstruksjonskryssfiner.
Skal man derimot belaste bjelken mye må den forsterkes i livet, dvs, sette inn en bit "vanlig" tre eller konstruksjonskryssfiner.
peternicklas
Utestengt
· halland
· 4 463 innlegg
peternicklas
Utestengt
- halland
- 4.463 innlegg
Borer du hullene midt i livet så kan de være ganske store uten å påvirke. Livets eneste sak er å holde flensene på samme avstand samt at de skal være så stive at knekk av livet ikke kan skje. En bjelkes største belastning er lengst ut fra nøytralaksen, spenningene er som høyest. Dog må man kjenne til skjærkreftene slik at man har et tverrsnittsareal som tåler dette I dette tilfellet kan man enkelt forsterke på begge sider av hullet for å ta opp evt. store skjærkrefter. Enkelt å regne på med bl.a. Steiners teorem.
Neutrallager heter det på norsk.
I slike tilfeller er det vanskelige ikke å huske Steiners sats fra videregående, men heller å vurdere belastningene, forstå hvordan konstruktøren har tenkt, samt løse problemet bedre enn han gjorde da han tegnet huset.
Ikke kapp i bærende deler uten å la en ingeniør regne på det - spesielt ikke lettbjelker siden bruddet trolig ikke blir seigt hvis det kollapser.
Ha en fin kveld, takk for meg!
I slike tilfeller er det vanskelige ikke å huske Steiners sats fra videregående, men heller å vurdere belastningene, forstå hvordan konstruktøren har tenkt, samt løse problemet bedre enn han gjorde da han tegnet huset.
Ikke kapp i bærende deler uten å la en ingeniør regne på det - spesielt ikke lettbjelker siden bruddet trolig ikke blir seigt hvis det kollapser.
Ha en fin kveld, takk for meg!
Mjae, nå var det riktig nok et antall år siden jeg gjennomled et ikke uanselig antall poeng teknisk bjelketeori, men jeg er ikke helt enig med deg, eller så misforstår vi hverandre (blant annet så sa jeg ikke "teknisk bærende" men "teknisk sett ikke bærende på samme måte".Locke skrev:
Hele ideen med en I-bjelke er å få ut så mye materiale som mulig så langt fra bøyelinjen som mulig fordi det er der det gjør mest nytte for stivheten (da det er der trekk/trykk-kreftene i bjelketverrsnittet blir størst og). Livet i bjelken tar primært opp og fordeler skjærkreftene mellom flensene.
Man kan jo alltid prøve selv å ta opp et rundt hull fra flens til flens i en lettbjelke og deretter ta opp et hull med relativt sett like stor tverrsnittsareal i en solid trebjelke med tilsvarende stivhet og bæreevne som lettbjelken og se hvilken som kollapser først.
Jo, jeg tror det snakkes om litt forskjellige ting her. Dels har vi bøyningsstivheten og styrken langs den fritt hengende delen av bjelken, men så har man jo stivheten/styrken på tvers av bjelken, altså om bjelkens "klemmes", for eksempel mellom en bærende vegg i underetasjen og noe tungt oppå den. I lettbjelker så tar jo livet i prinsippet ingen tverrkrefter å snakke om så de må man som regel alltid forsterke der det blir noen klemmekrefter å snakke om.peternicklas skrev:Borer du hullene midt i livet så kan de være ganske store uten å påvirke. Livets eneste sak er å holde flensene på samme avstand samt at de skal være så stive at knekk av livet ikke kan skje. En bjelkes største påkjenning er lengst ut fra nøytralaksen, spenningene er som høyest. Dog så må man kjenne til tverrkrefter slik at man har en tverrsnittsareal som tåler dette I dette tilfellet kan man enkelt forsterke på begge sider av hullet for å ta opp eventuelle store tverrkrefter. Enkelt å regne på med bl.a. Steiners sats.