Noen ganger har jeg sett bilder av virkelig flotte hus med stilrent design og mye glass. Når jeg så ser nærmere, innser jeg at disse husene først og fremst er beregnet for sørligere breddegrader og at et slikt hus ikke kan være mulig å oppføre i et klima som vi har i Norden og samtidig ha rimelige oppvarmingskostnader.
Men jeg vil likevel stille spørsmålet for den teknologiske utviklingen går fremover og man har kanskje klart å få frem et virkelig supervindu som isolerer bedre enn isolasjonen selv.
Så hvor god isolasjonsevne kan man oppnå med et vindu, det være seg 3-glass, 4-glass eller 35-glass, og hvordan forholder et slikt vindu seg sammenlignet med en "vanlig" vegg?
Når det gjelder varmeisolasjon, hvilken er den største problemfaktoren, er det diffusjonsvarme, dvs varme som ledes bort gjennom fysisk kontakt eller er det strålingsvarme, at den gløder eller stråler ut i form av svartkroppsstråling? Jeg gjetter at Stefan-Boltzmanns lover kan være til hjelp her.
Når man skal regne på isolasjonsevne, hvordan dimensjonerer man vinduer og regner på hva for oppvarmingskostnader man får regne med per kvadratmeter vindusflate sammenlignet med veggflate? Er det noen forskjell mellom å plassere vinduet nær taket vs nær gulvet i denne forbindelse?
Men jeg vil likevel stille spørsmålet for den teknologiske utviklingen går fremover og man har kanskje klart å få frem et virkelig supervindu som isolerer bedre enn isolasjonen selv.
Så hvor god isolasjonsevne kan man oppnå med et vindu, det være seg 3-glass, 4-glass eller 35-glass, og hvordan forholder et slikt vindu seg sammenlignet med en "vanlig" vegg?
Når det gjelder varmeisolasjon, hvilken er den største problemfaktoren, er det diffusjonsvarme, dvs varme som ledes bort gjennom fysisk kontakt eller er det strålingsvarme, at den gløder eller stråler ut i form av svartkroppsstråling? Jeg gjetter at Stefan-Boltzmanns lover kan være til hjelp her.
Når man skal regne på isolasjonsevne, hvordan dimensjonerer man vinduer og regner på hva for oppvarmingskostnader man får regne med per kvadratmeter vindusflate sammenlignet med veggflate? Er det noen forskjell mellom å plassere vinduet nær taket vs nær gulvet i denne forbindelse?
Man regner alt i u-verdi som har enheten Watt per kvadratmeter Celsius. Dette innebærer at et vindu på 1 kvadratmeter som har u-verdi 1 koster 1 watt å opprettholde varmen på innsiden om temperaturen ute er en grad kaldere, er det 7 grader kaldere koster det 7 watt.
Det beste trelagsvinduet jeg har sett hadde u-verdi 0,7 mens en vegg ligger rundt 0,15.
Det beste trelagsvinduet jeg har sett hadde u-verdi 0,7 mens en vegg ligger rundt 0,15.
Medlem
· Stockholm
· 1 396 innlegg
0,58 inkl karm er vel best i Sverige akkurat nå (Skaala). Problemet er at man også må ha godt dagslys i et rom, og at flere glass med metallag reduserer lyset som slipper gjennom.
La oss si at man har et innglasset forrom som man kanskje unngår å varme opp slik at man har si to separate glassruter mellom innendørs og utendørs, og si at disse begge glassrutene har en u-verdi på 0,7, hva blir da den sammensatte u-verdien på disse begge glassrutene?
På hvilken måte kompenserer man store glassruter med bedre tak og gulv? På hvilken måte kan man gjøre tak og gulv "bedre" hva nå det innebærer?
På hvilken måte kompenserer man store glassruter med bedre tak og gulv? På hvilken måte kan man gjøre tak og gulv "bedre" hva nå det innebærer?
Gjør-det-selv-bygger
· Stockholm
· 8 221 innlegg
Man kan beregne U-verdier ved å legge sammen inversene og deretter dele 1 på disse:g00ey skrev:
1/u1+1/u2=1/utot
Har du en annen temperatur i mellomrommet - dvs forskjellen er ikke ubetydelig så må du gå den lengre veien og beregne varmetapene inn i uterommet og deretter ut i uteluften.
Slik beregnet jeg for min loft:
Gulvet har 150 mm kutterspon (27,3 kvm). U-verdi: 0,53 W/m2K
Veggene langs med har 95 mm isolina (13,3 kvm). U-verdi: 0.38 W/m2K
Taket er bygget med 125 mm (75 + 50) isolina (35,3 kvm), med 80 mm luftspalte som munner
i kaldloftene. U-verdi: 0.304 W/m2K
Varmebalanse:
Ved 20°C inne, og 10°C ute så blir varmebalansen 15,7°C grader på loftet (som fås ved å iterativt beregne så varmetapene til og fra loftet er omtrent like):
Leilighet til loft:
Beregning varmetap (20°C inne 15,7°C på loft (Tempdiff = 4,3°C)) på Area 27,3 m2.
0,53 * 27,3 * 4,3 = 62,2 W energi. Gir: 62,2 * 24 * 365 = 544,9 Kwh /år
Loft til ute:
Beregning varmetap (15,7°C loft 10°C ute (Tempdiff =5,7°C)) på total area 13,3+35,3 m2.
U-gjennomsnitt: 0,22 W/m2K
0,22 * 48,6 * 5,7 = 60,9 W energi. Gir: 60,9 * 24 * 365 = 533,9 Kwh /år
Med kompensere menes at man med tykkere isolasjon i f.eks. tak og eksisterende vegger får en bedre gjennomsnittsverdi...jo større glassflater desto mindre vil dette imidlertid gjøre for gjennomsnittsberegningen så da går takisolasjonen mot uendelig til slutt for å kompensere en isolasjon som går ned mot null for glasset
.
Her finnes en bra link som hjelper til å beregne det:
http://www.energiberakning.se/U_medel/U_medel.aspx
/K
Sist redigert:
Dette høres altfor bra ut. Hva pleier man å regne med for u-verdi på tak og gulv?
Jeg gjorde følgende enkle overslagsberegning, la oss si at vi har en 100 kvm stor enebolig med u-verdi på 0,15 for alle ytre flater i rommet. Det er 2,5 meter fra gulv til tak og la oss anta at rommet er kvadratisk, dvs 10x10 meter.
Beregning: (2*100 + 4*2.5*10)*0.15 = 45 W/Δ°C
Hvis det er en 15 grader kald vinterdag og vi vil ha 20 grader i rommet, så går det altså med 45*35W = 1575W, noe som blir en oppvarmingskostnad på kanskje 1700 kr/måned.
La oss være litt ekstreme og anta at halvparten av veggene er helt dekket av glassvinduer, da får vi følgende,
Beregning (2*100 + 2*2.5*10)*0.15 + 2*2.5*10*0.7 = 72.5 W/Δ°C
Under samme omstendigheter som ovenfor kreves det 2537,5W for samme oppvarming, noe som blir en samlet månedlig oppvarmingskostnad på kanskje 2700 kr. Hvis vi er enda mer ekstreme og antar at samtlige yttervegger er helt gjort av glass, så kreves det 3500W under samme omstendigheter.
Så kanskje man ikke vil holde samtlige rom i et slikt hus oppvarmet, noe som skulle redusere kostnadene ytterligere.
Er dette virkelig rimelig? Hva er kravene til energiforbruk som foreligger egentlig?
Jeg gjorde følgende enkle overslagsberegning, la oss si at vi har en 100 kvm stor enebolig med u-verdi på 0,15 for alle ytre flater i rommet. Det er 2,5 meter fra gulv til tak og la oss anta at rommet er kvadratisk, dvs 10x10 meter.
Beregning: (2*100 + 4*2.5*10)*0.15 = 45 W/Δ°C
Hvis det er en 15 grader kald vinterdag og vi vil ha 20 grader i rommet, så går det altså med 45*35W = 1575W, noe som blir en oppvarmingskostnad på kanskje 1700 kr/måned.
La oss være litt ekstreme og anta at halvparten av veggene er helt dekket av glassvinduer, da får vi følgende,
Beregning (2*100 + 2*2.5*10)*0.15 + 2*2.5*10*0.7 = 72.5 W/Δ°C
Under samme omstendigheter som ovenfor kreves det 2537,5W for samme oppvarming, noe som blir en samlet månedlig oppvarmingskostnad på kanskje 2700 kr. Hvis vi er enda mer ekstreme og antar at samtlige yttervegger er helt gjort av glass, så kreves det 3500W under samme omstendigheter.
Så kanskje man ikke vil holde samtlige rom i et slikt hus oppvarmet, noe som skulle redusere kostnadene ytterligere.
Er dette virkelig rimelig? Hva er kravene til energiforbruk som foreligger egentlig?
Gjør-det-selv-bygger
· Stockholm
· 8 221 innlegg
Jeg har for meg at høyest 55kwh/m2/år er kravene i Stockholmsområdet i hvert fall...så tror jeg varmt vann inngår i det, og at det bare gjelder elvarme (varmepumpe, element osv.) ikke biovarme osv.g00ey skrev:
Så ingen av løsningene dine ville vært godkjent for et 100 kvm kjøkken med direkte elektrisitet... en varmepumpe eller alternativ kreves.
Regner jeg U-verdi i det andre tilfellet med koblingen får jeg 0.23 W/m2K... så forskjellen stemmer nok?
/K
Sist redigert:
Hvis vi tar utgangspunkt i en årsmedeltemperatur på 9 grader og bruker en bergvarmepumpe, virker det som om det kan være mulig å oppnå det på et helglasert hus ovenfor.
Men kanskje jeg har vært litt for generøs med u-verdien på tak og gulv, de er kanskje dårligere enn vegger.
Men kanskje jeg har vært litt for generøs med u-verdien på tak og gulv, de er kanskje dårligere enn vegger.
Visst er det så at det er det totale energitapet som skal rymmas innen f.eks. 55 kWh/m2/år? (Jeg er usikker på tallet, så ta det med en klype salt)
Da skal vel også tap som kommer av f.eks. ventilasjon regnes med? (ifølge norm)
Det kan finnes maler for hvordan man kan skille varmtvann, ventilasjon og klimaskall fra hverandre i "energikravet".
Edit: Se det som et spørsmål, jeg er altså ikke sikker på at det er slik.
Da skal vel også tap som kommer av f.eks. ventilasjon regnes med? (ifølge norm)
Det kan finnes maler for hvordan man kan skille varmtvann, ventilasjon og klimaskall fra hverandre i "energikravet".
Edit: Se det som et spørsmål, jeg er altså ikke sikker på at det er slik.
Gjør-det-selv-bygger
· Stockholm
· 8 221 innlegg
Har også inntrykk av det - det er vel derfor f.eks. en avtrekksvarmepumpe ofte er bra for nybygg (relativt billig løsning) ?Anders243 skrev:
/K