Eller rettere sagt, hvor mye presses bunnsvillstetningen sammen hvis det er en tetning av celleplasttype, typ liggeunderlag?
Ja det er kanskje en tåpelig tanke, men i alle fall hadde jeg den i hodet da jeg reiste rammen.
Men nå har jeg et svar.
En del av bunnsvillen fjernet jeg for noen måneder siden, det var litt bunnsvill som satt igjen ved ytterdøren av ingen spesielle grunner i det hele tatt. Det var gjort et uttak i bunnsvillen for at ytterdøren skulle kunne komme på plass, så der var svillisoleringen ikke presset sammen i det hele tatt, men ellers er dette på den mest belastede delen av mine yttervegger. Om jeg ikke husker feil, har jeg en støttebelastning fra takstolene på maks 37kN om jeg ikke husker feil.
Så har det i tillegg vært god snølast et par vintre, så jeg mistenker at jeg har oppnådd en linjelast på bunnsvillen her på minst 20kN/meter.
Nå tok jeg av bunnsvillen her for å kunne legge fliser på gulvet i hallen og kunne da studere hvor pass sammenpresset celleplastfoamen hadde blitt. Det var faktisk mer enn jeg trodde.
Slik så svillisoleringen ut:
Den sammenpressede delen var litt over 1mm tykk. Det gikk noen minutter fra belastningen ble fjernet til målingen og bildet, så eventuelt var den bare 1mm.
Jeg lot disse bitene ligge fremme noen dager etterpå, jeg målte ikke flere ganger, men tykkelsen økte i alle fall ubetydelig lite, sammenpressingen kan nok anses som relativt permanent.
Et svar jeg dessverre mangler er jo hvor mye av setningen som var klar da huset var reisverk og tak lagt osv.
Dvs hvor mye bevegelse som var igjen for å ødelegge overflater og sånt.
Man kan jo tenke seg at det ikke blir særlig vellykket om man f.eks. monterer gipsplater fast mot gulvet og så synker reisverket ytterligere noen mm.
mycke_nu skrev:
10 mm føles jo som en ganske heftig setning om det finnes noe som ikke følger med ned i bevegelsen, typ mur eller stålkonstruksjon.
Heter det virkelig syllisolering (med betoning på isolering)? Formålet må være å forhindre fuktvandring mellom plate/grunn. Jeg ville nok blitt litt bekymret hvis den ikke hadde blitt presset sammen så mye med en gang, ellers er det fare for ubehagelige setninger.
Jeg har dette problemet akkurat nå. Skal til å legge gulvbjelker som jeg vil skal være i samme høyde som eksisterende. De gamle har jo satt seg så mye de kommer til å gjøre for lenge siden, men de nye havner på en syll som ligger på isolasjon som ikke har blitt komprimert så mye ennå. Noen idéer om hvordan jeg skal tenke for å få det bra?
Jeg kommer til å måtte jekke ut gulvbjelkene der de ligger mot syllen, ellers blir de høyere enn eksisterende bjelker. Spørsmålet er altså hvor mye jeg skal jekke ut...
Jeg har ingen mål, men det ser jo ikke ut som at den blir veldig mye komprimert når jeg skrur fast syllen på den. (Bildet viser altså fastskrudd syll med isolering under, ved siden av syll uten isolering under)
Jeg tror jo at den vil bli komprimert mer når jeg får vegger og tak på plass. Men på det tidspunktet må jeg allerede ha fått til riktig høyde på gulvbjelkene...
Hvordan skal jeg tenke for å få riktig høyde på de nye gulvbjelkene?
Det der er jo interessant! Jeg har våndes litt over at jeg har brukt syllpapp. Ettersom ingen større komprimering skjer, var jeg nødt(!) til å tette syllen med MS-polymerfug mot luftstrømmer. Det var kanskje en heldig feil, spesielt siden det gjaldt et baderom, som jeg ikke vil ha setninger i?
Hva er galt med vanlig tjærepapp ?? den har fungert utmerket i sikkert 100 år, og kan vel sies å være vel utprøvd.
Jeg bare funderer.
Tjærepapp (syllpapp) er bra skit.
Men min betongplate var ikke tilstrekkelig jevn for at det skulle blitt vind og insekts-tett med kun syllpapp.
Så for å få en ekstra funksjon (og slippe å måtte tette i etterkant) så brukte jeg celleplastvarianten.
Under bunnsvillen i innvendige vegger ble det derimot syllpapp her.
Jeg tror det er veldig sjelden en betongplate er tilstrekkelig rett for at det skal bli tett med papp.
