Vi har et sokkelhus med påbygd garasje der taket fungerer som terrasse. Nå er det slik at det nederste laget av taket på innsiden har rast ned!! Konstruksjonen ser ut til å være følgende:
1: Støpeform har blitt bygget.
2: Et ca. 4 cm lag underbetong har blitt støpt (uarmeret).
3. Trefiberplater (for isolasjon) har blitt lagt i den delvis våte betongen.
4. Et bærende lag (armert) har blitt støpt oppå med vanntett betong i henhold til bygningsplan (ingen ytterligere tetningssjikt).
Da vi flyttet inn for 11 år siden, fantes det synlige sprekker i undertaket og kalkutslag, men alt har virket stabilt. For to uker siden hang en taklampe i bare trådene, og vi så at taket mer og mer lignet en hengekøye (bilen har stått ute siden da). For to dager siden raste det nederste betonglaget ned, og det meste av trefiberplatene. Man kunne se at trefiberplatene flekkvis hadde blitt lagt i for tørr betong og dermed ikke festet. Manglende armering i underbetongen har trolig ført til sprekker, og fordi underlaget ikke har vært forankret oppover, har det falt ned. Fukt har sikkert også hatt innvirkning, da trefiberplatene virker å være mindre harde og litt "fnulig" enkelte steder.
Rett etter at vi flyttet inn, la vi på et tetningssjikt og fliser på terrassen, noe som har gjort at fukt ikke har kunnet trenge inn (siden da).
Ser man i bakspeilet, virker byggekonstruksjonen å være realt mangelfull (manglende armering nederst, trefiber lagd i for tørt bruk, ingen ytterligere forankring av undertak oppover, fravær av tetningssjikt). Men det var kanskje slik man bygde i 1975?
Nå til det egentlige spørsmålet; hva gjøre nå?
Trefiberplatene må erstattes med en form for isolasjon for å unngå kondens når betongplaten er kald om vinteren. Man kunne tenke seg å feste isodren i taket og så en slags takplate/våtromsplate. Problemet er at taket er svært ujevnt p.g.a. "støpeskjegg" som er dannet mellom trefiberplatene. En annen løsning kunne være en form for isolasjonsskum som man sprayer på og forsøker å få jevnt slik at takplater kan skrus på. Det føles derimot som om skummet fanger inn eventuell fremtidig fukt. Man ønsker vel å la betongen "puste" nedover da tetningssjikt finnes oppå, eller?
Noen som har erfaringer med lignende eller gode tips?
Personlig så tror jeg taket er for tungt og tynt så det svikter. De likte betong før men i dag hadde man kanskje ikke laget det i det materialet på det der lille garasjen?
Har lett etter diffusjonsåpen isolasjonsskum men kan ikke finne noe slikt produkt på markedet. Noen som kjenner til noe slikt?
Et alternativ kunne være steinullsmarkplate som er litt mer medgjørlig enn isodrän. Kanskje kunne man få den til å sitte ganske tett mot den ujevne betongen hvis man setter skruer tett og deretter setter fibergips/minerit-plater under.
Ja, det stemmer at treulliten festet bra i overbetongen. Men den hadde ikke festet spesielt bra i det ca 4 cm tykke laget underbetong som utgjorde innerstaket. Dette laget var ikke i det hele tatt forankret oppover mer enn der det delvis hadde festet i treulliten. Dessuten var dette nederste laget helt uarmeret, noe som gjorde at sprekkene som oppstod hadde ødeleggende konsekvenser for dette nederste skiktet.
Forstår ikke hvorfor man ikke la inn et armeringsnett. Er "lekman" her men så mye forstår jeg at uten armering får man sprekker og at når sprekker først har oppstått, finnes det ingenting som holder det sammen. Dessuten burde armeringsnettet vært forankret med annen armering oppover i øverste lag konstruksjonsbetong. Hvordan kunne man bygge på denne måten med god samvittighet?
Det finnes (eller snarere fantes) merker fra plateskjøtene i taket etter platene som forskalingen ble bygget av. Derfor tror jeg at man har støpt det nederste laget og deretter lagt i treulliten i det våte laget. Det ses dog tydelig i de nedfalte betongbitene at på visse steder har det fungert som tenkt, mens på andre steder har man trolig ventet for lenge av en eller annen grunn, og treulliten har ikke sunket ned i betongen som allerede har begynt å stivne. Treulliten har bare etterlatt avtrykk i visse områder (i underbetongen), mens den har festet seg bedre i andre.
Her er min løsning
1. Riv ned alt til bærende betonglag.
2. Isoler med samme metode som å isolere en kjellervegg innenfra med stålregler og isoleringsplater. OBS! uten plastfolie.
3. Gipse.
Akkurat, det var omtrent slik jeg tenkte! Men en komplikasjon er "gjutskägget" på ca 2x3 cm som vises på bilde 2 og 3. Muligens kan man skjære til isolasjonsplater så de akkurat passer inn mellom disse sporene, og slik at de ligger som originalplatene i träullit. Alternativt kunne man slippe ned skjegget, men det føles som en riktig stor jobb. Spørsmålet er vel litt hvor nøye man trenger å være? Hvor viktig er det at det ikke blir noen luftspalte over isolasjonsplatene på grunn av ujevnhetene som finnes? Det føles som at hvis det oppstår luftspalte, så er det også risiko for kondens, men her føler jeg at jeg er ute på tynn is og har dårlig underlag for det. Tanken er at hvis man fester platene og bruker mange skruer, så kunne man likevel få ganske god tilpasning.
Stålregler ville vært optimalt for å kunne skru opp gips eller fibercement, men underlaget er jo så ujevnt så det føles som at reglene ville deformeres så fort man begynner å feste dem. Kanskje det ville være nok å jevne ut med en diamantkopp i vinkelslipen akkurat der reglene skal sitte? Her er det imidlertid en overhengende risiko for kink i nakken ;-), det blir jo ganske mange meter som må slipes flate.
Det rekker kanskje å banke bort "gjutskägget".
Om isolasjonen skal ligge an betongtaket eller om det går bra med en luftspalte vet jeg ikke.
Det som er styrende er avstanden mellom betongtaket og overkanten på vinduene.
Det er ikke mye som skal festes i taket. Det meste festes i veggene avhengig av spennvidden.
Se et lignende eksempel http://www.europrofil.se/system/undertak/fribarande-undertak
Takk for den lenken! Informativt!
Var nede og målte akkurat og laget med betong+träullit = 75 til 80 mm tykt. Dette gjør at det kunne fungere bra med 70 mm stålregel i en fribærende konstruksjon. Kommer trolig til å legge isolasjonen direkte mot betongtaket for å unngå luftspalte så godt som det går. Ifølge følgende lenke (https://www.isover.se/isolera-kallarvagg-inifran) kan man også legge isolasjon over (bak) reglene for å unngå kuldebroer. Gjør man det må man kanskje nøye seg med 45 mm stålregler som man bygger som en kombinasjon av fribærende og nedpendlet himling siden spennvidden er noen meter.
Å slå ned støpeskjegget er trolig den minst arbeidsintensive og støvfrie metoden. Burde fungere bra med bilhammer og en bred meisel. Det vanskeligste blir nok å få løs den gjenværende träulliten og å få ned resten av betongen som ikke er sprukket (4-5 m2). Tenker at man kanskje kan sage opp spor med betongkutter og så bende litt slik at det kommer ned. Kanskje träulliten løsner noenlunde enkelt hvis man hugger litt moderat. Tenkte også at en barkslede kanskje gjør jobben...?
Det er klokt å ta utgangspunkt i prinsippene for isolasjon av en kjellervegg. Du bør vurdere hvor den fuktige inneluften kondenserer hvis du legger isolasjonen tett inntil betongtaket....
Jeg vil heller si at du bør ha en ventilert luftspalte mellom isolasjonen (som utføres med isodrän) og betongtaket. På den måten ventilerer du ut den fuktigheten som ellers risikerer å kondensere mot betongtaket. For øvrig er det helt riktig å bruke stålstendere og gips.
Et tips er at du låner boken "få bukt med fukt" på biblioteket som går gjennom, spørsmålet er nemlig hva som skjedde da dere satte tettsjikt på utsiden av betongen, det kan være slik at dere også hindret fukt fra innsiden i å transporteres gjennom betongen og ventileres bort på oversiden.
Min poeng er at det ikke virket som det var større problemer etter 30 år med den opprinnelige konstruksjonen, men 10 år etter deres tiltak så er situasjonen annerledes. Det kan være verdt å tenke litt på før man gjør tiltak.
Takk, bra boktips, skal sjekke om jeg finner den boken! Allerede da vi flyttet inn (før taket fikk tettesjikt utvendig) var det tydelige sprekker og setninger i underbetongen, det var bare et tidsspørsmål når det skulle rase ned. Tetningslaget er diffusjonsåpent men vanntett (Höganäs tätslamma FB3). Det opprinnelige problemet var at det lekket inn i garasjen... Hensikten var å stoppe nedbrytningen (karbonatiseringen) av betongen ved å legge på et tettesjikt og selvfølgelig å få det tett.
Ifølge byggeplanen skal det bærende laget være vanntett K300 betong. Det var det kanskje noen år, men med tiden dannes sannsynligvis mikrosprekker etc. som får sine konsekvenser. Tror ikke man bygger betongtak uten tettesjikt i dagens situasjon...
Interessant at du foreslår luftspalte. Den opprinnelige konstruksjonen hadde ingen luftspalte (betong+träullit+betong), men på den andre siden kan man vel si at fukt innenfra knapt kunne komme inn i konstruksjonen.
Vet ikke om jeg tenker riktig her, men om man har fibercement/fiberbetong-plater under bjelkene, så burde man kunne få det ganske tett. Type latexfug rundt om og i alle skjøter. Kan det fortsatt komme inn fuktig luft da?
Isodrän har jeg tenkt på, men da at platene skulle ligge tett inntil, hvilket blir vanskelig å oppnå da platene er relativt ufleksible og taket ujevnt. Men om man skal ha luftspalte, er det jo en annen sak! Spontant føles det som at en luftspalte tillater en "større" mengde fuktig luft å kondensere. Fravær av luftspalte = ingen sirkulasjon (dvs. ingen påfylling av ny fuktig luft) = mindre kondens, eller?
Ja, om ikke annet så oppstår det med tiden utettheter hvor fuktig luft kommer opp.. Du skal i hvert fall unngå organisk materiale i din innertakskonstruksjon hvor du kan få mikrobiell påvekst (mugg).
Jeg tror du kan være hjulpet av en telefonsamtale til isodräns support - de er veldig hjelpsomme. Det kan også være til hjelp å diskutere problemstillingen med f.eks. JAPE.
Helst skulle du ikke isolert i det hele tatt, for å være helt ærlig, men lagt det på oversiden - men det er jo for sent nå.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
