Heve eksisterende takhøyde innendørs

[Elofen]

Vi bor i en vestkysthytte fra 80-tallet (L-form, enebolig) med kjeller, og tanken er at vi skal bygge ut (eller bygge nytt) de nærmeste årene.

Vi trenger mer plass (har flere barn) og siden vi vil bygge om huset slik at det får et gammelt utseende, er tanken å gjøre en takløft og bygge på en etasje til.

Mitt spørsmål er om det i forbindelse med takløftet er mulig å øke innertakshøyden i underetasjen? I dag er den standard 2,40 m men det hadde vært bra om man kunne øke til ca 2,80 m. Er det bygningsmessig mulig å øke innertakshøyden 40 cm ved et takløft? Noen som vet? Høyere takhøyde ville hjelpe med å gi huset et eldre preg ved ombyggingen.

Helst vil vi ikke bygge helt nytt, siden det er et arvet hus som vi er veldig glad i og kjelleren er praktisk. Å flytte er heller ikke et alternativ siden vi har en kjempefin strandtomt på en odde, vanskelig å finne en bedre beliggenhet.

Takk for svar!

 

[Åsa Lund]

Det korte og kjedelige svaret er nei.
Det er vanskelig å øke takhøyden på grunnplanet.

 

[heimlaga]

Alt går, men det er ikke økonomisk rimelig.

Å bygge nytt reisverkshus på den gamle steinfoten og kjelleren er den eneste teknisk rimelige løsningen jeg kan komme på, og det er dyrt.
Tømmerhus går fint å løfte og legge til et stokklag nederst for å få mer takhøyde, men elementhus og mange moderne reisverkshus holder ikke sammen når man løfter.

 

[prototypen]

Det går.
Takstolenes hanebjelke er jo det som holder innertaket, tar man bort takstolen så er det fritt oppover.
Så om det går å skjøte på reisverket så det holder for heving og påbygging av en etasje til gjenstår å se.

Protte

 

[Elofen]

Takk for at dere svarte! Min samboer sier også at det antakelig er umulig uten å bygge nytt. Han er selv flink til å snekre og har bygget reisverkshus fra grunnen. Hadde håpet at noen hadde vært gal nok til å teste med godt resultat .

 

[Elofen]

Det går.
Takstolarnas hanbjälke er jo det som holder innertaket, tar man bort takstolen så er det fritt oppover.
Så om det går å skjøte på reisverket så det holder for høyde og påbygging av en etasje til gjenstår å se.

Protte

Takk for svar! Det høres jo faktisk litt håpefullt ut... Spørsmålet er da om en vestkysthytte fra 80-tallet kan holde for en skjøting og en etasje til? Håper det. Kanskje kan man hyre en bygningskonstruktør (heter det så?) som kan regne på holdfastheten for et eksisterende hus. Kan jo være greit å vite før man gjør et takløft

 

[Henningelvis]

Takk for svar! Det høres jo faktisk litt håpefullt ut... Spørsmålet er da om en vestkysthytte fra 80-tallet kan holde for en skjøting og en etasje til? Håper det. Kanskje kan man engasjere en byggekonstruktør (heter det så?) som kan beregne holdbarheten for et eksisterende hus. Kan jo være bra å vite før man gjør et takløft

Jeg antar at dere allerede har sjekket maks. byggehøyde ifølge detaljplanen og at det finnes rom for både en etasje til pluss 40 cm ekstra på eksisterende hus. Ellers er det prioritet 1 før konstruktør.

 

[sunqan]

Jag antar att ni redan har kollat max. byggnadshöjd enligt detaljplan och att det finns utrymme för både en våning till plus 40 cm extra på befintligt hus. Annars är det prio 1 innan konstruktör.

@Elofen glöm inte heller strandskyddsdispens.

 

[Elofen]

@Elofen ikke glem strandsone dispensasjon.

Bra at du nevnte dette! Vi bor på landet utenfor detaljplan, men byggetillatelse og strandsone dispensasjon må vi jo få klart før vi kan begynne. Må sjekke med kommunen hva som gjelder. Men kan det ikke være lurt å la en bygningsingeniør sjekke om det overhodet er mulig før vi sender inn tegninger til kommunen?

Vi vurderer også å få hjelp av en arkitekt med interesse for gamle hus for at ombyggingen skal bli riktig bra og som vi har tenkt oss. Kanskje arkitekten har kontakt med en dyktig bygningsingeniør?

Snekkere skal få bygge en god del, for vi har ikke tiden til å gjøre alt selv, men tanken er at samboeren får bygge ark, glassverandaer og et tårn på huset om det går å løse dette med snekkerne på en smidig måte.

 

[sunqan]

Bra at du nevnte dette! Vi bor på landet utenfor detaljplan, men byggetillatelse og dispensasjon fra strandskudd må vi få klart før vi kan begynne. Må sjekke med kommunen hva som gjelder. Men kan det ikke være lurt å la en bygningskonstruktør se om det i det hele tatt er mulig før vi sender inn tegninger til kommunen?

Vi har også vurderinger om å ta hjelp av en arkitekt med interesse for gamle hus for at ombyggingen skal bli skikkelig bra og som vi har tenkt oss. Kanskje har arkitekten kontakt med en dyktig bygningskonstruktør?

Snekkere skal få bygge en god del, for vi har ikke tid til å gjøre alt selv, men tanken er at samboeren får bygge arker, glassverandaer og et tårn på huset hvis det er mulig å løse dette med snekkerne på en smidig måte.

Det beste er å spørre kommunen først, det koster ingenting. Det er f.eks. ikke sikkert at dere engang kan få dispensasjon fra strandskudd.

 

[Elofen]

Det beste er å spørre kommunen først, det koster ingenting. Det er f.eks ikke sikkert at dere engang kan få dispensasjon fra strandsonevernet.

Takk for tipset, det skal vi gjøre!

Hele tomten, ca 9000 kvm (inkludert enga) er klassifisert som tomt og den går helt ned til sjøen. Vi søkte byggetillatelse og dispensasjon fra strandsonevernet for en garasje for noen år siden og da sjekket vi dette.

Rett ved strandkanten er det en gammel sommerhytte som egentlig skulle vært revet da det nåværende huset ble bygget. Kan det være til vår fordel at det lille huset står igjen når vi vil bygge ut?

Kan man i en første etappe begynne med å bygge ut mindre enn 30% av husets størrelse uten å søke byggetillatelse? Trenger man å søke dispensasjon fra strandsonevernet også for det?

 

[justusandersson]

Tenk på at du har å gjøre med to forskjellige lover, som ikke nødvendigvis er samordnede. Plan- og bygningsloven når det gjelder byggingen og Miljøloven når det gjelder strandskyddet. Begynn med å sjekke forutsetningene for dispensasjon fra strandskydd. Hvis det er mulig synes jeg dere bør kontakte en arkitekt som er den som har best forutsetninger for å komme på en god løsning på deres behov. De fleste arkitekter har konstruktører som de samarbeider med. Litt større arkitektkontor har egne konstruktører ansatt.

 

[Nötegårdsgubben]

Hele tomten, ca 9000 kvm (inkludert enga) er klassifisert som tomt

Ifølge hvilken lovgivning da? Dette er komplisert materiale, men jeg gjetter at vi snakker skattemessig her, at det er en eiendom med typekode 220. Det er ikke det samme som at hele eiendommen er klassifisert som tomt i henhold til strandsonebestemmelsene.

At det står et hus på eiendommen som det finnes en rivingspålegg på er ikke til deres fordel. I praksis innebærer det at nåværende byggetillatelse ikke er oppfylt (selv om spørsmålet er foreldet; i den grad et rivingspålegg i en strandsonehendelse foreldes, ulovlig bygging gjør det ikke), så det er snarere et problem enn en fordel.

Nå ser det ut som om det endelig kommer noen lempelser i dagens drakoniske strandsonebestemmelser, kanskje dere får hjelp av dem, men hvis dere ellers trenger dispensasjon fra strandsonebestemmelsene (snarere enn at de er opphevet) er nok mulighetene for å få byggetillatelse svært begrenset.

 

[justusandersson]

I forbindelse med strandvernsdispensasjoner forekommer et begrep som heter tomteplass. Det pleier å være tegnet på et kart og er det området man får privatisere. Det er bare innenfor det området at hjemmelsbegrepet gjelder. Strandvernsreglene finnes i kapittel 7 i Miljøloven. Paragraf 17 har følgende ordlyd: "Regjeringen eller den myndighet som regjeringen bestemmer kan gi forskrifter om at forbudene i 15 § ikke skal gjelde supplementstiltak til en hovedbygning som blir gjort
1. innen 15 meter fra hovedbygningen men ikke nærmere strandlinjen enn 25 meter, og
2. innen en tomteplass som har blitt angitt i et vedtak om dispensasjon." Oppfyller dere de kravene bør dere få dispensasjon.

 

[Nötegårdsgubben]

Jeg tror iofs. at 7:18 c p. 1 er et viktigere lovsted i spørsmålet, men la oss håpe at TS ikke sitter fast i strandsoneleddet, men bare trenger å kjempe mot byggetekniske utfordringer.