Tenkte å bygge en stor rektangulær treterrasse (kompositt) i bakkenivå, men det som holder meg tilbake og som jeg gruer meg litt for, er alt grunnarbeidet og styret med å få bjelkelagene med riktig fall osv.
"Riktig måte" å gjøre det på er vel å grave ut, pakke pukk eller bygge opp bjelkelagene på søyler og avrette osv., men jeg synes det er besværlig
Det hadde etter mitt syn vært mye enklere å grave noen grøfter, legge bjelkelagene på plass i grøftene og deretter rett og slett fylle på med betong i grøftene (eventuelt bare på utvalgte steder), kan også legge noen hageheller under bjelken for å få større bæreflate. Da holder det at jeg sørger for at første og siste bjelkelag er i vater og riktig høyde, deretter kan jeg henge de øvrige bjelkelagene i midlertidige lekter som jeg legger mellom disse. Det hadde vært en enkel løsning.
Tror dere det hadde fungert? Jeg bor i Skåne og har sandjord.
"Riktig måte" å gjøre det på er vel å grave ut, pakke pukk eller bygge opp bjelkelagene på søyler og avrette osv., men jeg synes det er besværlig
Det hadde etter mitt syn vært mye enklere å grave noen grøfter, legge bjelkelagene på plass i grøftene og deretter rett og slett fylle på med betong i grøftene (eventuelt bare på utvalgte steder), kan også legge noen hageheller under bjelken for å få større bæreflate. Da holder det at jeg sørger for at første og siste bjelkelag er i vater og riktig høyde, deretter kan jeg henge de øvrige bjelkelagene i midlertidige lekter som jeg legger mellom disse. Det hadde vært en enkel løsning.
Tror dere det hadde fungert? Jeg bor i Skåne og har sandjord.
Bygningsveteran
· Åland
· 2 077 innlegg
Helt ok og tilstrekkelig. Legg på en svart plast også for mindre ugress gjennom trallspringene. Det er jo bra om det ikke renner ned vann under trallen.
Finnes ingen grunn til å gjøre det mer komplisert enn nødvendig. Akkurat som Kane sier, noen hageheller som støtte. Enten regulerer du hellene i sanden, eller så shimsar du med takpapp, (som passende bør finnes mellom steiner/heller og bjelker). (Pappen bør dog være ca 40 mm bred til 45-bjelker, ellers kan den ligge og samle vann.)
Jorden under hellene bør være hard og bærende. Bjelkene må du balansere av uansett hvordan du velger om du vil at det skal helle i riktig retning over hele dekket. Et vater og en stiv og rett (øyesyn langs med) planke/bjelke på høykant, og tilpass fra husgrunnen og ut. Deretter tre ganger på tvers*. Klart for legging og bordlegging. Ta gjerne litt ekstra mye helling. Helling merkes ikke i det hele tatt om man ikke er der med vater eller biljardkuler, og man får litt margin om hellene/jorden setter seg en smule over årene. (Det kan jo f.eks. bevege seg med tele.)
* Om bjelke/planke ikke er lang nok til å nå fra kortside til kortside så gjør en ekstra avveiningskontroll på midten så du ikke risikerer en bølgedal der om verste uflaks skulle være fremme.
Edit: svart plast/mark-/ugressduk under er bra, som nevnt i innlegget før.
Jorden under hellene bør være hard og bærende. Bjelkene må du balansere av uansett hvordan du velger om du vil at det skal helle i riktig retning over hele dekket. Et vater og en stiv og rett (øyesyn langs med) planke/bjelke på høykant, og tilpass fra husgrunnen og ut. Deretter tre ganger på tvers*. Klart for legging og bordlegging. Ta gjerne litt ekstra mye helling. Helling merkes ikke i det hele tatt om man ikke er der med vater eller biljardkuler, og man får litt margin om hellene/jorden setter seg en smule over årene. (Det kan jo f.eks. bevege seg med tele.)
* Om bjelke/planke ikke er lang nok til å nå fra kortside til kortside så gjør en ekstra avveiningskontroll på midten så du ikke risikerer en bølgedal der om verste uflaks skulle være fremme.
Edit: svart plast/mark-/ugressduk under er bra, som nevnt i innlegget før.
Sist redigert:
Takk! Jeg vil gjøre det så enkelt som mulig, og det er grunnen til at jeg vurderer bjelkelag. La oss si at min terrasse skal bli 8x10 m.
Hvis jeg da gjør som på Kanes bilde og som dere foreslår, må jeg grave ut et stort område på 80 kvm, klare å få det noenlunde jevnt og deretter fylle på med stein og pakke det. Deretter må jeg måle alle mine bjelker (cc 40 cm = 26 stk per 10 m) og justere høyden på hundrevis av bærepunkter ved å shimse med takpapp og rote i sanden, noe som forverrer bæreevnen hvis jeg slurver og ikke pakker ordentlig under hvert bærepunkt (jeg kjenner meg selv).
Mitt forslag innebærer prinsipielt at jeg graver 4 kanaler (ved cc 267 cm på 8 meter), legger hageheller i bunnen av renna, på urørt jord som naturen allerede har pakket i årtusener. Legger deretter ned 45x145 og lar det være luft mellom hagehelle og bærelinje for enkel justering/retning og støper deretter mellomrommet. Det er kun første og siste bærelinje som krever minimalt med måling, øvrige bærelinjer retter jeg ut fra dem. Klart for å legge bjelker og terrassebord!
Jeg graver kun ut der bærelinjer og bjelker skal ligge og etterfyller successivt for å minimere overskuddsjord.
Jeg kan ta feil, men jeg synes fortsatt at min metode føles mye enklere, en ulempe er at det går med mer materiale. Nærmere bestemt 248 meter bærelinje og bjelker i eksempelet ovenfor. 45x145 NTR/A er kanskje i underkant, men hadde isf kostet totalt 6000 på byggmax, noe jeg synes er greit.
Hvis jeg da gjør som på Kanes bilde og som dere foreslår, må jeg grave ut et stort område på 80 kvm, klare å få det noenlunde jevnt og deretter fylle på med stein og pakke det. Deretter må jeg måle alle mine bjelker (cc 40 cm = 26 stk per 10 m) og justere høyden på hundrevis av bærepunkter ved å shimse med takpapp og rote i sanden, noe som forverrer bæreevnen hvis jeg slurver og ikke pakker ordentlig under hvert bærepunkt (jeg kjenner meg selv).
Mitt forslag innebærer prinsipielt at jeg graver 4 kanaler (ved cc 267 cm på 8 meter), legger hageheller i bunnen av renna, på urørt jord som naturen allerede har pakket i årtusener. Legger deretter ned 45x145 og lar det være luft mellom hagehelle og bærelinje for enkel justering/retning og støper deretter mellomrommet. Det er kun første og siste bærelinje som krever minimalt med måling, øvrige bærelinjer retter jeg ut fra dem. Klart for å legge bjelker og terrassebord!
Jeg graver kun ut der bærelinjer og bjelker skal ligge og etterfyller successivt for å minimere overskuddsjord.
Jeg kan ta feil, men jeg synes fortsatt at min metode føles mye enklere, en ulempe er at det går med mer materiale. Nærmere bestemt 248 meter bærelinje og bjelker i eksempelet ovenfor. 45x145 NTR/A er kanskje i underkant, men hadde isf kostet totalt 6000 på byggmax, noe jeg synes er greit.
Sist redigert:
Bygningsveteran
· Åland
· 2 077 innlegg
Selv Kanes forslag ser jeg som overkurs. Fjern gresstorv større enn platestørrelse, fyll på litt pukk, pakk litt 16/34 og legg på btg-plater c/c 1,8 m. Jevn av, plastfolie, bærelag langs med, kanskje holder det med 3 stk 45x230. Deretter 45x170 c 6-700 mm cc tvers over avhengig av spennvidde. Skru terrassebord 28x120 mm. Kle inn kanten der så kreves. Klart.
Høyden ser ut til å være tilstrekkelig i forhold til gulvet inne.
Eller kan du bruke lecablokk for å komme opp i høyden.
Høyden ser ut til å være tilstrekkelig i forhold til gulvet inne.
Eller kan du bruke lecablokk for å komme opp i høyden.
Sist redigert:
I dag ligger det et gammelt tredjekk oppå betongplater. Det ligger ca 10 cm for høyt. Jeg vil havne på nivå med platene og må dermed legge bærebjelkene ca 40 cm under eksisterende plater, og jeg vil altså NED i høyde.seniorkonsult skrev:Også forslaget fra Kane ser jeg som overkurs. Fjern gresstorv større enn platestørrelsen, fyll på litt makadam, pakk litt 16/34 og legg på betongplater med c/c 1,8 m. Plan ut, plastfolie, bærebjelker langsmed, kanskje nok med 3 stk 45x230. Deretter 45x170 c 6-700 mm cc tvers over avhengig av spennvidde. Skru terrassebord 28x120 mm. Kle inn kanten der det er nødvendig. Ferdig.
Høyden ser ut til å være tilstrekkelig i forhold til gulvet inne.
Eller så bruker du lecablokker for å komme opp i høyde.
Vil erstatte arbeidet med å pakke makadam og få platen i riktig høyde, med å helle betong mellom bærebjelken og betongplaten. Synes det er tungt og vanskelig å få platen i nøyaktig høyde ellers, men jeg kan kanskje ombestemme meg avhengig av hvordan det ser ut under platene. Om jeg er heldig, ligger det et pakket lag med stein, men jeg har vanskelig for å forestille meg at betongplaten ville bevege seg nedover selv uten makadam. Bærebjelkene vil også bli støttet av jorda jeg etterfyller med.
Jeg vil ha komposittbord, derav cc 40.
Bygningsveteran
· Åland
· 2 077 innlegg
Tre mot betong eller mark = sikker muggbombe! Gjelder også trykkimpregnert virke. Dvs det er snarere listene som bør være av komposittmateriale.
Jeg har som sagt sandjord (nesten som sandstrand under matjorden) med god drenering.seniorkonsult skrev:
Hvor mange år vil du anslå at NTR/A vil klare seg nedgravd? Hele rammen kommer til å ligge mot bakken, så det er mye materiale som skal råtne bort før dekket faller ned, og det er ikke så høyt fall
Forresten... er det mulig å ta opp enkeltstående komposittplanker i etterkant, eller må de fjernes i omvendt rekkefølge som de ble lagt? Antar at det varierer fra fabrikk til fabrikk, men er det vanligvis mulig?
Bygningsveteran
· Åland
· 2 077 innlegg
Nedgravd vil det lukte.? Sanden er våt for det meste unntatt øverst.
Er terrassen av kompositt falsad? Hvor tar da vannet veien)
Er terrassen av kompositt falsad? Hvor tar da vannet veien)
Jeg vet ikke. Hva tror du?seniorkonsult skrev:
Har ikke bestemt hvilket terrassebord jeg skal bruke ennå, men enten ligger vel vannet på bordet til det fordamper eller så renner det ned i bakken mellom sprekkeneseniorkonsult skrev:
aldri støpe inn noen type treHantlangaren skrev:Tenkte å bygge en stor rektangulær terrasse (kompositt) på bakkenivå, men det som stopper meg og som jeg drar litt på er alt forarbeidet og strevet med å få bjelkene med riktig fall etc.
"Riktig måte" å gjøre det på er vel å grave ut, pakke singel eller bygge bjelkene opp på stolper og veie av etc men jeg synes det er besværlig
Det hadde etter min mening vært mye enklere å grave noen renner, legge bjelkene på plass i rennene og deretter ganske enkelt fylle med betong i rennene (evt. bare på utvalgte steder), kan også legge noen hageheller under bjelken for å få større bæreevne. Da holder det at jeg sørger for å få første og siste bjelke i vater og riktig høyde, så kan jeg henge de øvrige bjelkene i midlertidige bjelker som jeg legger mellom disse. Det hadde vært en enkel løsning.
Tror dere det hadde fungert? Jeg bor i Skåne og har sandjord.
Det står seg nok i 20 - 25 år, så står du der med betongrenner fylt med råttent impregnert tre som skal bli kvitt.
Jeg rev opp vårt gamle tredekk i fjor. Det bestod av 45x70-bjelker cc 60 cm med 22x95 terrassebord og lå blandet på brostein, singel og oppet med bjelke- og terrassebord-biter der det trengtes. Har antageligvis ligget der i 20-25 år. Terrassebordet var slutt, men bjelkene var fortsatt ok, bortsett fra de stedene som hadde hatt litt nærkontakt med jord. Har aldri luktet noe hva jeg har kjent. Heller ikke da jeg rev det opp.
Til tross for de små bjelkene var gulvet tungt og stabilt. Bjelkene var skikkelig tunge. Antar at det skyldtes at de var fuktmettet. Med tilstrekkelig tett mellom støttepunktene fungerer små bjelkedimensjoner utmerket.
Bjelkene skal være fritt i luften. Verken jord, sand eller betong er passende å ha imot dem. Jeg tror at din metode, som stort sett samsvarer med min beskrivelse, kan fungere. Eneste forskjellen er at du dropper betongen og tilbakefylling mot bjelkene. Å bruke dobbelt krysslagt bjelkeverk med bærelinjer er nok ikke feil. Jo tyngre konstruksjon, desto mer stabil vil den ligge, og eventuelle setninger vil sannsynligvis ikke forstyrre.
Jeg rev opp vårt gamle tredekk i fjor. Det bestod av 45x70-bjelker cc 60 cm med 22x95 terrassebord og lå blandet på brostein, singel og oppet med bjelke- og terrassebord-biter der det trengtes. Har antageligvis ligget der i 20-25 år. Terrassebordet var slutt, men bjelkene var fortsatt ok, bortsett fra de stedene som hadde hatt litt nærkontakt med jord. Har aldri luktet noe hva jeg har kjent. Heller ikke da jeg rev det opp.
Til tross for de små bjelkene var gulvet tungt og stabilt. Bjelkene var skikkelig tunge. Antar at det skyldtes at de var fuktmettet. Med tilstrekkelig tett mellom støttepunktene fungerer små bjelkedimensjoner utmerket.
Bjelkene skal være fritt i luften. Verken jord, sand eller betong er passende å ha imot dem. Jeg tror at din metode, som stort sett samsvarer med min beskrivelse, kan fungere. Eneste forskjellen er at du dropper betongen og tilbakefylling mot bjelkene. Å bruke dobbelt krysslagt bjelkeverk med bærelinjer er nok ikke feil. Jo tyngre konstruksjon, desto mer stabil vil den ligge, og eventuelle setninger vil sannsynligvis ikke forstyrre.
