19.133 lest ·
17 svar
19k lest
17 svar
Gjort bort meg med dampbrems?
Hei! Er i full gang med en utbygging på 50kvm på mitt eksisterende hus (tidligere fritidshus) bygd -89. Eksisterende hus har 120mm glassullisolering og plast på innsiden. Utbyggingen har 170mm steinull i vegger (+45mm steinull på installasjonslekter) og tanken er å blåse inn cellulose i tak og gulv. Men jeg er redd for at jeg kan ha gjort en feil, jeg hadde opprinnelig tenkt å bruke plast i vegger og tak, men snekkeren overtalte meg om at dampsperre er en bedre løsning fordi den puster. Har derfor montert en halotex d20 med sd-verdi på 2. (Utsiden har en vindsperre på 0,035 sd så innsiden er 5 ganger tettere) Er det en dårlig konstruksjon? Bør jeg gjøre noe med dette eller bare sitte rolig i båten? Vi har allerede begynt å lukke veggene med kryssfiner så det er ikke noe "quickfix" å ordne. Vi bruker huset som permanent bolig og vil alltid ha det oppvarmet.
I en trekonstruksjon fungerer dampbremsen din godt med celluloseisolasjonen, men steinullen bør derimot holdes helt tørr. Dampsperre ved steinullen hadde vært en bedre konstruksjon, men det betyr jo ikke nødvendigvis at det faktisk blir problemer. For en bygning med høy fuktbelastning (ofte bebodd, matlaging, spa, bad, dårlig ventilasjon) er risikoen for problemer vesentlig større. Sørger man for å ha fungerende ventilasjon og holder luftfuktigheten lav innendørs, er risikoen for problemer liten. Du får jo vurdere selv hvor mye arbeid det er å rive veggene, men jeg hadde personlig latt være. Det finnes mange sunne gamle hus uten noen fungerende dampsperre i veggene.
Ved baderom bør man jo ha dampbrems likevel for å unngå to tette lag hvor man kan få fukt imellom. Der tar jo tettesjiktet all fukt så det er ikke noe problem. Det er det neppe ellers heller, det er jo først i senere år man har vært supernøyaktig med gjennomføringer og teipede skjøter så dampsperren har jo lekket mer eller mindre.
Så lenge du har montert den riktig vei kan du være rolig. Det finnes ingen farer med en dampbrems. Den er tett fra innsiden og ut, men kan puste fra utsiden og inn når det trengs. Dette er spesielt bra på varme dager når det blir kaldere innendørs enn utendørs da du får omvendt fuktvandring.
Nei. Det stemmer ikke. Det finnes ingen enveis dampsperrer. Jeg har vanskelig for å se noen fordel med en dampsperre i det hele tatt. Generelt sett er en dampsperre bedre.
Det finnes to skoler som generelt gjelder nå, og det er dampsperre eller diff-tett plast. Ingenting av dette ser ut til å være galt tenkt for øyeblikket, jeg synes absolutt ikke du skal rive ned det du har satt opp. Det finnes jo fordeler og ulemper med begge metodene. Men det er slik man oftest bygger i dag.Oscarvon skrev:
Hei! Er i full gang med en utbygging på 50kvm på mitt eksisterende hus (tidligere fritidshus) bygget -89.
Eksisterende hus har 120mm glassullisolasjon og plast på innsiden.
Utbyggingen har 170mm steinull i vegger (+45mm steinull på installasjonslekter) og planen er å blåse inn cellulose i tak og gulv.
Men jeg er redd for at jeg har gjort en tabbe, jeg hadde opprinnelig tenkt å bruke plast i vegger og tak, men snekkeren overtalte meg til at dampsperre er en bedre løsning fordi den puster. Har derfor montert en halotex d20 med sd-verdi på 2. (Utsiden har en vindsperre på 0,035 sd, så innsiden er 5 ganger tettere)
Er det en dårlig konstruksjon? Bør jeg utbedre dette eller bare sitte rolig i båten? Vi har allerede startet å stenge veggene med finer, så det er ingen "quickfix" å ordne. Vi bruker huset som permanent bolig og vil alltid ha det oppvarmet.
Hva er ulempen med diffspärr?
U
Utsliten och utdömd
Bygningsvaktmester
· 2 793 innlegg
Utsliten och utdömd
Bygningsvaktmester
- 2.793 innlegg
Men de begge har sine ulike bruksområder. Hovedformålet er at man vil hindre fukt i å nå veggen, og da er jo en sperre bedre. Så vil man ha fuktvandring utover, hvilket gjør at bremsens "funksjon" blir litt motstridende. Men rent teknisk sett blir bremsen veldig tett også i en moderne vegg med trefiberplate, gips og plastmaling.D Daniel 109 skrev:
Bremse er vel bare bedre i tilfeller hvor man kaldstiller bygget og tillater fuktvandring innover. I rom som er konstant oppvarmet er vel sperre bedre.
Takk for alle svar! Kommer til å la bremsen sitte igjen og ferdigstille denne etappen. Fikk også forklart for meg at en dampbrems er bra om man har tenkt å bruke AC lenger perioder, så det fikk jeg legge til på «pluss»-siden.
Jeg har i fremtiden tenkt å bygge kjeller på denne bygningen, da lener det faktisk mot dampsperre på veggene. Bør vel ikke være problem å blande? (Det er jo allerede blandet med tanke på gamle delen)
Jeg har i fremtiden tenkt å bygge kjeller på denne bygningen, da lener det faktisk mot dampsperre på veggene. Bør vel ikke være problem å blande? (Det er jo allerede blandet med tanke på gamle delen)
Kjeller er et helt kapittel for seg selv med ulike løsninger, anbefaler at du leser deg opp før. Du vil ikke ha diffplast på veggen om kjellermuren ikke er drenert og tettet korrekt. Mange anbefaler også luftspalte mellom kjellermur og innervegg alternativt stålstendere. Ja, du må grave deg ned i det før du bestemmer degOscarvon skrev:
Takk for alle svar! Kommer til å la bremsen sitte og ferdigstille denne etappen. Fikk også forklart for meg at en dampbrems er bra om man har tenkt å bruke AC over lengre perioder, så det fikk jeg legge til på "plus" siden.
Jeg har i fremtiden tenkt å bygge kjeller på denne bygningen, da heller det faktisk mot dampsperre på veggene. Bør vel ikke være problem å blande? (Det er jo allerede blandet med tanke på den gamle delen)
Forstått det som at dampsperre er et must på nyere passivhus med tykk isolasjon. I det tilfellet får du alltid duggpunktet inne i isolasjonen. Å hindre varm fuktig luft fra å trenge inn og nå duggpunktet er derfor kritisk. En god mekanisk ventilasjon blir da naturligvis nødvendig, da huset blir veldig tett.
De som ivrer for dampbrems pleier også å foreslå å bruke dette i forbindelse med tynnere isolasjon så duggpunktet havner på utsiden av veggen. Alternativt et isolasjonsmateriale som kan fordele fuktigheten når den kondenserer. Altså trefiber/cellulose.
170mm høres ikke ekstremt tykt ut. Hvor i Sverige ligger huset?
De som ivrer for dampbrems pleier også å foreslå å bruke dette i forbindelse med tynnere isolasjon så duggpunktet havner på utsiden av veggen. Alternativt et isolasjonsmateriale som kan fordele fuktigheten når den kondenserer. Altså trefiber/cellulose.
170mm høres ikke ekstremt tykt ut. Hvor i Sverige ligger huset?

