Jeg har en gammel gårdsbygning som tidligere fungerte som garasje. For å oppfylle brannbeskyttelseskrav fantes det tidligere en boks i denne større delen med dobbelt gips. Min plan er nå å utnytte hele rommet til garasje, og jeg vil gjerne rydde for å få høy takhøyde, blant annet for å kunne installere billøft.
Taktak er eternittplater på høyre side og plate på venstre om mønet.
Planen:
- Grave ut og støpe betongplate
- Veksle av takstolene på passende vis, få høy takhøyde innvendig
- Isolere taket, installere innertak som oppfyller brannbeskyttelseskrav
- Skjerme av mot øvrige rom på loftet begge sider, bygge igjen med to trekanter, brannsikring.
- Pusse innerveggene
- Varmesystem
En måte kan kanskje være å veksle av med en mønebjelke.
Vi har en spennvidde på 9,4 m, jeg kan tenke meg 3 støtter. Jeg er sikker på at takstolene slik de ser ut i dag trenger å tilpasses ev. byttes (bygge nye mellom de eksisterende) for å passe for en slik endring.
Spørsmål:
1. Hvilke alternativer har man typisk for å veksle av og kunne rydde når det ser ut i henhold til mine forutsetninger
2. Selv om takstolene ikke belaster veggene, foreligger det risiko for at veggene vil bevege seg, de kanskje må ha noe som forbinder dem side/side? (slik som det er i dag) Det er leirstensvegger fra gammelt.
Øvrig
Jeg må selv studere hvilke krav og hvordan man bør gjøre for å oppfylle brannbeskyttelseskrav, men hvis dere har noen tips f.eks. flisplate + 1x gips er ok, så mottar jeg dem med takk.
Det er en ganske avansert oppgave du har foran deg. Om du ikke trenger mellombjelkelaget på hele huslengden ville jeg satset på å fjerne midtdelen av det, men beholde søyleraden som bærer støttebena til takstolen. Isoler opp mot hanebjelken.
Jeg kan legge til at vi befinner oss i sørlige skåne, snølast 1, vindlast 26.
Hvis jeg tolker svaret ditt riktig, har vi noe som ligner den venstre skissen.
Jeg har tegnet inn en ekstra hanebjelke, dels fordi jeg tror de bør være grovere enn de eksisterende, dels fordi jeg da kan sette dem i riktig høyde slik at man ikke trenger å shimse et rammeverk for gipsbekledning.
Skissen t.h. er jo min opprinnelige idé, men det blir jo plass nok for løft selv om man bygger etter foreslått prinsipp.
Det bør se ut omtrent som bildet til venstre. De fleste hanebjelker er overdimensjonerte. De utsettes normalt bare for strekkrefter. Man bør helst ikke flytte en hanebjelke i høyden. Ingenting hindrer dog fra at du setter inn ytterligere en.
Ok, som jeg tolker ditt svar krever ikke endringen installasjon av en mønebjelke, noe som forenkler.
De bjelkene jeg ønsker å fjerne har jo vært en etasjeskiller og før i tiden var belastningen stor på alle disse loftene.
Min fundering er først og fremst om hvilke tiltak som kan kreves hvis vi går for skissen nedenfor.
Er det tilstrekkelig med en hanebjelke i takstolen for å ikke utsette vegger for en utoverrettet kraft?
Sikkert. Det du tar bort påvirker ikke takstolfunksjonen i det hele tatt hva jeg kan forstå (om du har tegnet riktig). Hanebjelken hjelper også til med å redusere høybensdimensjonene. Derfor skal man ikke flytte den.
Sikkert. Det du tar bort påvirker ikke takstolfunksjonen i det hele tatt, så vidt jeg kan forstå (om du har tegnet riktig).
Er du sikker på det? Om jeg ikke har misforstått det helt så forsvinner de bjelkene som "holder sammen" veggene (etasjeskilleren som danner de store trekantene i nåværende takstoler). Uten støtte på den siden med bratt tak ser det ut til å være risiko for krefter som presser veggen utover. Det er "bare" bøyningsmotstanden i den nedre delen av takbjelken (hanebjelkelaget? jeg kan ikke terminologien ordentlig...) som holder imot (foruten veggen da). Om det blir krefter på et nivå man trenger å bry seg om, tør jeg ikke vurdere.
Hanebjelkene finnes fortsatt og har nettopp den sammenbindende funksjonen. Restene av det gamle mellombjelkelaget har jo ikke det, hva man kan se av bildene og tegningene.
Jeg misforsto hva hanbjelkelaget var, så ignorer min referanse til det...
Hvordan ser du at det gamle gulvbjelkelaget ikke har en sammenbindende funksjon? Tror du ikke at de bjelkene er forbundet med den langsgående bjelken (langs veggen) og dermed takstolene? De tilsvarende konstruksjonene jeg har rotet i var bundet sammen der og skapte en stor bærende trekant. Har også sett tak som har begynt å bule når støtten under hanbjelkelaget er fjernet for å få mer plass.
Min bekymring ville være det som jeg har ringet inn i bildet. Bøyning ved den røde sirkelen som gir trykkkraft utover på veggen (samt bøyning ved den andre enden av hanbjelkelaget med ytterligere skrå krefter på veggen). Mye eller lite vet jeg ikke, men jeg oppfattet at det også var TS' bekymring.
Takk både Justus & Erik for at dere engasjerer dere!
Mine bekymringer er akkurat som Erik fremstilte i siste innlegg, om det muligens oppstår en utadrettet kraft av en slik størrelse at den ikke kan neglisjeres.
Sannheten om gulvbjelkelaget er at tre av fem gulvbjelker er forbundet i begge sider med takstolene.
To slutter på opplaget over porten. Se bilde:
Så har vi da tre som er forbundet med takstolene fra side til side rett over.
Det Erik snakker om er slik jeg oppfatter det sideveis stabilitet. Denne er viktig, men man kan ikke løse den med hjelp av takstoler eller tverrgående gulvbjelker uten det kreves tverrgående vegger. Skivekonstruksjoner eller diagonaler er det eneste som skaper den slags stabilitet.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
