Gammel setning-bekymre seg?

[Naiv entusiast]

Vårt elskede og gamle hus som vi har ventet lenge med å renovere, fordi vi ikke bor i den byen ennå, har nå begynt å takke for seg, og den renoveringen vi har utsatt begynner å bli uunngåelig. Så nå blir det fullstendig rørbytte, og med det - kjøkken, bad og utvidelse.

MEN - til trådens overskrift, huset er fra 1923, og i overetasjen er det en gammel setning som gjør at gulvet i gangen heller slik at man føler seg full. Vi snakker nok 2-3 cm på 2 m. Men man merker at setningen er gammel da den siste renoveringen ble gjort på 60/70-tallet, og man har da saget ut dørkarmen slik at døren kan lukkes samt at ingen sprekker er synlige (veggene er også fra 60/70-tallet). Under er det ingen vegg, bare en stor stue, og taket i stuen ser helt intakt ut og heller ikke. Det virker nesten som om det er bjelkelaget i overetasjen som har bristet? Det burde helle andre veien hvis det var skorsteinen (som har bæringen i midten av huset) og den bæringen som hadde satt seg. Finner ingen sprekker i kjelleren.

Bør man bekymre seg, eller bare se det som et gammelt hus som har satt seg og nå står der det står?

 

[Naiv entusiast]

Den røde markeringen viser hvilken retning det heller. På første etasje har jeg markert som ligger under, dvs ingenting.

 

[AG A]

Med tanke på at setningen er gammel, så er det ingen som helst fare. Det er en setning som kom til i forbindelse med at huset ble bygget. Alternativt ved en ombygging. Det har nå sunket til et nivå der det ikke kan synke mer.
Det er ikke umulig at man har gjort en liten konstruksjonsfeil da man bygget/renoverte bjelkelaget. Hvis det ser rett ut i taket, på etasjen under. Så er det bare å rive bort gulvbordene, og legge på tynne remser i tre, på gulvbjelkene, så de blir rette. Så legge nytt gulv.

 

[Tomture61]

Vårt elskede og gamle hus som vi har ventet lenge med å renovere, fordi vi ikke bor i den byen enda, har nå begynt å takke for seg, og den renoveringen vi har utsatt begynner å bli uunngåelig. Så nå blir det fullstendig stambyte og med det - kjøkken, baderom og utbygging.

MEN - til trådens tittel, huset er fra 1923 og i annen etasje er det en gammel setning som gjør at gulvet i gangen heller så man føler seg full. Vi snakker nok 2-3 cm på 2 m. Men man merker at setningen er gammel da siste renovering ble gjort på 60/70-tallet, og man har da saget ut dørkarmen slik at døren kan lukkes samt at ingen sprekker synes (veggene er også fra 60/70-tallet). Under er det ikke noen vegg, men en stor stue, og taket i stuen ser helt intakt ut og heller ikke. Det virker nesten som at det er bjelkelaget i annen etasje som har sviktet? Det burde helle andre veien hvis det var skorsteinen (som har bæringen i midten av huset) og den bæringen som har satt seg. Finner ikke noen sprekker i kjelleren.

Bør man bekymre seg eller bare se det som et gammelt hus som har satt seg og nå står der det står?

Bilder sier ikke alt, men er det en synsillusjon, synes 1 m fra venstre til høyre dørkarm å se mer ut som 5-6 cm som det har sunket.
Går det an å komme seg inn under gulvet, til grunnmuren og få seg en forståelse for hva som skjer med bjelkelaget.
Står det noen skorstein i nærheten, der det har sunket.
Hvordan ser det ut fra utsiden, takmønen, er den rett eller?

 

[Naiv entusiast]

Bilder sier ikke alt men er det en synvilla, synes 1 m til venstre til høyre dørkarm ser mer ut som 5-6 cm som det har sunket.

Det er nok litt av en synvilla, så mye er det ikke. Det er mer korrekt på bilde to. Men hellingen øker markant fra venstre del av døren og siste meteren mot veggen. Der er det nok en diff på 2 cm på 80-90 cm. Totalt fra trappen til veggen er nok ca 3-4 cm, men det blir brattere ved dørkarmen.

 

[Norrtull]

Vi har en setning i huset vi bor i (lgh) med byggeår 1902, det satte seg 30cm i 1903. Siden den gang har huset stått stille. Jeg ville vært mer bekymret om huset fortsatt sank.