Jeg har et 170-bjelkelag som er satt opp med CC60 og en spennvidde på 2,7m
D.v.s. allerede i det svakeste laget.
For å unngå å måtte trå opp i mitt nye bad, vurderer jeg å senke det ytterligere.
Gulvet inne i badet blir omtrent 22mm spon, 12mm slange, samt 25mm flytende sparkel på høyeste punkt samt 15mm tette sjikt/fiks/fliser = 74mm over bjelkelag.
Gulvet utenfor badet blir i så fall omtrent 22mm spon, 15mm-25mm overgulv (parkett eller keramikk i hallen). = 37-47mm over bjelkelag.
Ved å senke gulvet 35mm får jeg altså omtrent samme eller lavere nivå i badet som utenfor.
For å løse dette har jeg tenkt på å skru levetidsforsterkninger i form av 10x120mm flatstang på siden av bjelkene, nederst mot kjelleren.
I min beregning har jeg følgende inngående verdier.
Tillatt nedbøyning l/300
Sum av nyttelast og egenvekt 3kN/m² = 1,8kN/m fordelt last for CC60
E-modul for stål 210Gpa og for C24-virke 7,4Gpa
Med l/300 får jeg at nødvendig ytreghetsmoment blir 72,7mm^4 for stål og 2063mm^4 for tre.
Jeg kommer frem til at I = 1842mm^4 for en 45x170-bjelke og at I =144mm^4 for en 10x120 i stål.
Konklusjonen er at en 170-bjelke mye riktig er for svak, men at en 10x120-stang i stål klarer oppgaven på egen hånd og til og med tåler l/600 ved aktuell last.
Ved å dra nytte av de 45x135 som står igjen av bjelken for å knekkeavstive stålplaten, samt i tillegg den ekstra bøyestivhet som gjenstår, burde dette altså være en fullgod løsning fra et bøyestivhetsperspektiv om jeg har regnet riktig.
Har jeg det?
Og som et spørsmål 2, stirrer jeg meg unødvendig blind på å slippe å trå opp på baderomsgulvet? Det kan nevnes at bjelkelaget allerede er åpent, og at tiltaket føles rimelig så lenge det er teknisk fornuftig.
D.v.s. allerede i det svakeste laget.
For å unngå å måtte trå opp i mitt nye bad, vurderer jeg å senke det ytterligere.
Gulvet inne i badet blir omtrent 22mm spon, 12mm slange, samt 25mm flytende sparkel på høyeste punkt samt 15mm tette sjikt/fiks/fliser = 74mm over bjelkelag.
Gulvet utenfor badet blir i så fall omtrent 22mm spon, 15mm-25mm overgulv (parkett eller keramikk i hallen). = 37-47mm over bjelkelag.
Ved å senke gulvet 35mm får jeg altså omtrent samme eller lavere nivå i badet som utenfor.
For å løse dette har jeg tenkt på å skru levetidsforsterkninger i form av 10x120mm flatstang på siden av bjelkene, nederst mot kjelleren.
I min beregning har jeg følgende inngående verdier.
Tillatt nedbøyning l/300
Sum av nyttelast og egenvekt 3kN/m² = 1,8kN/m fordelt last for CC60
E-modul for stål 210Gpa og for C24-virke 7,4Gpa
Med l/300 får jeg at nødvendig ytreghetsmoment blir 72,7mm^4 for stål og 2063mm^4 for tre.
Jeg kommer frem til at I = 1842mm^4 for en 45x170-bjelke og at I =144mm^4 for en 10x120 i stål.
Konklusjonen er at en 170-bjelke mye riktig er for svak, men at en 10x120-stang i stål klarer oppgaven på egen hånd og til og med tåler l/600 ved aktuell last.
Ved å dra nytte av de 45x135 som står igjen av bjelken for å knekkeavstive stålplaten, samt i tillegg den ekstra bøyestivhet som gjenstår, burde dette altså være en fullgod løsning fra et bøyestivhetsperspektiv om jeg har regnet riktig.
Har jeg det?
Og som et spørsmål 2, stirrer jeg meg unødvendig blind på å slippe å trå opp på baderomsgulvet? Det kan nevnes at bjelkelaget allerede er åpent, og at tiltaket føles rimelig så lenge det er teknisk fornuftig.
Sist redigert:
Noen beregningskommentarer:
Det ser ut som om du har brukt cm i dine beregninger.
I for en 45mmx170mm er 1842 cm4, og I for en 10mmx120mm er 144 cm4.
De nødvendige treghetsmomentene får jeg til 65,9 respektive 1870 cm4, (ca 10% avvikelse fra dine tall).
Det ser ut som om du har brukt cm i dine beregninger.
I for en 45mmx170mm er 1842 cm4, og I for en 10mmx120mm er 144 cm4.
De nødvendige treghetsmomentene får jeg til 65,9 respektive 1870 cm4, (ca 10% avvikelse fra dine tall).
Vet at jeg er sen på ballen, men skal man regne helt i henhold til normene så skal det på litt partialkoeffisienter på last-siden med. 0,91 x 1,2 x egentyngde + 0,91 x 1.5 x nyttelast. Da blir din dimensjonerende linjelast på gulvbjelkene litt større.
Jeg skrev før jeg hadde tenkt ferdig. Ovenfor gjelder for brudd. Ikke for bruk og nedbøyning. Se bort fra det bare. Dog er det bra å sjekke det tilfellet også..!Mackan87 skrev:
Jeg regnet 12mm på slangen og 25mm ytterligere på høyeste stedet = 37mm avrettingsmasse.nino skrev:
Jeg burde kanskje legge på 10mm til i det tallet for å ha litt margin, det har du nok rett i, men tror du misforsto oppsummeringen min ellers..
Eller rett meg gjerne om jeg fortsatt trenger å tenke om.
Når man har gulvspon og gjør en bjelkelagsforsterkning med avrettingsmasse, så er det minimum 12 over spongulvet, eller om det er 13mm, på det laveste stedet.
Har du vannbåren varme så må du regne fra rørtoppen og 12mm opp, altså slange 12mm + 12mm avrettingsmasse.
Har du da en dusj med sluk så skal du ha et lokalt fall og det pleier å være 10-15mm, så skal du ha fall på hele gulvet mot sluken ca 1:100, så avhengig av avstand fra sluken til lengst bort så har du 10-20mm til
12+12+12+20=56mm
Slange + minimum avrettingsmasse + lokalt fall + gulvfall
Har du vannbåren varme så må du regne fra rørtoppen og 12mm opp, altså slange 12mm + 12mm avrettingsmasse.
Har du da en dusj med sluk så skal du ha et lokalt fall og det pleier å være 10-15mm, så skal du ha fall på hele gulvet mot sluken ca 1:100, så avhengig av avstand fra sluken til lengst bort så har du 10-20mm til
12+12+12+20=56mm
Slange + minimum avrettingsmasse + lokalt fall + gulvfall
https://www.gvk.se/branschregler/golv/golvlutning/
Dette har jeg forholdt meg til, og da tatt i betraktning at jeg har 1,9m som lengste avstand fra min dusjplass og at jeg dermed kan nøye meg med 10-15mm.
Men jeg innser at jeg må ta litt ekstra høyde for lokal fallet, så takk for hjelpen i riktig retning.
Det viktigste var å verifisere at jeg ikke gjør en fatal feil i min beregning på belastningene. Jeg kan også leve med at ferdig-gulv blir noen centimeter høyere enn det omkringliggende gulv, men det er veldig kjedelig med 4-5 centimeter høyere.
Akkurat nå vurderer jeg å senke ned platene og legge dem på opplag mellom bjelkene. Min snekker sier at dette er forholdsvis vanlig forekommende, og da senkes gulvet 22mm relativt til å ikke gjøre så.
Jeg funderer på om denne kompromissen kan være en farbar vei for å ikke gjøre en høne av en fjær.
Jeg har også et spor der jeg vurderer å støpe en fribærende bue av EPS-betong på samvirkeplater, og er lovet beregningshjelp på denne løsningen i løpet av morgendagen. Da støper jeg inn slangen og kan nøye meg med 15-20mm avrettingsmasse totalt sett ved å grov-forme fallet i betongen. Det kan være et alternativ som blir det mest kompromissløse. Da jeg sparer på blant annet avrettingsmasse blir den relative kostnaden ikke så mye større, men det er jo ganske mye mer arbeid.
Nei jeg er enig.
Tok opp dette med snekkeren som foreslo konseptet, men han mente at med armering/nett i flytesparkelen så blir det nesten selvbærende i seg selv og at denne effekten overveier.
Men han er selvfølgelig ingen utpreget ekspert på akkurat dette, men har bygget et antall hus der de har gjort slik.
Noen mening om EPS-cement-sporet?
Tok opp dette med snekkeren som foreslo konseptet, men han mente at med armering/nett i flytesparkelen så blir det nesten selvbærende i seg selv og at denne effekten overveier.
Men han er selvfølgelig ingen utpreget ekspert på akkurat dette, men har bygget et antall hus der de har gjort slik.
Noen mening om EPS-cement-sporet?
Nja der er en bra metode, litt dyr men det kan det være verdt noen ganger.
Husker ikke nøyaktig men er det ikke 170 regel om man skal det i et bjelkelag? Så plywood i bunnen, litt usikker har mest hatt det på betongplater.
Husker ikke nøyaktig men er det ikke 170 regel om man skal det i et bjelkelag? Så plywood i bunnen, litt usikker har mest hatt det på betongplater.
Tanken er i så fall å støpe det på Peca-45 samvirkeplater, noe som bør kunne tillate 130 mm tykkelse.
Har blitt lovet beregningshjelp i løpet av dagen, og har løftet det spørsmålet i en egen tråd. https://www.byggahus.se/forum/threads/samverkansbjaelklag-med-eps-cement.479898/
Har blitt lovet beregningshjelp i løpet av dagen, og har løftet det spørsmålet i en egen tråd. https://www.byggahus.se/forum/threads/samverkansbjaelklag-med-eps-cement.479898/
Tenkte jeg kunne vise hvordan det ble, da jeg selv setter pris på tråder med litt avslutning.
Jeg gjorde en stålplate-forsterkning av bjelkene, samt en lav del der platene ligger mellom bjelkene og en høy der de ligger oppå.
Bjelkene i den lave delen består av den gamle utfreste 170-bjelken som ble høvlet ned til 145 og fikk en 145mm høy 2mm stålplate på hver side. Utenpå platene sitter en 120-bjelke å legge platene på. PU-lim i hvert sjikt og gjennomgående M8 bolt som trekker sammen hele pakken.
Man kan si at disse bjelkene, til tross for sin totale høyde på 145mm og 2,7m spennvidde ble... Stive.. Jeg kan hoppe på dem og laseren som står ved siden av rører seg knapt.
Et stykke borte utenfor lokal-tilfellet rundt brønnen har jeg lagt platene oppå de nedhøvlede bjelkene i stedet for mellom, og også overlapps-limt dem så det på store deler av gulvet er 2x22mm spon.
Følelsen er at gulvet er hardt som betong, spesielt der det er doble lag med spon.
Ferdig ligger den høyeste sponplaten inne i badet ca: 35mm under tilstøtende gulvspon, og jeg vil dermed nå målet mitt om å få ferdig-gulv ved tersklene på samme høyde innenfor og utenfor badet.
Har det vært veldig mye jobb? Ja! Ville jeg gjort det samme igjen? Ja!
Jeg gjorde en stålplate-forsterkning av bjelkene, samt en lav del der platene ligger mellom bjelkene og en høy der de ligger oppå.
Bjelkene i den lave delen består av den gamle utfreste 170-bjelken som ble høvlet ned til 145 og fikk en 145mm høy 2mm stålplate på hver side. Utenpå platene sitter en 120-bjelke å legge platene på. PU-lim i hvert sjikt og gjennomgående M8 bolt som trekker sammen hele pakken.
Man kan si at disse bjelkene, til tross for sin totale høyde på 145mm og 2,7m spennvidde ble... Stive..
Jeg kan hoppe på dem og laseren som står ved siden av rører seg knapt.Et stykke borte utenfor lokal-tilfellet rundt brønnen har jeg lagt platene oppå de nedhøvlede bjelkene i stedet for mellom, og også overlapps-limt dem så det på store deler av gulvet er 2x22mm spon.
Følelsen er at gulvet er hardt som betong, spesielt der det er doble lag med spon.
Ferdig ligger den høyeste sponplaten inne i badet ca: 35mm under tilstøtende gulvspon, og jeg vil dermed nå målet mitt om å få ferdig-gulv ved tersklene på samme høyde innenfor og utenfor badet.
Har det vært veldig mye jobb? Ja! Ville jeg gjort det samme igjen? Ja!
Hei, gammel tråd men hvordan har dette fungert for deg med gulvet, noen svikt?D David_Berglund skrev:Tenkte jeg kunne vise hvordan det ble, da jeg selv setter pris på tråder med litt avslutning.
Jeg laget en stålplate-forsterkning av bjelkene, samt en lav del der platene ligger mellom bjelkene og en høy der de ligger oppå.
Bjelkene i den lave delen består av den gamle utskårne 170-bjelken som ble nedhøvlet til 145 og fikk en 145mm høy 2mm stålplate på hver side. Utenpå platene sitter en 120-bjelke for å legge platene på. PU-lim i hvert lag og gjennomgående M8 bolt som trekker hele pakken sammen.
Man kan si at disse bjelkene, til tross for sin totale høyde på 145mm og 2,7m spennvidde ble... Stive..
Et stykke unna utenfor lokal-bassenget rundt brønnen har jeg lagt platene oppå de nedhøvlede bjelkene i stedet for mellom, og også overlapps-limt dem så det over store deler av gulvet er 2x22mm spon.
Følelsen er at gulvet er hardt som betong, spesielt der det er dobbelt lag spon.
Ferdig ligger den høyeste sponplaten inne på badet ca. 35mm under tilstøtende gulvspon, og jeg vil dermed oppnå mitt mål om å få ferdig gulv ved tersklene i samme høyde innenfor og utenfor badet.
Har det vært veldig mye arbeid? Ja! Ville jeg gjort det samme igjen? Ja!
Nå er det jo fliser på gulvet siden lenge tilbake, men det ble/er utrolig stivt. Mye stivere enn det nye CC300-gulvet på 250mm lettbjelke.
Føles nesten som å hoppe på betonggulv.
Så er det jo en ukonvensjonell løsning som nok ikke passer for alle, men jeg ville nok gjort det samme igjen om jeg sto overfor de samme forutsetningene som jeg antydet sist.
Føles nesten som å hoppe på betonggulv.
Så er det jo en ukonvensjonell løsning som nok ikke passer for alle, men jeg ville nok gjort det samme igjen om jeg sto overfor de samme forutsetningene som jeg antydet sist.