Hei!

Har et spørsmål som jeg allerede nå vet at jeg vil få forskjellige svar på.. :)
Holder på med en tilbygg, platen er støpt og den er ikke i kontakt med eksisterende grunn så den kan bevege seg som den vil. Ytterveggene på tilbygget er murt i isoleca, med glidelag mot platen. På de stedene hvor den nye ytterveggen møter eksisterende hus er den forankret med armeringsjern hvert 3. skift i henhold til konstruktørens anbefaling. Kan nevne at det eksisterende huset er fra 40-tallet og i tegl (kanalmurt). Hva mener dere i dette tilfellet, forankring eller ikke mot eksisterende fasade?
 
Om det har betydning eller ikke, avhenger helt av undergrunnens beskaffenhet. Det er imidlertid en god prinsipp ved alle større tilbygg at det er en bevegelsesfuge mellom gammelt og nytt og at man unngår forankringer mellom disse delene.
 
  • Liker
Denne123
  • Laddar…
Martin_B
Og da kommer oppfølgingsspørsmålet som ingen ser ut til å reagere/tenke på. Hvordan i all verden skal man få tetningen mellom eksisterende bygning og tilbygg tett, hvis ikke tilbygget er forankret i hovedbygningen?

1.
Om det finnes en bevegelsesfuge, som for meg høres helt logisk ut i tilfelle man vil unngå fremtidige problemer ved setninger, så kan jo også tilbygget bevege seg fritt fra den eksisterende bygningen/hovedbygningen.
Det i sin tur, vil trolig føre til at tetningen der tilbygget kobles til hovedbygningen, "slites i stykker", sakte men sikkert - igjen i tilfelle tilbygget beveger seg (noe det jo skal kunne gjøre i henhold til prinsippet "frittstående tilbygg med bevegelsesfuge mot hovedbygget").

Så hvordan løser man det problemet?

2.
Neste problem vil trolig være stabiliteten i tilbyggets del som havner nærmest (inntil) hovedbygningen. Siden det ikke finnes noen vegg bygget for tilbygget (i tilfelle tilbygget bygges med kun 3 sider), så er det jo ingenting som stabiliserer den siden i tilfelle det blåser eller tilbygget belastes med snø eller hva som helst.
Man utnytter vel oftest den eksisterende bygningens yttervegg, og bruker den som innervegg for tilbygget, eller?

En løsning på det problemet er å bygge tilbygget med 4 sider rett og slett, ikke bare 3, hvilket innebærer at man bygger ytterligere en vegg der tilbygget møter hovedbygningen, så der blir doble vegger (hovedbygningens yttervegg + tilbyggets 4. vegg, rygg mot rygg, tett inntil).
I det tilfellet blir tilbygget stabilt den veien også, forutsatt at man skrur på plater på veggen, eller har diagonalstag i den oppreglede veggen.

Men jeg synes jeg ser veldig mange tilbygg som bare helt enkelt utnytter hovedbygningens yttervegg, og bruker det som innervegg i det nye tilbygget. Så hvordan i all verden stabiliteten løses i de tilfellene kan jeg ikke forstå i tilfelle man ikke engang forankrer tilbygget i hovedbygningen.
 
Jeg synes det ville føles trygt med en eller annen form for forankring.
F.eks. lange bolter (gjengestang + muttere + skiver) som sitter i overdimensjonerte hull gjennom stående stendere i det gamle huset og tilbygget.

Og så kanskje man kan se til det hele nå og da, og se om delene begynner å bevege seg usynkront.
 
Har også denne funderingen ang. min utbygging. Min KA sa at vanligvis pleier man å sammenføye bygningene, min opprinnelige tanke var å ha dem så frittstående som mulig. Har også et baderom med folie og fliser & klinker mot ytterveggen som ligger mot tilbyggingen. Man vil jo ikke risikere at tetningslaget påvirkes av setninger. Mitt hus er for øvrig fra slutten av 1800-tallet og grunnen under baderommet består av diverse steinblokker stablet på hverandre. Å sammenføye med den betydelig mer moderne konstruerte tilbyggingen kanskje er en god idé med tanke på det? En del av sålen er også støpt i berg så det kanskje ikke blir så mye setninger...:thinking:
 
Jeg vil understreke at ved en tilbygging på berg eller meget fast mark, er dette ingen stor sak. I andre tilfeller bør man derimot tenke på det.

Fuger mellom eksisterende hus og tilbygging må være tette, hvilket ikke er det samme som at delene er forankret i hverandre. Små spiker regnes ikke som forankring. Tetningen kan bestå av oppbrettet papp, dytting, silikonfuger osv., avhengig av hvor den gjøres. I en bevegelsesfuge mellom harde deler kan man med fordel bruke ulike typer platemateriale.

En tilbygging må være stabil i seg selv. Det er ikke noe problem å oppnå stabilitet uten forankring i det gamle huset. Stabiliteten (ikke å forveksle med bæreevnen) løser man ved hjelp av platemateriale, diagonaler og lignende hjelpemidler.

Bygninger fra ulike tidsepoker og med ulike byggemåter beveger seg på forskjellige måter. Dette må man ha med i beregningen. Bevegelsesfuger (på fagspråk: dilatasjonsfuger) finnes i alle større moderne bygninger, selv om de normalt ikke synes.
 
Martin_B
H hagv skrev:
Min KA sa at vanligvis pleier man å sammenføye bygningene, min opprinnelige tanke var å ha dem så frittstående som mulig.
Ja, det er merkelig at man får så forskjellige råd. Nesten hvor enn man leser, høres det nesten hysterisk ut at man ikke får bygge sammen. "Det må være frittstående!" bla. bla. Letet for en stund siden etter info om akkurat dette, og prinsipp-løsninger på forskjellige konstruksjoner, hvordan man bør knytte til eksisterende bygning, hvordan tilkobling ved taket skal se ut så det ikke lekker inn, men jeg fant ingenting konkret som løser problematikken at det skal være frittstående, men likevel være stabilt og likevel tette mot eksist. bygning uten at vann skal finne seg inn ved regn osv.

H hagv skrev:
Har også et bad med folie og fliser & klinker mot ytterveggen som ligger mot tilbyggingen.
Men da bygde du altså tilbygget med 3 vegger så å si? Og utnytter dermed eksisterende bygnings yttervegg og bruker den som en innervegg i tilbygget? Hvordan får du stabilitet i tilbygget når det blåser fra siden da? Burde kollapse som et korthus om det ikke er forankret i hovedbygningen og det ikke er en 4. vegg bygd med platemateriale?
 
Martin_B
J justusandersson skrev:
Fugene mellom eksisterende hus og tilbygg må være tette, noe som ikke er det samme som at delene er forankret i hverandre.
Samtidig får man lese "overalt" at et tilbygg skal være frittstående så det kan bevege seg fritt. Men hvordan i all verden får man fuitet tette mellom tilbygg og eksisterende hus hvis de kan bevege seg fritt fra hverandre. Tilkoblingen ved taket vil jo til slutt gå fra hverandre, forutsatt at bygningene beveger seg individuelt, og da kommer det til å begynne å lekke inn?

J justusandersson skrev:
Et tilbygg må være stabilt i seg selv. Det er ikke noe problem å oppnå stabilitet uten forankring i det gamle huset. Stabiliteten (ikke å forveksle med bæreevne) løser man med hjelp av plate materialer, diagonaler og lignende hjelpemidler.
Jo, men dette forutsetter at man bygger tilbygget med 4 vegger i stedet for 3 (forutsatt at den er kvadratisk eller rektangulær), dvs. slik at tilbygget får sin egen vegg direkte mot hovedbygningens yttervegg. Den veggen bygger man da altså opp og setter diagonalstag eller plate materialer slik at den blir stabil.

Jeg kan ikke for mitt liv forstå hvordan man skulle kunne få den siden stabil uten at man bygger en 4. vegg for tilbygget som stabiliseres med hjelp av diagonalstag eller plate materialer, hvis man heller ikke får feste tilbygget til den eksisterende bygningen (hovedbygningen).
 
Har man en firkantet bygning trenger man minst 3 "stabile" sider. For at dette skal fungere kreves det (for eksempel) at man har et tak som fungerer gjennom skivvirkning, i vanlige villaer råsponten i taket.
 
P
Jeg ser ingen problemer med å bygge en tresidig bygning stabil, se på en carport.
 
  • Liker
ricebridge
  • Laddar…
Martin_B
B bossespecial skrev:
Har man en firkantet bygning trenger man minst 3 "stabile" sider. For at dette skal fungere kreves (eksempelvis) at man har et tak som fungerer gjennom skivvirkning, i vanlige villaer råsponten i taket.
Hjelper dog ikke siden som er tilkoblet en eksisterende bygning. Den vil sannsynligvis falle som et korthus i sterk vind hvis den ikke er forankret og ikke har sin "egen" vegg? Eller tenker jeg helt feil nå?
 
Martin_B
Scouten skrev:
Jeg ser ingen problemer med å bygge en tresidig bygning stabil, se på en carport.
Også vurdert sammenligningen med carport. Men hvor stabil er en carport som ikke har bod i den ene enden?
 
  • Liker
M-net
  • Laddar…
Martin_B
Her finnes et eksempel. Dog har de satt et par diagonale støtter ved "entré-enden", hvilket mangler på mange. Så de kanskje hjelper litt. Men slike sitter jo ikke i en tilbygg.
1f0eb033163659084dd943e6fa2608c4c3f7d796.jpg
 
Vegggen mot eksisterende bygning trenger ikke være "stabil" så lenge de 3 andre er det. Når det blåser mot den siden som bare har en "stabil" vegg, hjelper de andre to til med å ta opp den vridningen av bygningen som oppstår. Forutsatt at du har et tak som fungerer gjennom skivevirkning eller at du krysser taket. På det vedlagte bildet fungerer skråstagene og stolpene litt som en ramme som da stabiliserer gavlen. Uten støttene ville carporten ikke bli sett på som stabil.
 
Martin_B
B bossespecial skrev:
Uten støttene ville carporten ikke vært sett på som stabil..
Men tilbygg bygges jo vanligvis ikke med slike skråstøtter, men de kan ses på som stabile likevel, eller?
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.