Vi har begynt å rive i et relativt nylagt flisgulv da det har dukket opp store tvil angående utførelsen siden noen fliser har begynt å løsne. Tanken fra begynnelsen var ifølge håndverkeren selv og avtalen å supplere bjelkelagets bærende konstruksjon til cc 300 som i dag er mellom cc 600 og cc 700, deretter legge sporet spon, armering, flytsparkel og deretter fliser med 30x60 plater. Maks spenn på bjelkelaget er 4,2m (2x50x180 forskjøvet med 20mm i høyden fra 50-tallet) og total sammenhengende overflate er ca. 25kvm.
Er vi rare som synes at nedenstående metodeendring føles tvilsom?
Deres metode
- Kortlinger nedfelt ~22mm i hvert fag, 45x120 på cc 300 som er skrudd mot eksisterende bærende konstruksjon med gliper mange steder(?).
- På disse kortlingene er det deretter lagt gulvsponplater nedfelt mellom bjelkene.
- Så ble det montert en Flooréskive (Aluminiumbelagt EPS) på 17mm som ble montert med LIP flytfix. Der har de også skåret ut EPS fra platene for gamle avvekslinger (der slangen tar en liten ekstra bøy på første bildet nedenfor). Overflatestrømmingen på flytfixet ser ut til å ha vært dårlig på noen av de stedene vi har tatt opp det på.
- Flooréskiven var lagt direkte på PEX vannrør. Slangene passerer over en stålbjelke her akkurat.
- Direkte på disse platene er det lagt fliser med LIP Multifix lett. Fliser har på enkelte steder ligget dobbelt og fixet har vært veldig ujevnt påført. De flisene vi har løftet løsnet, det vi tror, veldig lett og har vært veldig rene på baksiden når de ble tatt opp.
For det første føles det spontant som om det mangler en avrettingsmasse over deres Flooré-plater. Ser ikke hvordan disse kan være eneste underlag for fliser
For det andre så føles det som uansett dette så er det urovekkende om løse fliser har dårlig dekning under. Man blir undrende da om flislimet har skinnet ved legging
Det skal gå an å sette klinker direkte på platene. Flyt trengs bare i baderommet for å fikse fall. Fiksen har jo helt klart skinnet seg før klinkerne er satt. Veldig klønete.
Jeg gjorde min hall på lignende måte for 15 år siden. Nedsenket gulvspon mellom cc60 lekter. Jeg forsterket sponplatene med 45*45 lekter på baksiden for å øke bøyemotstanden.
Kompletterende angående fix på plate....
LK har sitt eps16-system, der man kan legge fliser direkte på aluminiumplaten. I deres beskrivelse inngår et dekkende lag primer mellom plate og fix. Det trengs trolig for feste av fix samt korrosjonsbeskyttelse av al-platen. Jeg ser ellers ingen problemer med selve metoden og utførelsen av arbeidet. Dekket blir tilstrekkelig stivt. Bortsett fra at fixet har skinnet seg før flislegging. De har hatt hastverk og slurvet. Skikkelig kjedelig
Måten å stabilisere bjelkelaget bygger på en misforståelse, at mangelen på stivhet hos gulvbjelkene fullt ut kan kompenseres gjennom kotlingar. 100x180 mm er for svake dimensjoner for en spennvidde på 4,2 m. I det aktuelle tilfellet blir svikten for stor, og da hjelper det ikke hvilket materiale man bruker øverst. Skal gulvplater ha noen positiv effekt på svikten skal de ligge limskrudde oppå gulvbjelkene. Den beste løsningen er å legge inn limtredragere mellom de eksisterende på en noe høyere høyde slik at disse tar over bæringen. Forslagsvis 140x225 mm. Hvis det er viktig å holde nede bjelkelagets høyde kan du bruke 165x180 mm i stedet.
I en del av bjelkelaget så er det to gulvåser som sitter sammen forskjøvet i høyden med 20mm som på bildet nedenfor. Kan man regne om disse til hva det tilsvarer om det bare hadde vært en ås? For antar at det verken blir som en 51x180 eller en 102x200?
Så har vi fått tre konstruksjonsuttalelser (vedlagte) som vi synes er høyst tvilsomme med merkelige resultater og rare konklusjoner om beskyttede soner i bjelkelag, tvang om å utføre arbeidet på en bestemt måte, at beregningslaster er sjelden forekommende. (Gulvet er i dag omgjort med cc300, spongulv og flytsparkel)
Vedlegg
- Uttalelse 1
- Uttalelse 2 da vi kompletterte med informasjon
- Uttalelse 3 da det endret verdier til feilaktige grunnforutsetninger. F.eks. feilaktig flyttet plassering av stålbjelke fra uttalelse 2 og økt dimensjoner.
Hvordan beregner man nedbøyning for to bjelker som på bildet nedenfor, de har en totalhøyde på 200 sammen? For antar at det verken blir som en 51x180 eller en 102x200?
Jeg har sett litt på uttalelsen, og de er litt mangelfulle/kortfattede. Det fremgår for eksempel ikke for hvilke laster som det er kontrollert mot, ingen henvisning (kapittel, avsnitt) til hvor nedbøyingskravene står.
Så at man sammenligner med SBN synes jeg ikke er riktig når det gjelder bruksgrensekontroller som det er i ditt tilfelle. Det fremgår heller ikke hvilke lastkombinasjoner i bruksgrense i henhold til EKS som brukes. I bruddgrense derimot er en sammenligning mot den normen som ble brukt da huset ble bygget mer relevant. Jeg får heller ikke sammen dimensjonen, den ser ikke ut til å stemme med det du skriver, har han regnet om tverrsnittet? Så er det litt tekst som ikke tilfører uten mer vekker spørsmål, for eksempel sponplaten samvirker med kortlinger... og hva skulle i så fall dette bidra med da det ikke påvirker stivheten nevneverdig i den relevante stivhetsretningen?
Nei, vi forstår heller ikke og har aldri, til tross for forespørsel, fått noen laster eller fått noen forklaring på hvorfor de regner med SBN80 da huset ble bygget på 30-tallet og EKS skal brukes. Og tekstene i uttalelse 2 har vi syntes bare er noe for å forvirre..
De har aldri målt hva tverrsnittet/spennviddene er, men har funnet på verdier ut fra hva de tror/ønsker at det skal være. Først skrev de 2x50x200, deretter har de endret til 2x63x200 i uttalelse 3. Vi har målt reglene til målene som er i bildet i mitt innlegg ovenfor 2x51x180 som er forskjøvet i høyden med 20 mm.
For eksempel
For å få 4m har de målt det frie rommet i et rom i kjelleren under bjelkelaget, mellom ytterveggen og en innervegg. På den andre siden av innerveggen er det en stålbjelke som bjelkelaget er lagt opp på der ytterveggen var opprinnelig (utbygd 1951), der vi har målt spenningen til 4,2m.
Har dere hatt som krav å ikke komme over en viss høyde?
Som justus skriver så skal gulvplatene være limt mot hverandre i fjæren for at det skal bli riktig...
Man burde minst ha limt en 13mm gulvgipsplate over alt limt og skrudd hele 22mm gulvspon over alt.
Bjelkelagskassetter eller gles med gulvvarmen mellom bef gulvdragere, 22spon og limt gulvgips eller min 13mm flytsparkel på spongulvet da hadde det funket.
Har dere hatt krav om ikke å komme over en viss høyde?
Som justus skriver så skal gulvplatene være limt mot hverandre i fjærene for at det skal bli riktig...
Man burde minst ha limt en 13mm gulvgipssplate over alt limt og skrudd hele 22mm gulvspon over alt.
Bjelkelagskassetter eller lekter med gulvvarmen mellom bef gulvreglar, 22spon og limt gulvgips eller min 13mm flytmasse på spongulvet da hadde det fungert
Fantes det ønsker om en så lav terskel som mulig mot en tilstøtende overflate. Men det er i dag omgjort med et bjelkelag på cc300, sporet gulvspon på bjelkelaget og flytmasse i henhold til alle kunstens regler og ingen terskel, uten å bli nevneverdig dyrere.
Bbossespecial skrev:
Jeg antar at uttalelsen er bestilt av entreprenøren? Kvaliteten på uttalelsen er som sagt veldig vag og sier ikke direkte så mye.
Jo, det er bestilt av entreprenøren fordi de vil vise at hele jobben er fagmessig utført og korrekt. Faller jo også på at flisen var lagt som den var.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
nino skrev: