Det er som Linnex sier. Endene er ikke noe problem. Det er momentet som knekker reglene og momentet er som størst midt på regelen.
 
  • Liker
Martin_B
  • Laddar…
Hvordan fester dere trelektene til stålbjelken hvis dere går for alt 1?
Alt 2 blir mindre arbeid i stål slik jeg ser det, en ikke ubetydelig fordel faktisk.
 
Skyt eller sveise fast spiker vinkler i Hea bjelken, reglene trenger ikke sitte hardt, de hviler på bjelken.
 
smurfen72 skrev:
Skyt eller sveis fast spiker vinkler i Hea-bjelken reglene trenger ikke sitte hardt de hviler på bjelken.
Jovisst kan man gjøre det, men hvorfor ikke alt 2 så kan man skru/spikre i tre i stedet? Eller blir opplaget for kort da (ca 50 mm tre som hviler på bjelken i stedet for 100 mm)?
 
Klart alternativ 2 funker men det virker å være en kronglete og dårligere løsning du må jo bolte en regel mot Hea-bjelken i stedet for å skyte fast/sveise eller bolte fast vinkler mot Hea-bjelken direkte og få 100 mm opplag.
 
martinradbo skrev:
Hvordan fester dere trelektene i stålbjelken om dere går med alt 1?...
De pleier ikke festes i det hele tatt, men holdes på plass av over- og underliggende materiale. Det er ingen vridende påkjenning.

Et ytterligere tips er å legge tjærepapp mellom treenden og stålet. Det er alltid en risiko for at det kan begynne å knirke ellers.
 
Johan Gunverth skrev:
De pleier ikke festes i det hele tatt, men holdes på plass av over- og underliggende materiale. Det er ingen vridende påkjenning..
Jeg er enig, men min KA / konstruktør krever at de festes, og jeg synes også det føles bedre.

Johan Gunverth skrev:
Et annet tips er å legge tjærepapp mellom treenden og stålet. Det er alltid en risiko for at det kan begynne å knirke ellers.
Det skal jeg huske, knirk og knepp er forbudt i dette huset.
 
Jeg ville feste dem nettopp for å unngå knirking og knaking, men de kan sikkert ligge løst.
 
Jeg har bygget to hus hvor gulvbjelkene har ligget løst på en stålbjelke og det har fungert uten knirk.
Derimot anbefaler jeg å skrulim lime sammen de to gulvbjelkene med en passende regel i overkant, det gir litt mer stabilitet i konstruksjonen og dessuten får gulvsponet støtte hele veien.

En åpen byggeplass med synlige trestendere og gulvstrukturer, samt en stålbjelke midt i rommet. Det finnes også en vedovn og arbeidsbenk. Et nesten ferdigstilt interiør av et trehus under konstruksjon, med synlige bjelker, stiger og verktøy spredt over betonggulvet.
 
  • Liker
RoBo
  • Laddar…
Alsti18 skrev:
...De to mellomdragerbitene møtes således i midten og har der meget omsorgsfullt blitt sammenspikret med bjørkefiner på begge sider. Dette fyller vel mest funksjonen å holde sammen mellomdrageren inntil alt annet som holder sammen huset er på plass...
Interessant tråd med et tidsperspektiv på over seks år!
Man riktig hører historiens vingeslag :)
Men Gustavssons og Gabbe1s bygg er vel ikke samme?

Men jeg vil gjøre en liten påpekning. Kanskje noen allerede har gjort det, da ber jeg om unnskyldning:

Det er veldig viktig at takstolens underrammens-halvdeler forbindes med hverandre.
Om ikke dette gjøres kan taket presse fra hverandre bygningens langvegger når taktyngden øker ved f.eks. snøbelastning.

Jeg har tilsvarende løsning som Gabbe1 viser (Gustavssons tilfelle1) på mitt hus bygget i 2010.
Takstolene er konstruert av Derome, og de levererte med hullbånd for å sammenkoble de delte underrammene. De kalte dem bjelkestropp.

Men byggmesteren ville annerledes: Han bygde på de 220 mm underrammene med en 70 mm regel,
som han skrulimmet på underrammer og mellomliggende gulvbjelker.
Akkurat som Gabbe1 beskriver.
Bjelkelaget ble altså 290 mm (med godt om plass for isolering). HEA-bjelken er 200 mm.
 
  • Liker
Martin_B
  • Laddar…
Oi, VM i trådlyft gikk inn i andre runde :D
Jeg burde lære meg å se etter dato før jeg svarer. Forhåpentligvis har TS fått sitt mellomdekke og venter på det enda ;)
 
KnockOnWood skrev:
Men Gustavssons og Gabbe1s bygg er vel ikke de samme?
Nope, mine byggbilder er ikke engang ett år gamle.

KnockOnWood skrev:
Men jeg vil gjøre en liten bemerkning. Kanskje noen allerede har gjort det, da ber jeg om unnskyldning:

Det er veldig viktig at takstolens underrams-halvdelene forbindes med hverandre.
Hvis ikke dette gjøres, kan taket trykke fra hverandre bygningens langvegger når takvekten øker ved for eksempel snøbelastning.
I akkurat mitt tilfelle er saxtakstolene fribærende og mellomgulvet kreves ikke for å "holde tilbake" takstolene ved for eksempel høy snølast.

Men om man har en konstruksjon der mellomgulvet samtidig agerer underarmer så er det jo klart som du skriver.
 
Martin_B
Gammel tråd. Men jeg løfter ang. motvirke at vegger presses ut. Uansett om takstolene er frittbærende eller ikke (hvem vet hva skikkelige stormer har for påvirkning på vegglivet samtidig som bjelkelaget har høy belastning) hadde jeg selvfølgelig festet sammen stenderne på hver sin side av stålbjelken, med hjelp av hullplater rett over.

De er tynne, så de vil ikke gi et tykkere bjelkelag, og man kan høvle ut gulvsponplatene for dem, alternativt felle dem inn i bjelkene. Jeg hadde da satt en lang på undersiden og en lang på oversiden, så de går inn 30-40, kanskje helst 50 cm på hver bjelke.

Det burde jo rimeligvis tilsvare at bjelkene er "hele"/uskjøtte, eller nær på.

Har man dessuten vegger på overetasjen som går langs med bjelkene, så hadde jeg planlagt så de havner rett over bjelkene om det går, så man får festet sammen visse av bjelkene også med tre.

Slike ting vil nok binde alt sammen så godt at det skal nok en tornado klasse F5 til for å rive det fra hverandre :D

Gammel tråd igjen, men tipset er kanskje verdt noe for noen i fremtiden ;)
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.