Jeg har etter mye fundering kommet frem til at, på mitt snart ferdige hus fra tegnestadiet, må jeg veksle av mellombjelkelaget da jeg fikk spennvidder på 6,5 m. (se bilde)
Min første tanke var limtre!, men det ville blitt en type 400X66 eller noe sånt, da jeg ikke vil ha en masse limtrebjelker i innertaket på underetasjen.
Så det får bli den gamle traveren stål...
Jeg hadde tenkt å bære opp den gjennom å legge den på en bærende vegg og på andre siden på hammarbandet! (se bilde om denne uklare forklaringen)...'
uansett!
nå til spørsmålet:
hvordan fester man bjelkene i mellombjelkelaget ved HEA-bjelken???
Jeg har snakket med en snekker med 30 år i bransjen og jeg har snakket med min kompis som er plassjef på Peab om dette, og begge har 2 forskjellige konklusjoner (som jeg finner litt merkverdige begge 2).
Se på bildene hold med eller kom med egne forslag..
Takk på forhånd!
Min første tanke var limtre!, men det ville blitt en type 400X66 eller noe sånt, da jeg ikke vil ha en masse limtrebjelker i innertaket på underetasjen.
Så det får bli den gamle traveren stål...
Jeg hadde tenkt å bære opp den gjennom å legge den på en bærende vegg og på andre siden på hammarbandet! (se bilde om denne uklare forklaringen)...'
uansett!
nå til spørsmålet:
hvordan fester man bjelkene i mellombjelkelaget ved HEA-bjelken???
Jeg har snakket med en snekker med 30 år i bransjen og jeg har snakket med min kompis som er plassjef på Peab om dette, og begge har 2 forskjellige konklusjoner (som jeg finner litt merkverdige begge 2).
Se på bildene hold med eller kom med egne forslag..
Takk på forhånd!
Nå ble jeg litt usikker på om jeg forstod rett...
Men du tenker altså å kjøre med 2-delte bjelkelagsbjelker?
I så fall håper jeg at disse bjelkene ikke er en del av takstolene... (kanskje topplanshus)
Er det en 1 1/2 etasje eller forhøyet veggliv så tror jeg ikke du kan bruke noen av de viste metodene, da skal du nok ha din bjelke under bjelkelaget.
Men du tenker altså å kjøre med 2-delte bjelkelagsbjelker?
I så fall håper jeg at disse bjelkene ikke er en del av takstolene... (kanskje topplanshus)
Er det en 1 1/2 etasje eller forhøyet veggliv så tror jeg ikke du kan bruke noen av de viste metodene, da skal du nok ha din bjelke under bjelkelaget.
Vi har gjort i henhold til variant en, men med det tillegg at det i etasjeskillet kun er frest ut et spor for HEA-bjelken, slik at delen av treet over HEA-bjelken også er igjen. De to mellomgulvbiter møtes dermed i midten og er der meget omhyggelig festet sammen med bjørkefinér på begge sider. Dette fyller vel mest funksjonen for å holde sammen mellometasjen inntil alt annet som holder huset sammen, er på plass. Våre bjelker er sveiset til stålsøyler i innerveggene, men festet til tresøyler (3 stk 2"x6" omhyggelig festet sammen) i ytterveggene, da vi mente at stålsøyler ville utgjøre en for stor kuldebro. Konstruksjonen bygger på tegninger fra ingeniør...som for øvrig selv mente vi kunne ha 11 kerto bjelker istedenfor...hvor fint er det å ha slikt stikkende ut fra taket :
takk for alle svar og inspirerende ideer!
Jeg tror jeg var litt uklar i forklaringen av hustypen.
Det er en 2-plans villa med halve huset 2-plan og halve 1-plan, pulpettak på 2-planskroppen og limtrebjelkelag i 1-plansdelen (åstak). Så man kan si at det er 2 huskropper på samme plate, med en hjertemur som skillevegg. Det er altså i etasjeskillet i 2-etasjes delen som min planlagte forsterkning eventuelt skulle bli av.
Rent teknisk sett er begge planene selvbærende når det gjelder fordeling av vekter fra takstolene, dvs. at de fordeles i ytterveggene. Denne løsningen er nok til fordi jeg vil slippe å bruke plan 2 som en trampoline. (utfordring i gulvet).
Når det gjelder festing av bjelke, så blir det nok en form for stålstolpe i den ene enden, og den enden som ligger på murremmen hadde jeg håpet kunne dobles eller triples de loddrette bjelkene under bjelken (45X170).
ang. alt 1.
så bør man få en dårligere bæreevne hvis bjelkelaget er av større dim. enn HEA-bjelken-
kanskje man rett og slett skal sveise fast bjelkesko i bjelken. høres ut som den mest logiske utveien... men hva vet jeg!
disse spørsmålene skal diskuteres og beregnes av konstruktør, men man vil jo gjerne ligge steget foran...
Jeg tror jeg var litt uklar i forklaringen av hustypen.
Det er en 2-plans villa med halve huset 2-plan og halve 1-plan, pulpettak på 2-planskroppen og limtrebjelkelag i 1-plansdelen (åstak). Så man kan si at det er 2 huskropper på samme plate, med en hjertemur som skillevegg. Det er altså i etasjeskillet i 2-etasjes delen som min planlagte forsterkning eventuelt skulle bli av.
Rent teknisk sett er begge planene selvbærende når det gjelder fordeling av vekter fra takstolene, dvs. at de fordeles i ytterveggene. Denne løsningen er nok til fordi jeg vil slippe å bruke plan 2 som en trampoline. (utfordring i gulvet).
Når det gjelder festing av bjelke, så blir det nok en form for stålstolpe i den ene enden, og den enden som ligger på murremmen hadde jeg håpet kunne dobles eller triples de loddrette bjelkene under bjelken (45X170).
ang. alt 1.
så bør man få en dårligere bæreevne hvis bjelkelaget er av større dim. enn HEA-bjelken-
kanskje man rett og slett skal sveise fast bjelkesko i bjelken. høres ut som den mest logiske utveien... men hva vet jeg!
disse spørsmålene skal diskuteres og beregnes av konstruktør, men man vil jo gjerne ligge steget foran...
Forsøk å bryte av de ytterste dm av f.eks. en 6". Gi beskjed om du lykkes
. Spøk til side; det utsnittet man gjør for bjelken er så nær innfestingspunktet og så lite i forhold til den totale høyden at jeg gjetter at det er relativt forsvinnende lite. HEA-bjelkens holdfasthet er jo mye større til tross for at den er lavere enn bjelkelaget. Tenk dog på at det er vanskelig å passere gjennom HEA med rør o.l.hmm! jeg tenkte nok så her. at om trebjelken, (som for øvrig var tenkt å ha målene 45x220), går i stykker. Ikke for at jeg egentlig tror det, men om man ser det rent hypotetisk.
da vil sannsynligvis bruddpunktet være der utsagingen er, for akkurat der blir jo bjelken bare 152mm (om man har en HEA 180). Nå er det vel sånn at det er en faktor å regne inn at svekkelsen blir 86mm fra endetre og ikke på midten av trebjelken.
Det er mulig at jeg tar feil, men jeg synes ikke det føles riktig "solid" å gjøre det på denne måten.
da vil sannsynligvis bruddpunktet være der utsagingen er, for akkurat der blir jo bjelken bare 152mm (om man har en HEA 180). Nå er det vel sånn at det er en faktor å regne inn at svekkelsen blir 86mm fra endetre og ikke på midten av trebjelken.
Det er mulig at jeg tar feil, men jeg synes ikke det føles riktig "solid" å gjøre det på denne måten.
Jeg ville nok gå for alternativ 1 og muligens forsterke det ved å enten legge et spkband oppå eller bore noen mindre hull og montere vinkeljern med bolt og mutter bare for å låse trebjelkene mot hverandre.
Å stemme ut litt i endene er ikke noe problem. Tredimensjonen velges for at man ikke skal få for mye nedbøyning på midten. Ikke for å bære lasten i enden. Tre bøyer seg ganske mye før det går av så det er etter min oppfatning ingen fare.
Å stemme ut litt i endene er ikke noe problem. Tredimensjonen velges for at man ikke skal få for mye nedbøyning på midten. Ikke for å bære lasten i enden. Tre bøyer seg ganske mye før det går av så det er etter min oppfatning ingen fare.
Takk for tipsene!M.C. skrev:
At jeg har stål akkurat her skal ikke volde noen større problemer når det gjelder el, rør etc.
Så jeg vet ikke om det er jeg som tenker feil, men, M.C., hvordan hadde du tenkt deg å legge en 240-bjelke? i så fall må jeg nok gå opp i dim. på bjelkelaget.
Om jeg ikke husker feil, så er 240-bjelken 230mm i høyden, da jeg tenkt ha 220mm bjelkelag.?
Det virker som om de fleste har brukt alt 1, men innovasjonstankegangen virker å være ugrunnet hos landets alle konstruktører! selv om alternativet med fast "mutrede" vinkeljern virker interessant!
takknemlig for alle svar!
Alt 1 er gitt, sånn gjør man normalt! Et tips er imidlertid å gjøre uttaket på undersiden 20mm høyere opp i bjelken og det øvre likt (= senke trebjelkene 20 mm under stålbjelkens underside), da kan du passere bjelken med eventuelle elrør på en enkel måte, da de normalt ligger i spredtpanelen i uk bjelkelag. Fest bjelkene i hverandre med et hullbånd over bjelken så de ligger stille under byggeprosessen. Om bjelkelaget skal ta opp dragkrefter kan du be en smed lage et beslag med et solid flattjern på oversiden og to "gafler" på hver side av bjelken for å feste bjelkene i. Det trenger ikke festes i bjelken, men kan ligge oppå og hvile i stedet. Da vi bygde ble dette gjort på takstolene i forkant, som så kunne løftes på plass enkelt uten å måtte tre dem inn i livet på bjelken.
Regelen er som sterkest i innfestningen så det er nok ikke noe problem. Før endene ryker vil du langt tidligere ha problemer med at reglene ser ut som bananer.
Uansett vil du få ender som er ca 160 mm. Sammenlign det med mine takstoler som er laget av 145 regler (enplans) på takstolfabrikk
Uansett vil du få ender som er ca 160 mm. Sammenlign det med mine takstoler som er laget av 145 regler (enplans) på takstolfabrikk
Dette føles jo som et tips gull verdt. Jeg har liksom avstått fra å sette visse stikkontakter og brytere på deres naturlige steder fordi jeg ville slippe å tenke på trøbbelet med å komme seg forbi stålbjelken. Man kan jo rett og slett legge under 20mm støtte på hammarbandet der den skal ligge og heve stolpene med det samme (det går å bære av på 2 steder). Nå mangler det vel bare at konstruktøren vil forsterke platen på grunn av punktbelasting... ja ja, det er jo 3,5 måneder igjen til byggestart (om man nå kan stole på dagens årstider), så man har jo tid til å korrigere visse endringer...MrMagic skrev:
Nå er jeg ikke med igjen...
. Om man har HEA bjelken i nivå med underkant på bjelkelaget (som din tegning viser så spikres jo glespanelen under disse. I den glipen kan man passere med elrør - verre blir det med større rør
; etter du har gjort din utskjæring har du fortsatt ca 6" igjen...går aldri å få bruddpunktet der når den er plassert i enden. Ikke noe å fundere på