Jeg holder på å rive ut overetasjen i mitt gamle tømmerhus. Tanken er å åpne til mønet.

To av rommene på midten har imidlertid en bjelke rett gjennom rommene til midten av veggen som skiller rommene og går i linje med mønet, typ n1 i figuren nedenfor. På denne bjelken går en regel (nr 2 i bildet) fra fot til møne som gir støtte til regel (nr 3) som går i samme linje som møne og yttervegg. Det sitter også en liten stubbe nr 4 i bildet ned til stokken for å gi bedre støtte til regel 2.

Rommet spenner 4,6 m og har altså denne stokken på midten av rommet. Regel nr 2 er typ 125x55, likeså regel nr 3. men denne er to sammenspikrede regler av 125x55. Takvinkelen er kanskje 15-20 g

Jeg vil selvfølgelig fjerne bjelke nr 1, og spørsmålet er hva som er tilstrekkelig som erstatning. Det føles jo litt svakt som det er nå mildt sagt, så det burde ikke være så vanskelig... men jeg ser to alternativer

1. Regler opp cc 60 med A takstoler (som jeg uansett vil gjøre fra fot til møne hvor foten får hvile på en regel som sitter skrudd i tømmeret samt ligge på tømmeret.. Jeg hadde gjerne nøyd meg med 145 her, men kan jo gå på grovere om det trengs...

2. (gjør 1 uansett med 145 men det er kanskje for svakt...) setter en Limtrebjelke ved siden av bjelke nr 3 som får spenne over hele rommet. Dimensjonen på denne er høyst uklar.... A takstolene jeg bygger fra innertakene kan jo også være denne til støtte.

(Jeg vil for øvrig isolere med Cellulose plater uten luftspalte, diffåpent tak)

Det jeg er ute etter er å dimensjonere tilstrekkelig overdimensjonert for å være sikker... Dette taket har holdt stand siden 1940 (da man gjorde et takløft på denne delen, huset er for øvrig fra 1826...) så konstruksjonen holder som den er, så det eneste jeg vil erstatte er det som 1 og 4 bidrar med. Jeg kommer ikke til å hente inn noen ingeniør for å regne på noe, sunn fornuft og passe overdrivelse skal råde.
 
  • Diagram over takstruktur med bjelke nummer 1, støttebjelker nummer 2 og 3, samt en liten støtte nummer 4 ved innervegg. Yttervegger er markert.
  • Gammel tømmerstruktur i loftsrom. Nummererte bjelker viser bærende elementer: 1 er bjelke, 2 og 3 er stendere, og 4 er en kort støttebit.
mmmm, din innstilling til dette er kanskje ikke den rette, at det har holdt siden 1900 tallets begynnelse så da holder det om jeg fjerner den bjelken som holder sammen alt...njee.

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvordan de har bygget dette, men en ting som er 100% klart er at underbjelken holder ytterveggen på plass.

Vi fortsetter med skisser i paint for å gjøre dem så overtydelige og ikke kan misforstås. :)
Takstruktur tegning med kraftskjema, røde piler viser belastningens retning, blå piler antyder styrker og vegg-innfesting.
Kraften kommer ned i takstolen og fordeles over til yttervegg og underrammen.
en kraft som tas opp skrått kan deles opp i komponenter, det betyr at du bør ha løst innfestingen av ytterveggen og planlegge for at underrammen holder inn ytterveggene for at tak + vegger ikke skal gjøre en Bambi på glattisen, dvs legge seg ned.
muligens har du en murstock som holder litt men skal du ta opp lasten fra taket uten å presse ut veggen bør du få inn en bjelke i underkanten og så feste den til den underrammen som du ikke fjerner. så denne lasten har et sted å gå.

Lykke til!
 
Det er ikke helt lett å forstå hvordan hele takkonstruksjonen ser ut og fungerer map på bildet og dine beskrivelser. Legg gjerne ved flere bilder og skisser.
 
Jeg har vansker med å få oversikt over problemet. Av bildet kan man likevel trekke visse slutninger. Siden takbordene ligger i takfallrets retning, fungerer bjelke nr. 3 som en ås. Hvordan er det på den andre siden? Som @pjapen påpeker, fungerer bjelke nr. 1 som en hanebjelke, dvs. holder sammen langsidene. Det er merkelig at den virker delt på midten.

Litt generelt kan man si at en løsning med mønebjelke og åser fungerer best hvis du vil åpne opp til møne. Uten å vite husets mål er det umulig å si noe om passende dimensjoner. Bjelke nr. 1 kan erstattes med et strekkstag i stål. Med en mønebjelke kan den kanskje utelates hvis langsidene er tilstrekkelig stive øverst. Dette bør imidlertid vurderes på stedet.
 
  • Liker
elpaco
  • Laddar…
Uhyre takknemlig for alle svar! Jeg skal ta noen flere bilder i dag når jeg har ryddet litt mer, ettersom det var vanskelig å få til et bra bilde i går. Har skissert en tegning som gir en bedre idé om husets oppbygning. Taket har blitt hevet på midten en gang på 40-tallet og omfatter hele midtseksjonen av huset. Mellomveggene til soverommene bør jo holde huset sammen. Jeg er ikke ute etter å fjerne denne bjelken uten å erstatte den med noe.

Det handler altså om å fjerne EN av disse bjelkene gjennom huset. Hvis jeg setter nye takstoler i henhold til min andre fine skisse... der 1 er en vilkårlig langsgående 45x145 eller lignende som er skrudd i tømmeret og 2 er en langsgående 45x45 limskrudd i 1 og skrudd opp i hver takstol, så burde det vel styrke ytterveggene. Hvis disse i tillegg settes cc60 gjennom rommet, er min forhåpning at det skal kunne erstatte nåværende bjelke.

Så kunne jeg for så vidt tenke meg å beholde bjelken i gangen og bare fjerne den på toalettet, bare i tilfelle.

Det er verdt å legge til at yttertaket, som for det første består av låsplank fra gesims til møne, har 45x45 lekter fra gesims til møne (for oppretting av taket og for å kunne legge diffusjonsåpen duk). Som bærelister har jeg 45x70, og til sist, men ikke minst, tegl, ikke betong.
 
  • Tegning av hustegning med romfordeling, inkludert soverom, toalett, trapp/hall og inngang. Viser plassering av bjelker og murstokk.
  • Skisse av takkonstruksjon, viser bærende bjelker og takstoler, med nummererte deler i midten. Pil indikerer høyde på ca. 3 meter.
Sist redigert:
Her er et bilde til som kanskje er litt tydeligere.
Så er det jo tettere med småstokkene der innertaket var spikret.
 
  • Tak med synlige trebjelker og småstokker der innertaket var spikret.
  • Innertak med synlige trebjelker og ledninger, belysning og et vindu til høyre, i et uferdig rom under renovering.
Jeg tolker det som at det er ved husets midtparti du ønsker å åpne opp til mønet. Takkonstruksjonen krever jo en form for åser for å holde opp takbordene på midten. De takstollignende konstruksjonene har i dag funksjonen å holde opp åsene. Hvis du erstatter åsene med limtrebjelker som kan spenne over hele midtpartiet, kan du fjerne disse konstruksjonene. Jeg har ikke helt klart for meg hvordan det ser ut ved mønet. Sannsynligvis trenger du en limtrebjelke der også.
 
Jeg skal åpne opp alt og har allerede gjort det i den ene enden av huset. Der fantes det ingenting etter at jeg rev som hadde med bærende konstruksjon å gjøre. Nå er jeg på midtdelen av huset hvor det er 20 graders takvinkel.

Det eneste jeg vil gjøre er å fjerne en av bjelkene som spenner fra langside til langside av huset. At denne skulle bidra med bærende funksjon for vegger og tak, tilsvarende diverse limtrebjelker, har jeg vanskelig for å forstå. Her er et annet bilde.
 
  • Et gammelt takloft med eksponerte trebjelker og skråtak. Bjelkene er gamle og har en del slitasje og spindelvev.
Denne halve takstolens funksjon er å støtte åser og mønebjelke. Se de røde pilene. Tar du bort takstolen, vil taket rase inn. Om du erstatter åser og mønebjelke med limtre av riktig dimensjon som tåler en lengre spennvidde, kan du ta bort en takstol uten at det gjør noe.
Halv takstol i treverk med røde piler som markerer åser og nockbalk støttet av takstolen.
 
Jeg skal altså ikke ta bort noen takstol, men bare bjelken som går fra yttervegg horisontalt inn til midten av huset, gjerne på begge sider av midtveggen. Jeg skal i tillegg regle opp med nye "takstoler" cc60 for isolasjonsrommene. Disse vil gå opp til mønet og jeg kan også la disse få støtte ned til midtveggen.
 
Som jeg tolker bildene er takstolen sammenbygd med den horisontale bjelken. Det finnes jo en støttebjelke i midten.
 
Om bare takbjelken som består av 2 sammenspikrede 55x125 kan gjøres tilstrekkelig stiv, bør det gå utmerket å fjerne understøtten.

Om denne ene "takstolen" som bærer opp åsens skjøt i tillegg kompletteres av flere takstoler/bjelker som støtter åsen, fordeles lasten slik at hver del kun trenger å ta en x-del av lasten som den nåværende konstruksjonen tar. (X = antall takstoler/bjelker.)

Hvorvidt ytterveggene er tilstrekkelig stive for å klare seg uten understøttens binding avhenger jo. Der trenger man nok å vite mer om hele veggseksjonens konstruksjon. De bjelkene ser ut til å være original tømmerstokk, så de kan være vitale for ytterveggens stabilitet. Om det er et reelt problem, bør også det kunne løses med alternativ konstruksjon til dagens.

Om bare for eksempel Justus får klarhet i husets midtseksjons konstruksjon i sin helhet med mål og dimensjoner, samt ytterveggenes tilstand, kan han sikkert foreslå gode løsninger.
 
Midtveggen består av stående planker. Ytterveggene i denne delen av huset har stående tømmer med høyden 1,2m som står på den gamle liggende tømmerstokken. Oppå disse ligger en liggende tømmerstokk og deretter taket.

Min tanke er å sette opp nye A-takstoler cc60 som skal skrus fast i den øverste stokken og ligge under de langsgående sammenlimte 125x55 sperrene og opp under mønet. Ja kan også legge til et støtteben ned til midtveggen. Disse burde vel gi et større bidrag til å holde sammen veggene enn det en liggende stokk gjør? Tenkte også å dimensjonere med å skruelim 2x145ere i hver A-takstol for å sikre litt :)

(utenfor veggen til toalettet er det satt opp en vinterhage med limtredragere 3,6x7,2m. Den lange limtredrageren som sitter mot huset er skrudd i øverste originaltømmerstokken som sitter ca. 1,5m fra takfoten, kanskje uvesentlig i sammenhengen....)

Skissen på tenkte takstoler, se fig. Siden jeg skal legge opp 45ere på innerveggene tenkte jeg å sette en langsgående regel som takstolene mine kan hvile på (samt at de ligger på ytterveggens tømmerstokk). På denne regel skrulimser jeg også en 45x45 som jeg så drar en skrue nedenfra og rett opp i takstolsregelen min. Dette burde vel holde ytterveggen på plass??
 
  • Skisse av takstol med A-form, viser mål: 320 cm bredde, 200 cm dybde og 19-20 graders takvinkel.
Sist redigert:
Hvor i Västra Götaland ligger huset?
 
Noen km fra Lindome
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.