Jeg har litt problemer med visse svaj/vibrasjoner i stuegulvet når man går med tyngre steg eller setter hælene hardt i gulvet. Man kan føle at det gynger litt, og ting klirrer i f.eks. vitrineskap som står på gulvet. Ikke et stort problem, men litt irriterende.

Rommet har målene 7,2x4,0 m, og under stuen i kjelleren ligger et rom med samme mål, 7,2x4,0 m. Nå er tanken å dele rommet i kjelleren med en mellomvegg (mure opp med leca) til to rom med målene 3,7x4,0 m og 3,3x4,0 m. Det ville da også gitt mulighet for å legge en bærebolt i taket i hvert rom med ikke altfor lang spennvidde under midten av bjelkelaget for å stabilisere det litt og fjerne noe av svajingen/vibrasjonene i gulvet ovenfor.

Takhøyden i kjelleren er 2150 mm, noe som egentlig utelukker limtre som bærebolt. Ifølge Moelvens dimensjoneringsprogram for limtre ville en limtrebjelke på 140*225 bjelke med nedbøyning 8mm vært ok for 3,7 m spennvidde på bjelken. Det ville imidlertid betydd at fri høyde under bjelken bare ville bli ca 192 cm, noe som føles for lavt. Så å bruke en HEA/HEB bjelke virker mer realistisk. Jeg ville altså trengt litt hjelp med hvilken dimensjon på HEA (evt. HEB) man bør bruke for å forbedre stabiliteten i stuegulvet en del.

Litt fakta

Stuegulvets bjelkelag består av 45*195 regler, spennvidde 4000 mm som ligger med cc 500 mm. Gulvet består av gulvspon + 15 mm parkett. Det finnes ingen laster på gulvbjelkelaget fra mellomvegger, takstoler m.m. uten at lasten består av egenvekt + nyttelast.

Bæreboltens/bjelkens frie spennvidde (på tvers av gulvbjelkelaget) ville bli 3,7 m og 3,3 m i taket på de to kjellerrommene. Jeg regner med et opplegg på ca 15 cm på den nye mellomveggen samt i ytterveggene i kjelleren (skal kunne felles inn i grunnmuren ca 15 cm uten problemer).

Hvis man regner på bjelken med den lengre spennvidden på 3,7 m, hvilken dimensjon på HEA evt. trengs? Ville en HEA 140 fungere, eller ville det kanskje til og med vært nok med HEA/HEB 120?
 
Hvordan gikk det? (har et liknende problem)
 
S
A Albireo skrev:
Hvordan gikk det? (har et lignende problem)
En HEA120 er tilstrekkelig. Slik har jeg regnet:

Lasters fra stuen: Egenvekt gulvbjelker (antatt densitet 420 kg/m^3) og nyttig last på 2kN/m^2 (200 kg/m^2).

Jeg har for sikkerhets skyld regnet som at bæringen i rommet fungerer som støtte for gulvbjelkene også. Slik at bæringen belastes av punktkrefter fra hver gulvbjelke. Disse betrakter jeg dog som en utbredt last for dimensjoneringen av bæringen.

Men dette sagt får jeg at den dimensjonerende linjelasten på bæringen blir ca 8 kN/m og 6 kN/m i karakteristisk last.

Momentkapasitet: 35%
Skjærkraftkapasitet: 10%
Deformasjon: 11 mm jf. med L/300 = 3700 mm/300 = 12.33 mm.
 
Interessant!
Føles som en sunn tankegang.
Startet et eget spørsmål (om samme emne)
https://www.byggahus.se/forum/threa...ad-dimensioneringshjaelp.420859/#post-4279262 Men har "kjørt fast" litt.
Hvor mye belastes "min" bjelke?
Hvor mye nedbøy kan man akseptere?
Hvor mye "hjelper" den svill som allerede eksisterer?

Har forsøkt å lage en oppsummering med informasjon for ulike bjelker (basert på mitt prosjekt)
(tar ikke ansvar for at formlene ble riktig - har ikke hatt mulighet til å sammenligne resultatet mot "proffprogram")
Diagram over beregning av bjelkenedbøyning med ulike bjelketyper (HEA, HEB, IPE), belastningsdata, bjelkehøyde og bredde, nedbøyning og oppsett.
Ifølge ovenstående ser det ut som jeg begynner å havne på HEA 180... kanskje
 
S
Kan kikke på tråden din litt senere. Men til å begynne med så har du feil formel for nedbøyning om du regner på en fritt opplagt bjelke med en punktlast i midten (slik som bildet viser). For et slikt system er formelen

Nedbøyning under punktlasten = (F*L^3)/48*E*I

EDIT: Jaha, det var store Q så jeg nå. Da var det ingenting.
 
Sist redigert:
  • Liker
Albireo
  • Laddar…
Toppen!
(du har rett ang. bilde - den viser på en punktlast :surprised:)
Er ikke formelen for nedbøyning for punktlast (u = P x L^3 / 192 x E x I)?
Har også fundert på hva som ville skje med en "mellanlägg" på kanskje 1-3cm midt på bjelken?
Det ville da teoretisk skape en punktlast midt på bjelken.
 
S
A Albireo skrev:
Feil av meg! Formelen for nedbøyning er P x L^3 / 48 x E x I Utbøyning punktlast
Akkurat, men formelen du har er for en utbredt last. For en utbredt last q, blir formelen 5qL^4/384EI evt. 5QL^3/384EI (det som du har).
 
  • Liker
Albireo
  • Laddar…
Hei,

Fikk tak i en konstruktør som regnet på det. Med en spennvidde på 4 m kom han frem til en HEA160. Nedbøyning ved full last på hele bjelkelaget blir da 14 mm, dvs. l/350 (bjelkelag 0,5 kN/m2, nyttig last 2,0 kN/m2).

Ettersom gulvbjelkelaget var noe underdimensjonert fra begynnelsen (45 x 195 c/c 500) hadde det mer med svai og nedbøying å gjøre enn med holdbarheten i seg selv. Og svai og nedbøying er også to forskjellige ting, fikk jeg forklart.

Valgte å redusere spennvidden for den lengre bjelken fra til 3,7 m til 3,0 m gjennom en annen løsning i kjelleren, og da gikk det i stedet bra med HEA140 på 3,0 hhv. 3,2 m spennvidde. Nå er alt klart og resultatet har blitt kjempebra. Ikke en tendens til svai eller vibrasjoner i stuegulvet lenger.
 
  • Liker
Albireo
  • Laddar…
S
A Anderssc skrev:
Hei,

Fikk tak i en konstruktør som regnet på det. Med en spennvidde på 4 m kom han fram til en HEA160. Nedbøyning ved full last på hele bjelkelaget blir da 14 mm, dvs. l/350 (bjelkelag 0,5 kN/m2, nyttig last 2,0 kN/m2).

I og med at gulvbjelkelaget var noe underdimensjonert fra starten (45 x 195 c/c 500) så hadde det mer med svai og nedbøyning å gjøre enn holdfastheten i seg selv. Og svai og nedbøyning er også to forskjellige ting fikk jeg forklart for meg.

Valgte å redusere spennvidden for den lengre bjelken fra 3,7 m til 3,0 m gjennom en annen løsning i kjelleren, og da gikk det i stedet bra med HEA140 på 3,0 hhv. 3,2 m spennvidde. Nå er alt klart og resultatet har blitt veldig bra. Ikke en tendens til svai eller vibrasjoner i stuegulvet lenger.
Godt at det ordnet seg!
 
S
Forresten hva heter selskapet som du hyrte inn?
 
A Albireo skrev:
Interessant!
Føles som en sunn resonnering.
Startet et eget spørsmål (i samme emne)
[lenke] Men har "kjørt fast" litt.
Hvor mye belastes "min" bjelke?
Hvor mye nedbøying kan man akseptere?
Hvor mye "hjelper" den svill som allerede eksisterer?

Har forsøkt å lage en sammenstilling med informasjon for ulike bjelker (basert på mitt prosjekt)
(tar ikke ansvar for at formlene ble riktige - har ikke hatt mulighet til å sammenligne resultatet mot "proffs program")
[bilde]
Ifølge ovenstående ser det ut som jeg begynner å havne på HEA 180... kanskje
A Albireo skrev:
Interessant!
Føles som en sunn resonnering.
Startet et eget spørsmål (i samme emne)
[lenke] Men har "kjørt fast" litt.
Hvor mye belastes "min" bjelke?
Hvor mye nedbøying kan man akseptere?
Hvor mye "hjelper" den svill som allerede eksisterer?

Har forsøkt å lage en sammenstilling med informasjon for ulike bjelker (basert på mitt prosjekt)
(tar ikke ansvar for at formlene ble riktige - har ikke hatt mulighet til å sammenligne resultatet mot "proffs program")
[bilde]
Ifølge ovenstående ser det ut som jeg begynner å havne på HEA 180... kanskje
Jeg holder selv på å dimensjonere en bjelke og tittet på din beregning for å få en referanse til mine beregninger. Kliade meg i hodet en stund da de var så ulike, til jeg innså at du har satt E-modulen til 21 GPa. Legg til en null, så havner du på 210 GPa (210 000 N/mm2), dvs dine nedbøyninger er 10 ganger for store. Du klarer deg nok med en HEA 140 (har ikke regnet nøyaktig).

(ser at du allerede er ferdig med byggingen og at alt ordnet seg, men for fremtidig referanse)
 
Sist redigert:
  • Liker
Albireo
  • Laddar…
J Erik Rurling skrev:
... Legg til en null så havner du på 210 GPa (210 000 N/mm2), dvs dine nedbøyninger er 10 ganger for store. Du klarer deg nok med en HEA 140 (har ikke regnet nøyaktig).
Takk for din reaksjon! (skal sjekke en gang til) - Angående hvordan det gikk. Siden forrige sommer var som den var, ble gravingen under utvidelsen utsatt til neste sommer. Det jeg synes er vanskeligst å vurdere, er den lasten som bjelken utsettes for (jeg kommer ikke i nærheten av den lasten andre mener at det burde være...) "Snakket rundt" for å kjøpe bjelke, innså at lengden på bjelken ikke spiller noen rolle. Bjelker ser ut til å ha en normal lengde på 10-15m. Jeg trenger knapt 4,5m. Hos bedrifter som selger ønsket lengde var det en ganske høy "kappekostnad". Å kjøpe 10m ville bare bli marginalt dyrere enn ønsket lengde, siden frakten var den samme opp til 15m samt ingen kappkostnad. (men da kommer det til - Hva skal jeg gjøre med den bjelken som jeg får til overs? Vurderer enten en travers eller to ramper til en oppkjørsel. - Så det blir nok 15 meter jeg kjøper til våren. (dog finnes en risiko for at jernprisen går opp ytterligere... Men det er en annen sak)
 
A Albireo skrev:
Takk for din reaksjon! (skal sjekke en gang til) - Angående hvordan det gikk. Siden forrige sommer var som den var, ble gravingen under utbyggingen utsatt til neste sommer. Det jeg synes er vanskeligst å bedømme, er den lasten som bjelken utsettes for (jeg kommer ikke i nærheten av den last andre mener at det burde være...) "Spekulerte rundt" for å kjøpe bjelke, innså at lengden på bjelken ikke spiller noen rolle. Bjelker ser ut til å ha en normal lengde på 10-15m. Jeg trenger knapt 4,5m. Hos firmaer som selger ønsket lengde var det en ganske høy "kap kostnad". Å kjøpe 10m ville bare bli marginalt dyrere enn ønsket lengde, siden frakten var den samme opp til 15m samt ingen kappkostnad. (men da kommer spørsmålet - Hva skal jeg gjøre med den bjelken som jeg får til overs? Vurderer enten en travers eller to ramper til en oppkjørsel. - Så det blir nok 15 meter jeg kjøper til våren. (Men det finnes en risiko for at jernprisen går opp ytterligere... Men det er en annen sak)
Det jeg synes er vanskelig er å lande i riktige krav for bjelken. For mitt bygg har jeg kommet frem til sikkerhetsfaktor 2 mot tøyning og 4,3 mot brudd, samt nedbøyning på maks 1/300 av lengden, noe som gir en nedbøyning på maks 6 mm. Vanskelig å avgjøre om dette vil oppleves som stumt eller svaikt gulv.
 
Hmm..
Jeg hadde allerede endret til 210000 i min "nye" mal..

- Ifølge min anslag på 2000kg i tabellen viser jeg en dobling = 4000kg
- Også endret bildet til "utbredd" last.
- La også til hvilken belastning på enden av bjelken det ville bli.
(For å se om LECA-blokk og hulstein, er det en sjanse for å kunne holde opp bjelken - i mitt tilfelle :))
Lasttabell for bjelkelast med spesifikasjoner, inkludert belastning, lengde og opplegg. Viser ulike bjelketyper som HEA, HEB, IPE. (Håper det ble riktig denne gangen...;))
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.