Bytte bærende stolper mot rammeverk, dimensjonering. Understøttelse etasjeskiller
Jeg skal bygge et par nye yttervegger i et hjørne på huset, se denne forumtråden for bilde og litt andre betraktninger.
I dag består den bærende konstruksjonen av en limtrebjelke som støttes av to limtrestolper 115*115 ca 4m lange. Limtrebjelken (115*315 tror jeg) kommer jeg til å beholde, men etter betraktninger i den andre tråden vurderer jeg nå å erstatte stolpene med en tradisjonell regelstamme.
Jeg innser at rent erfaringsmessig blir det ingen større problemer med bæreevne om man gjør det "riktig" med riktig virke, men for min nysgjerrighets skyld så vil jeg vite når jeg har oppnådd minst samme bæreevne som i dag, dessuten trenger jeg få vite hva som er "riktig virke".
Sannsynligvis kommer jeg ikke til å bruke 120 mm regler, men snarere 145 eller 170 for å få til fornuftig isolering, og i en passende klassifisering, men det er gøy å vite om jeg er på rett spor eller ute og sykler.
Forslag på dimensjon og klassifisering av reglene?
Ifølge tabeller på traguiden.se tåler mine 2 stolper en sentrisk trykkraft på 46kN ved 4 m lengde, per stykk.
Ifølge tilsvarende tabell for stolper/støtter klarer en veggregel C14 45*120 ca 10kN.
Litt avhengig av hvilken løsning man velger, vil det i prinsippet bli 3 stk veggregler i hjørnet, hver av dem klarer ca 10kN, sammen med ytterligere 7-8 regler á10 kN gir det en samlet bæreevne på ca 100 kN.
Ifølge min enkle måte å regne altså burde bæreevnen med litt samvirke mellom reglene i hjørnet være oppfylt med god margin, til tross for tynne dimensjoner i lav klasse.
Tenker jeg riktig så langt? I så fall fungerer jo alt som er bedre enn 45*120 C14.
Hvordan gjør jeg i overkant på de nye reglene, kapp ned for bjelken (føles mest logisk) eller spikrer et nytt svillbånd på undersiden av limtrebjelken (føles som en unødvendig komplisert løsning)?
Et annet spørsmål i sammenhengen som gjelder bjelkelaget på samme bygge, den ene delen av bjelkelaget vil hvile på en ny grunnmur i linje med stolpene, men mot eksisterende huskropp finnes det ulike alternativer.
En variant er at det går an å rive litt ytterpanel og bruke eksisterende grunnmur, i dag yttervegg, som hvile.
Men om det på grunn av høydeforskjeller eller annet ikke går, hvordan gjør man det smart, bolter en bærer på utsiden av eksisterende grunnmur og bjelkesko? Føles litt sånn halvveis, fuktproblemer mellom lecablokkene og bæreren kanskje?.
Pilarer med bærline i den nye krypkjelleren eller å bygge opp en ytterligere grunnmur langsmed den gamle går ikke på grunn av at det også er en kjellertrapp å ta hensyn til.
Annen løsning?
Som vanlig, takker vi på forhånd for vist interesse og alle kloke og rare forslag
I dag består den bærende konstruksjonen av en limtrebjelke som støttes av to limtrestolper 115*115 ca 4m lange. Limtrebjelken (115*315 tror jeg) kommer jeg til å beholde, men etter betraktninger i den andre tråden vurderer jeg nå å erstatte stolpene med en tradisjonell regelstamme.
Jeg innser at rent erfaringsmessig blir det ingen større problemer med bæreevne om man gjør det "riktig" med riktig virke, men for min nysgjerrighets skyld så vil jeg vite når jeg har oppnådd minst samme bæreevne som i dag, dessuten trenger jeg få vite hva som er "riktig virke".
Sannsynligvis kommer jeg ikke til å bruke 120 mm regler, men snarere 145 eller 170 for å få til fornuftig isolering, og i en passende klassifisering, men det er gøy å vite om jeg er på rett spor eller ute og sykler.
Forslag på dimensjon og klassifisering av reglene?
Ifølge tabeller på traguiden.se tåler mine 2 stolper en sentrisk trykkraft på 46kN ved 4 m lengde, per stykk.
Ifølge tilsvarende tabell for stolper/støtter klarer en veggregel C14 45*120 ca 10kN.
Litt avhengig av hvilken løsning man velger, vil det i prinsippet bli 3 stk veggregler i hjørnet, hver av dem klarer ca 10kN, sammen med ytterligere 7-8 regler á10 kN gir det en samlet bæreevne på ca 100 kN.
Ifølge min enkle måte å regne altså burde bæreevnen med litt samvirke mellom reglene i hjørnet være oppfylt med god margin, til tross for tynne dimensjoner i lav klasse.
Tenker jeg riktig så langt? I så fall fungerer jo alt som er bedre enn 45*120 C14.
Hvordan gjør jeg i overkant på de nye reglene, kapp ned for bjelken (føles mest logisk) eller spikrer et nytt svillbånd på undersiden av limtrebjelken (føles som en unødvendig komplisert løsning)?
Et annet spørsmål i sammenhengen som gjelder bjelkelaget på samme bygge, den ene delen av bjelkelaget vil hvile på en ny grunnmur i linje med stolpene, men mot eksisterende huskropp finnes det ulike alternativer.
En variant er at det går an å rive litt ytterpanel og bruke eksisterende grunnmur, i dag yttervegg, som hvile.
Men om det på grunn av høydeforskjeller eller annet ikke går, hvordan gjør man det smart, bolter en bærer på utsiden av eksisterende grunnmur og bjelkesko? Føles litt sånn halvveis, fuktproblemer mellom lecablokkene og bæreren kanskje?.
Pilarer med bærline i den nye krypkjelleren eller å bygge opp en ytterligere grunnmur langsmed den gamle går ikke på grunn av at det også er en kjellertrapp å ta hensyn til.
Annen løsning?
Som vanlig, takker vi på forhånd for vist interesse og alle kloke og rare forslag
Hei Totte, jeg kan ikke slippe trådene dine! Det er et interessant prosjekt du holder på å planlegge. Først så tror jeg at trykket du har på limbalken ikke er så stort når takstolene hviler på ytterveggen også. Så lurer jeg på siden du planlegger en større hall, er kanskje gulvvarme interessant og i så fall kanskje du skal støpe, mure kantbjelke, fylle rommet med tørre masser (singel) isolere med isopor 300 mm, armere og legge vannbåren gulvvarme i stedet for et bjelkelag.
Kult at du henger på pirk
Jo, det hadde vært praktisk med gulvvarme og støpe plate. Kruxet er at vi har kjellernedgang i hjørnet, så utover vegger og grunnmur skal vi også flytte nedgangen til kjelleren, så det er litt å tenke på.
Vi unngår også å støpe siden vi eventuelt, senere, bygger om badet/vaskerommet som ligger i bef. hus, og da er det praktisk å kunne krype i grunnen og dra om avløpet.
Dessuten blir det vanskelig med vannbåren gulvvarme, siden vi har direktevirkende strøm så blir det en investering nærmere halvmillionen før vi er ferdige, og så dyr skal ikke hallen bli.
Jo, det hadde vært praktisk med gulvvarme og støpe plate. Kruxet er at vi har kjellernedgang i hjørnet, så utover vegger og grunnmur skal vi også flytte nedgangen til kjelleren, så det er litt å tenke på.
Vi unngår også å støpe siden vi eventuelt, senere, bygger om badet/vaskerommet som ligger i bef. hus, og da er det praktisk å kunne krype i grunnen og dra om avløpet.
Dessuten blir det vanskelig med vannbåren gulvvarme, siden vi har direktevirkende strøm så blir det en investering nærmere halvmillionen før vi er ferdige, og så dyr skal ikke hallen bli.