Teipede skjøter i byggplast er en ting som føles livsfarlig. I dag finnes det jo krav til hvor tett det må være for å unngå mugg. Lurer på hvordan det fungerer om 35 år med de der skjøtene.....frjo7205 skrev:
Tak med "plastpresenning" i stedet for tjærepapp på taket" Jeg får frysninger.....
Oppvarmet plate på mark er en annen ting. Hva skjer når gulvvarmen begynner å lekke og platen ikke lenger er varm?
Er byggemetoden dimensjonert for fuktvandringen som oppstår da?
Jeg har ikke noe imot plate på mark, har det i dag. Men jeg har blitt glad i varm grunn og måten man utnytter stigende varme på. Det er en veldig enkel idé som jeg rett og slett tror på. Problemet er at det er for få som tør å bruke det, og ingen vil være den som går i bresjen når det gjelder ny teknologi.5.2 racing skrev:
Skal selv bygge nytt i løpet av året, men vet ikke om jeg tør å gå videre med varm grunn.
Om man leser en del renoveringstråder, så begynner man å lure. Normalt vedlikehold på et 50 år gammelt hus, er det å bytte ut el og avløp, alle tetningslag, legge om takene, rette opp gulvet i kjelleren, etterisolere, sette på plåt på skorsteinen, legge nytt tak med plåtisol og polyertsrpapp under, trekke om alle vannledningsrørene og renovere våtrom for en halv formue hver?MathiasS skrev:
Med tilstrekkelig mye vedlikehold kan man redde det meste. Men med 'built to last' mener jeg at huset skal anses lettstelt og velbygd i hundre år. Men selvfølgelig vil det kreve vedlikehold.
Takk for at tråden begynner å ta seg. Jeg ville bare kort fortsette på frjo7205s punkter, som var veldig interessante (fordi det stemmer bra med mine egne funderinger )
1) Dagens småtrehus er vel nesten det motsatte? Gipsplatene i innerveggene dimensjoneres for å ta opp skjærkrefter (eller?), og dampsperren inne i veggen er det materialet som kanskje har kortest levetid, kanskje kortere enn panelet utenpå.
Og dette med gulvvarme, innebygde spotlights og vannrør i veggen. Teknikkens levetid er en ting, men når man skal flytte gjestetoalettet etter 20 år... Kanskje er det utenpåliggende som gjelder i stedet om man skal ha det fremtidssikkert?
2) Kan man tenke seg en tom, selvbærende stamme à la kontorlandskap, der det er lett å sette opp stålstendere og gips? Alle VA-funksjoner får samles rundt et sentralt sjakt, og el- og datanett går på stiger (eller hvorfor ikke grove rør på 10 cm+ der man enkelt kan trekke nytt.)
Du unngikk å svare frjo, hvordan ville du bygge 200m2-huset for en familie om du fikk oppgaven "built to last", og et budsjett (for stammens) på la oss si 50% over et standardhus?
)1) Dagens småtrehus er vel nesten det motsatte? Gipsplatene i innerveggene dimensjoneres for å ta opp skjærkrefter (eller?), og dampsperren inne i veggen er det materialet som kanskje har kortest levetid, kanskje kortere enn panelet utenpå.
Og dette med gulvvarme, innebygde spotlights og vannrør i veggen. Teknikkens levetid er en ting, men når man skal flytte gjestetoalettet etter 20 år... Kanskje er det utenpåliggende som gjelder i stedet om man skal ha det fremtidssikkert?
2) Kan man tenke seg en tom, selvbærende stamme à la kontorlandskap, der det er lett å sette opp stålstendere og gips? Alle VA-funksjoner får samles rundt et sentralt sjakt, og el- og datanett går på stiger (eller hvorfor ikke grove rør på 10 cm+ der man enkelt kan trekke nytt.)
Du unngikk å svare frjo
, hvordan ville du bygge 200m2-huset for en familie om du fikk oppgaven "built to last", og et budsjett (for stammens) på la oss si 50% over et standardhus?
Jeg synes det handler mye om å heve standarden eller gjøre noe annet med rom enn hva de var tenkt til fra starten av.-MH- skrev:Om man leser en del renoveringstråder, så begynner man å lure. Normalt vedlikehold på et 50 år gammelt hus, er det å bytte ut el og avløp, alle tettesjikt, legge om takene, regle opp gulvet i kjelleren, tilleggsisolere, sette plåt på skorstenen, legge nytt tak med plåtisol og polyertsrpapp under, trekke om alle vannledningsrørene og renovere våtrom for en halv formue hver?
Med tilstrekkelig mye vedlikehold kan man redde det meste. Men med 'built to last' mener jeg at huset skal anses lettstelt og velbygd i hundre år. Men selvfølgelig vil det kreve vedlikehold.
Mitt enkle hus bygget av tre i 40-tallets siste år har stått stødig i 60 år. Det vil stå like lenge til etter min renovering. Bortsett fra skader forårsaket av manglende vedlikehold (store hull i taket f.eks.) har jeg ikke funnet noe som har eldet ihjel. Jo forresten, elinstallasjonen. Men sett til husets stamme er den jo helt upåvirket.
Tegl ser jo ut til å være helt perfekt. Se f.eks. Mariakirken i Sigtuna:
750 år gammel og ser på litt avstand nesten nybygd ut.
750 år gammel og ser på litt avstand nesten nybygd ut.
Verken tømmer eller planker. Det er modulbygde vegger, nesten 45x70 (men en anelse mindre dimensjon) med råspont på inn- og utside. Sagflis som isolasjon på innervegger, tretex i ytterveggenes moduler. Jeg tror at jeg bor i et gammelt Borohus.-MH- skrev:
Tja, normalt vedlikehold etter 50 år er omtrent det som beskrives av MH. Jeg tror ikke det er økonomisk rasjonelt å prøve å skape en praktisk levetid på annet enn enn grunnlegging og stamme som er mer enn 50 år. Så ligger det i sakens natur at mange benytter anledningen til å endre bygningen når man likevel må rive opp for å komme til å bytte avløp osv.
Om jeg skulle bygge et hus "built to last". Tja...
Først og fremst ville jeg kjøpt eller designet en bygning som er "built to use". Ikke "built to sell" eller "built to brag", som en del av dagens nyproduserte småhus ser ut til å være. Jeg tror at mange av de planløsninger og installasjonsløsninger som bygges i dag vil være "skjellsord" om 15 år. Kanskje spotlights, vannbåren gulvvarme, våtrom uten mulighet til å flytte fast innredning og porselen uten å ødelegge tettesjiktet osv.
Jeg mener at 70-tallets HSB-planlagte kjernefamilievillaer har en funksjons- og planløsning som står seg forbausende bra over tid. Noe man sannsynligvis ikke kan si om mange av de "drømmehus" med åpne planløsninger og spesialspesial som bygges i dag. Jeg ville nok utgått fra "HSB-tenkning" når jeg designet huset.
Når det gjelder materialer og teknikk, ville jeg utgått fra lokale materialer og lokale teknikker, som har vært brukt i 10-15 år. Tilstrekkelig utprøvde for at eventuelle langtidsmangler skulle blitt oppdaget, men fortsatt moderne. Jeg ville ikke tatt sjansen på teknikker og materialer yngre enn 10 år. Passivhus og intrikate ventilasjonsløsninger ville jeg droppet.
Utgangspunktet for konstruksjon og teknikk ville være: overkapasitet i kanaler og konstruksjonens evne til å bære last. Installasjoner skal være lett tilgjengelige og utskiftbare. Ca 10-20% overkapasitet i el-sentral, ventilasjonsanlegg, avløp. Vann og avløp i sjakt og installasjonskanaler. Samme med det meste av elektrisitet. Formentlig ikke plate på mark, hovedsakelig på grunn av å kunne inspisere og bytte avløp m.m.
Utgangspunktet for tilsyn og vedlikehold ville være at brukerne har begrenset med tid, interesse og kompetanse for vedlikehold og tilsyn. Ingen løsninger og teknikker som krever mye tid i tette intervaller - dvs ingen Gysingestil. Gjerne et diagnosesystem omtrent som i biler. Dvs huset sier fra når noe er galt i rimelig utstrekning.
Material- og teknikkvalg skulle være slike som har en "sikker levetid". Dvs man kan forutsi hvor lenge de skal holde.
Rent konkret ville jeg helle mot saltak, to etasjer + kaldloft, beskjedent med vinduer, radiatorbåren varme med mulighet for over tid å endre "boiler" - dvs et solid dimensjonert "fyrrom" hvor alt fra pelletbrenner til varmepumpe fikk plass.
Driftsmessig ville jeg strebet mot bra men ikke maksimal energibesparing, for å minske risikoen for fukt og mugg. Huset ville være konstruert for at fukt i vegger og konstruksjoner skal kunne tørke ut, på bekostning av noe høyere energiforbruk. Formentlig ville det finnes kaminer og skorstein.
Jeg lander nok i tanken av et trehus. Mest fordi jeg er vant til å bygge og vedlikeholde småhus i tre. Steinhus har jeg bare jobbet med profesjonelt og da er de på en annen skala enn småhus.
Om jeg skulle bygge et hus "built to last". Tja...
Først og fremst ville jeg kjøpt eller designet en bygning som er "built to use". Ikke "built to sell" eller "built to brag", som en del av dagens nyproduserte småhus ser ut til å være. Jeg tror at mange av de planløsninger og installasjonsløsninger som bygges i dag vil være "skjellsord" om 15 år. Kanskje spotlights, vannbåren gulvvarme, våtrom uten mulighet til å flytte fast innredning og porselen uten å ødelegge tettesjiktet osv.
Jeg mener at 70-tallets HSB-planlagte kjernefamilievillaer har en funksjons- og planløsning som står seg forbausende bra over tid. Noe man sannsynligvis ikke kan si om mange av de "drømmehus" med åpne planløsninger og spesialspesial som bygges i dag. Jeg ville nok utgått fra "HSB-tenkning" når jeg designet huset.
Når det gjelder materialer og teknikk, ville jeg utgått fra lokale materialer og lokale teknikker, som har vært brukt i 10-15 år. Tilstrekkelig utprøvde for at eventuelle langtidsmangler skulle blitt oppdaget, men fortsatt moderne. Jeg ville ikke tatt sjansen på teknikker og materialer yngre enn 10 år. Passivhus og intrikate ventilasjonsløsninger ville jeg droppet.
Utgangspunktet for konstruksjon og teknikk ville være: overkapasitet i kanaler og konstruksjonens evne til å bære last. Installasjoner skal være lett tilgjengelige og utskiftbare. Ca 10-20% overkapasitet i el-sentral, ventilasjonsanlegg, avløp. Vann og avløp i sjakt og installasjonskanaler. Samme med det meste av elektrisitet. Formentlig ikke plate på mark, hovedsakelig på grunn av å kunne inspisere og bytte avløp m.m.
Utgangspunktet for tilsyn og vedlikehold ville være at brukerne har begrenset med tid, interesse og kompetanse for vedlikehold og tilsyn. Ingen løsninger og teknikker som krever mye tid i tette intervaller - dvs ingen Gysingestil. Gjerne et diagnosesystem omtrent som i biler. Dvs huset sier fra når noe er galt i rimelig utstrekning.
Material- og teknikkvalg skulle være slike som har en "sikker levetid". Dvs man kan forutsi hvor lenge de skal holde.
Rent konkret ville jeg helle mot saltak, to etasjer + kaldloft, beskjedent med vinduer, radiatorbåren varme med mulighet for over tid å endre "boiler" - dvs et solid dimensjonert "fyrrom" hvor alt fra pelletbrenner til varmepumpe fikk plass.
Driftsmessig ville jeg strebet mot bra men ikke maksimal energibesparing, for å minske risikoen for fukt og mugg. Huset ville være konstruert for at fukt i vegger og konstruksjoner skal kunne tørke ut, på bekostning av noe høyere energiforbruk. Formentlig ville det finnes kaminer og skorstein.
Jeg lander nok i tanken av et trehus. Mest fordi jeg er vant til å bygge og vedlikeholde småhus i tre. Steinhus har jeg bare jobbet med profesjonelt og da er de på en annen skala enn småhus.
Jeg er enig i mye av Fro's synspunkter.
Det jeg ville ha lagt mye kraft på hadde vært
1. Solide, relativt homogene materialer
2. Utskiftbar teknologi/anlegg.
3. Tradisjonell estetikk.
Jeg ville ha bygget steinhus, enten lettbetong eller eps-betong med tykke vegger, belagt med puss på begge sider som kan puste.
En tung hjertetvegg med skorstein sentralt plassert i huset.
Ventilasjon med overdimensjonerte kanaler, med ftx på loft. Naturlig trekk er egentlig mest bærekraftig uten vedlikehold, men muligheten for å filtrere inneluften sammen med energigevinsten gjør at den føles best for meg.
Gulvvarmen ville jeg ha lagt oppå bjelkelaget, ikke innstøpt. Hadde Flooreva i forrige hus og det likte jeg.
Sentralt plassert teknisk sjakt hvor VVS, el og data kan løpe og ventileres ut.
Også i bunnplaten kanaler/sjakter for vann/avløp.
Plate på mark med minst 400 mm isolasjon, trolig Isodrän eller lignende.
Aluminiumsvinduer med lister av ekstremt god kvalitet.
Yttertak av bandet/falsed galvanisert plåt ovenpå tredobbelte lag undertakspapp.
Ekofiber som toppisolasjon.
Gulv av tre, kun oljede. Krever vedlikehold men inneholder ingen merkelige kjemikalier, Gulv av stein. Satt i mørtel, Ingen avrettingsmasse.
Det jeg ville ha lagt mye kraft på hadde vært
1. Solide, relativt homogene materialer
2. Utskiftbar teknologi/anlegg.
3. Tradisjonell estetikk.
Jeg ville ha bygget steinhus, enten lettbetong eller eps-betong med tykke vegger, belagt med puss på begge sider som kan puste.
En tung hjertetvegg med skorstein sentralt plassert i huset.
Ventilasjon med overdimensjonerte kanaler, med ftx på loft. Naturlig trekk er egentlig mest bærekraftig uten vedlikehold, men muligheten for å filtrere inneluften sammen med energigevinsten gjør at den føles best for meg.
Gulvvarmen ville jeg ha lagt oppå bjelkelaget, ikke innstøpt. Hadde Flooreva i forrige hus og det likte jeg.
Sentralt plassert teknisk sjakt hvor VVS, el og data kan løpe og ventileres ut.
Også i bunnplaten kanaler/sjakter for vann/avløp.
Plate på mark med minst 400 mm isolasjon, trolig Isodrän eller lignende.
Aluminiumsvinduer med lister av ekstremt god kvalitet.
Yttertak av bandet/falsed galvanisert plåt ovenpå tredobbelte lag undertakspapp.
Ekofiber som toppisolasjon.
Gulv av tre, kun oljede. Krever vedlikehold men inneholder ingen merkelige kjemikalier, Gulv av stein. Satt i mørtel, Ingen avrettingsmasse.
Om vi sier plate på mark og vi antar at den holder XX år så er den avskrevet, har man da bygd stommen eller i hvert fall den delen som ligger mot platen i stål kunne man enkelt "løfte hele huset fra platen og støpe en ny under.
Litt ettertanke med koblingene (type vvs & el) mellom hus og plate så skal det etter min mening ikke være noen problemer å "løfte huset" på et par uker.
Litt ettertanke med koblingene (type vvs & el) mellom hus og plate så skal det etter min mening ikke være noen problemer å "løfte huset" på et par uker.
Min tanke er at man begynner med en kjeller i betong. Kjelleren skal ha takhøyde på minst 2,2 meter. Der kan man ha fyrrom/teknikkrom, vaskerom med tørkerom, vannfilter, matkeller/spiskammer. Man kan også ha dusj og badstue om man ønsker det, eller hvorfor ikke et lite garasjelignende rom? Inngang direkte til kjelleren. Men ingen peisestue eller annen type innredning.
Om man ser for seg to skorsteiner symmetrisk plassert, men man gjør dem litt større, ca. 1,2m i kvadrat. Disse mures opp til over taket (13 meter?). Så to etasjer på dette i tre, med massive yttervegger, eventuelt med isolasjon i spaltet og innerpanel i rupanel. Utenpå vindtett papp og trefasade eller pusset.
Bjelkelag i lettbjelker av tre, hengende i yttervegg og den limtrebjelken som går mellom skorsteinene og ut på kortsidene av huset. Lettbjelken skal tillate trekking av VA og el i hulrommene. Bjelkens høyde ca. 40 cm? Undersiden av bjelken spikres innertak, og på oversiden av bjelken legges gulv. Har man bjelkene med c-c 300 mm, burde man kunne legge fliser oppå uten videre, kanskje også holde for en godt plassert kakkelovn? Innerveggene spikres mellom gulv og tak der man føler for det, og gulvet legges innenfor veggene.
Teknikkaktene skal inneholde alt mulig, helst skal man få plass til å klatre gjennom den for inspeksjon og enkel omlegging, jeg forestiller meg at man skal kunne skjøte både el og vann der, uten å risikere noe.
Er det helt bisart å forberede for heis stor nok for rullestol i en sjakt? Koster vel en halv formue.
Jeg er ingen bygningsingeniør, og jeg later ikke engang som jeg er det på Internett, så mye av det ovenstående kan være ren sprøyt.
Akustikken har jeg ikke tenkt på, men det er kanskje ikke et stort problem i enebolig?
Om man ser for seg to skorsteiner symmetrisk plassert, men man gjør dem litt større, ca. 1,2m i kvadrat. Disse mures opp til over taket (13 meter?). Så to etasjer på dette i tre, med massive yttervegger, eventuelt med isolasjon i spaltet og innerpanel i rupanel. Utenpå vindtett papp og trefasade eller pusset.
Bjelkelag i lettbjelker av tre, hengende i yttervegg og den limtrebjelken som går mellom skorsteinene og ut på kortsidene av huset. Lettbjelken skal tillate trekking av VA og el i hulrommene. Bjelkens høyde ca. 40 cm? Undersiden av bjelken spikres innertak, og på oversiden av bjelken legges gulv. Har man bjelkene med c-c 300 mm, burde man kunne legge fliser oppå uten videre, kanskje også holde for en godt plassert kakkelovn? Innerveggene spikres mellom gulv og tak der man føler for det, og gulvet legges innenfor veggene.
Teknikkaktene skal inneholde alt mulig, helst skal man få plass til å klatre gjennom den for inspeksjon og enkel omlegging, jeg forestiller meg at man skal kunne skjøte både el og vann der, uten å risikere noe.
Er det helt bisart å forberede for heis stor nok for rullestol i en sjakt? Koster vel en halv formue.
Jeg er ingen bygningsingeniør, og jeg later ikke engang som jeg er det på Internett, så mye av det ovenstående kan være ren sprøyt.
Akustikken har jeg ikke tenkt på, men det er kanskje ikke et stort problem i enebolig?
Fantes en film med Ingvar Hirdvall der han hadde heis. Stenkult. I filmen muret han dessuten igjen alle vinduer og dører og ventet på den store dommedagen...