Det sies ofte at gamle hus (rundt 100 år) ble bygget med en helt annen kvalitet enn i dag. Om det stemmer eller ei, kan sikkert diskuteres. De gamle husene av dårlig kvalitet finnes sikkert ikke lenger i dag å sammenligne med uansett.
Men om man vil bygge et hus som om hundre år fremdeles står og da vil bli ansett som velbygget, hvordan skal man da bygge? Skal man lafte som husene ble laget på 1800-tallet, skal man bygge med betongelementer omtrent som i millionprogrammet, eller er det dagens slanke fagverk med dampsperre?
For at et hus og dets verdi skal vare, så tror jeg at man må regne med et antall ombygginger innvendig, og sikkert noen utbygging/påbygging, så jeg tror at en god byggteknikk er ganske fleksibel og kan enkelt repareres/byges ut.
Så, hvilken teknikk er det som gjelder om man vil at huset skal være "built to last"?
Tenk høyt
Men om man vil bygge et hus som om hundre år fremdeles står og da vil bli ansett som velbygget, hvordan skal man da bygge? Skal man lafte som husene ble laget på 1800-tallet, skal man bygge med betongelementer omtrent som i millionprogrammet, eller er det dagens slanke fagverk med dampsperre?
For at et hus og dets verdi skal vare, så tror jeg at man må regne med et antall ombygginger innvendig, og sikkert noen utbygging/påbygging, så jeg tror at en god byggteknikk er ganske fleksibel og kan enkelt repareres/byges ut.
Så, hvilken teknikk er det som gjelder om man vil at huset skal være "built to last"?
Tenk høyt
Sist redigert:
Bra tråd du har laget!
Personlig skulle jeg også gjerne vite hvilke materialer som er mest prisgunstige over la oss si 100 år. Som dessuten går an å løse for penger i dag...
Personlig skulle jeg også gjerne vite hvilke materialer som er mest prisgunstige over la oss si 100 år. Som dessuten går an å løse for penger i dag...
Problemet er vel at det ikke bygges noen "trehus" i dag.v-g skrev:
Dagens bygg med dampsperre i plast og gipsplater på en lett regelstamme kommer nok ikke til å bli langvarige føles det som. Når teipen slipper i dampsperren kryper dampen, gipsen og treet mugner osv, osv.
Men et skikkelig trehus - laftet står seg sikkert lenge.
Teglstein er vel ellers det som står lengst innbiller jeg meg, typ hundrevis av år.
Mvh
Absolutt mest holdbart må være stein, men det blir kanskje dyrt. Ellers tror jeg på pusset tegl eller leca. Tømmer er holdbart under ideelle forhold, men kan lett angripes av råte og brann.
Bygg i granitt. Da står det lett i hundre år.
Bygg i granitt. Da står det lett i hundre år.
Forstår heller ikke hvorfor spørsmålet synes å være for vanskelig.
Teglhusene i dag er jo bygget i prinsippet samme som trehusene, men med en annen fasade som er enklere å vedlikeholde. Teglhusene har jo en stamme og stenderverk av tre oftest. Ganske morsomt når man hører folk som lurer på hvorfor huset deres knaker litt når det blåser. De har jo et teglhussomelvis skrev:
Her i Sverige er nok det eneste alternativet i dette klimaet stål. Det beveger seg ikke og holder for alltid. Skulle det være i Afrika funker det nok like bra med elefantbajs. Ville vært billig med
Spørsmålet blir mer interessant hvis man ser det i forhold til pris/komfort/energiforbruk også. Som det ble hevdet tidligere, er det nok dampsperren i "dagens" trehus som gir etter først.
Slik ser min favoritt ut:
Mursteinsstamme
Vinduer med energiglass (må trolig byttes etter 20-30 år)
Sinkplatetak
Varmgrunn (krypkjeller som varmes opp av uteluft og luftvarmepumpe)
Støtte fra bergvarme + forberedt for morgendagens solfangere + akk.tank
Slik ser min favoritt ut:
Mursteinsstamme
Vinduer med energiglass (må trolig byttes etter 20-30 år)
Sinkplatetak
Varmgrunn (krypkjeller som varmes opp av uteluft og luftvarmepumpe)
Støtte fra bergvarme + forberedt for morgendagens solfangere + akk.tank
Neida, veldig interessant spørsmål.
Vi som jobber med forvaltning har bygningers tidsbestandighet som kjernevirksomhet. En bygning som er bra over tid - man kan grovt dele den påstanden inn i to dimensjoner:
1. Konstruksjon og materialer. Dvs bygningen som teknisk objekt.
2. Bygningens evne til å håndtere endrede behov og funksjoner hos de som bruker bygningen. Dvs fleksibilitet.
1. Her er jeg en fan av "sheated layers"-synspunktet.* Dvs at en bygning er en sammensatt konstruksjon der delene har innbyrdes ulik levetid. Hvor lenge en bygning holder i teknisk perspektiv avhenger dels av delenes holdbarhet, dels den daglige skjøtselen, dels hvor lett det er å bytte ut de innbyrdes delene.
En bygnings stamme kan veldig gjerne ha en teknisk levetid på flere hundre år, også en tredær. Men utvendig overflate har kanskje en levetid på 10-20 år. Byttes ikke overflaten når det er tid for det, vil stammen utsettes for en påvirkning den ikke er konstruert for, og dermed forkortes dens levetid.
Med dette synspunktet er en bygning et system av komponenter. Dens innbyrdes ulike levetid og hvordan de er koblet til hverandre bestemmer hvor lenge det er rasjonelt å bruke bygningen - grovt sett.
De bygninger som empirisk sett fungerer lengst - teknisk sett - er nok de som har lav kobling mellom "layers" og der det er mulig og økonomisk å bytte ut de innbyrdes delene. At mange gamle trehus står, beror nok på at det er relativt lett og billig å bytte panel, spåntak etc. At mange gamle steinhus står igjen skyldes nok at levetiden på stamme og utvendige overflate i seg selv er lang. Derimot er det dyrt og vanskelig å bytte om/når det vel trengs.
2. En bygnings levetid avhenger i praksis av hvor godt den kan tilpasses samfunnsendringer som endrer brukernes krav og bruk. Det henger naturligvis delvis sammen med koblingen mellom sheathed layers. Men også slike ting som størrelse, tomtstørrelse, beliggenhet m.m.
Se for eksempel på alle halvt forfalne gårder på landsbygda. De er ikke først og fremst et utslag av dårlig byggteknikk, men at det ikke har vært etterspørsel på dem som boliger / lokaler. Derfor har de ikke blitt ivaretatt og forfalt. Konstruksjonen i seg var neppe dårligere enn øvrige bygninger av samme type og oppføringsår.
Så er det også slik at "form follows funding". Økonomiske rammebetingelser påvirker hvordan bygninger oppføres. Under 60-tallets slit-og-kast-samfunn med tosifret inflasjon som skrev av lånene, ble det rasjonelt å bygge hus som var vedlikeholdsfrie i 30 år, men deretter skulle rives. Man brydde seg ikke om å konstruere hus som gikk å vedlikeholde for å oppnå lang levetid. At folk bor i dem fortsatt gjør at de brukes på en måte som ikke var tenkt opprinnelig. Da blir det ikke sjelden dyrt og slitsomt...
Dagens småhus konstrueres nok dessverre ut fra en ganske kort teknisk levetid, og i en del tilfeller uten tanke på vedlikeholdsaspektet. Men det er jo på den andre siden det markedet vil ha, kan man kanskje resonere???
*Man pleier å kategorisere en bygnings delkomponenter i: Site, Structure, Skin, System, Space plan, Stuff.
Vi som jobber med forvaltning har bygningers tidsbestandighet som kjernevirksomhet. En bygning som er bra over tid - man kan grovt dele den påstanden inn i to dimensjoner:
1. Konstruksjon og materialer. Dvs bygningen som teknisk objekt.
2. Bygningens evne til å håndtere endrede behov og funksjoner hos de som bruker bygningen. Dvs fleksibilitet.
1. Her er jeg en fan av "sheated layers"-synspunktet.* Dvs at en bygning er en sammensatt konstruksjon der delene har innbyrdes ulik levetid. Hvor lenge en bygning holder i teknisk perspektiv avhenger dels av delenes holdbarhet, dels den daglige skjøtselen, dels hvor lett det er å bytte ut de innbyrdes delene.
En bygnings stamme kan veldig gjerne ha en teknisk levetid på flere hundre år, også en tredær. Men utvendig overflate har kanskje en levetid på 10-20 år. Byttes ikke overflaten når det er tid for det, vil stammen utsettes for en påvirkning den ikke er konstruert for, og dermed forkortes dens levetid.
Med dette synspunktet er en bygning et system av komponenter. Dens innbyrdes ulike levetid og hvordan de er koblet til hverandre bestemmer hvor lenge det er rasjonelt å bruke bygningen - grovt sett.
De bygninger som empirisk sett fungerer lengst - teknisk sett - er nok de som har lav kobling mellom "layers" og der det er mulig og økonomisk å bytte ut de innbyrdes delene. At mange gamle trehus står, beror nok på at det er relativt lett og billig å bytte panel, spåntak etc. At mange gamle steinhus står igjen skyldes nok at levetiden på stamme og utvendige overflate i seg selv er lang. Derimot er det dyrt og vanskelig å bytte om/når det vel trengs.
2. En bygnings levetid avhenger i praksis av hvor godt den kan tilpasses samfunnsendringer som endrer brukernes krav og bruk. Det henger naturligvis delvis sammen med koblingen mellom sheathed layers. Men også slike ting som størrelse, tomtstørrelse, beliggenhet m.m.
Se for eksempel på alle halvt forfalne gårder på landsbygda. De er ikke først og fremst et utslag av dårlig byggteknikk, men at det ikke har vært etterspørsel på dem som boliger / lokaler. Derfor har de ikke blitt ivaretatt og forfalt. Konstruksjonen i seg var neppe dårligere enn øvrige bygninger av samme type og oppføringsår.
Så er det også slik at "form follows funding". Økonomiske rammebetingelser påvirker hvordan bygninger oppføres. Under 60-tallets slit-og-kast-samfunn med tosifret inflasjon som skrev av lånene, ble det rasjonelt å bygge hus som var vedlikeholdsfrie i 30 år, men deretter skulle rives. Man brydde seg ikke om å konstruere hus som gikk å vedlikeholde for å oppnå lang levetid. At folk bor i dem fortsatt gjør at de brukes på en måte som ikke var tenkt opprinnelig. Da blir det ikke sjelden dyrt og slitsomt...
Dagens småhus konstrueres nok dessverre ut fra en ganske kort teknisk levetid, og i en del tilfeller uten tanke på vedlikeholdsaspektet. Men det er jo på den andre siden det markedet vil ha, kan man kanskje resonere???
*Man pleier å kategorisere en bygnings delkomponenter i: Site, Structure, Skin, System, Space plan, Stuff.
Varför inte platta på mark?Fabrikör Stava skrev:
Det du beskriver er et hus i "lettbyggeteknikk", "lett stamme" eller hva man nå vil kalle disse.Bonan skrev:
Det har akkurat de samme ulempene som et vanlig moderne "trehus" bare man slipper å male fasaden.
Det jeg snakker om er et ekte teglhus, enten av isolerende teglblokker med luftspalter innebygd type Porotherm eller også slikt som tyskere og dansker bygger med teglstamme + spalt med mineralull + tegelfasade. (to skalmurer med isolering imellom altså)
Her er et bilde på Porotherm.
http://www.wienerberger.se/images/db/srref/1058161170289.jpg