Hei!
Spørsmålet mitt gjelder et hus fra slutten av 40-tallet med plankestamme. Det skal bygges et nytt større kjøkken, der to vegger skal tas ned. Takhøyden er 2,5m, så det er litt plass til bjelker. Huset har totalt fire plan, hvorav ett er innredet loft og et kjellerplan. Kjøkkenet skal ligge på entreplanet, altså stående på kjelleren, med to innredede etasjer over.
Den ene er en del av hjerteveggen som vil få en åpning på ca 3,5m, der 60 cm av veggen kan forlates på hver kant (hvorav den ene mot murpipa). Denne veggen er merket HV, samt fargen rød.
Den andre veggen går i samme retning som bjelkelag og takstoler, og her er jeg usikker. Veggen ser innvendig ut på samme måte som hjerteveggen, og jeg lurer på om den har bærende betydning i huset. Veggene i denne retningen ser ikke ut til å ligge helt over hverandre i snittet (men det kan også være på grunn av unøyaktige tegninger). Denne veggen er merket med et spørsmålstegn samt fargen grønn.
Forutsatt riktig beregning av høyden på bjelkene, lurer jeg på om det er nødvendig å beholde litt "ramme" på den grønne veggen merket med et spørsmålstegn. Og om noen eventuelt har noen tydelig beregningsmal for dimensjonene på stålbjelken (som det nok må bli) merket rød og HV.
Huset er i Göteborg.
Alt godt, håper noen kyndig har bra input
Spørsmålet mitt gjelder et hus fra slutten av 40-tallet med plankestamme. Det skal bygges et nytt større kjøkken, der to vegger skal tas ned. Takhøyden er 2,5m, så det er litt plass til bjelker. Huset har totalt fire plan, hvorav ett er innredet loft og et kjellerplan. Kjøkkenet skal ligge på entreplanet, altså stående på kjelleren, med to innredede etasjer over.
Den ene er en del av hjerteveggen som vil få en åpning på ca 3,5m, der 60 cm av veggen kan forlates på hver kant (hvorav den ene mot murpipa). Denne veggen er merket HV, samt fargen rød.
Den andre veggen går i samme retning som bjelkelag og takstoler, og her er jeg usikker. Veggen ser innvendig ut på samme måte som hjerteveggen, og jeg lurer på om den har bærende betydning i huset. Veggene i denne retningen ser ikke ut til å ligge helt over hverandre i snittet (men det kan også være på grunn av unøyaktige tegninger). Denne veggen er merket med et spørsmålstegn samt fargen grønn.
Forutsatt riktig beregning av høyden på bjelkene, lurer jeg på om det er nødvendig å beholde litt "ramme" på den grønne veggen merket med et spørsmålstegn. Og om noen eventuelt har noen tydelig beregningsmal for dimensjonene på stålbjelken (som det nok må bli) merket rød og HV.
Huset er i Göteborg.
Alt godt, håper noen kyndig har bra input
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Hei og velkommen til Byggahus forum!
Jeg har faktisk selv eid et 2 1/2-etasjes hus med kjeller og plankestamme i Göteborg, så spørsmålet føles ikke helt fremmed. Selv om åpningen i hjerteveggen ikke er så stor, må man jo regne med lasten fra to overliggende etasjer. Jeg anbefaler at dere hyr noen som kan gjøre en mer nøyaktig beregning basert på eksakte dimensjoner. Jeg får linjelasten på hjerteveggen i bf til knapt 30 kN/m, noe som fører til en solid avlastningsbjelke. Med limtre havner vi på 140x405 mm alternativt 215x360 mm. Med stål en HEA 220. Med deres takhøyde synes jeg ikke stål er nødvendig. Det er dessuten dyrere og mer komplisert.
Plankvegger kan ikke gjøres altfor lange. Derfor synes jeg ikke man skal fjerne den andre veggen helt. Tverrgående mellomvegger står dessuten ofte på veggen i etasjen under. Det beste er å la en bit stå igjen innenfor ytterveggen som på tegningen, spare en bit av plankveggen nærmest taket og sette en mindre bjelke derunder.
Jeg har faktisk selv eid et 2 1/2-etasjes hus med kjeller og plankestamme i Göteborg, så spørsmålet føles ikke helt fremmed. Selv om åpningen i hjerteveggen ikke er så stor, må man jo regne med lasten fra to overliggende etasjer. Jeg anbefaler at dere hyr noen som kan gjøre en mer nøyaktig beregning basert på eksakte dimensjoner. Jeg får linjelasten på hjerteveggen i bf til knapt 30 kN/m, noe som fører til en solid avlastningsbjelke. Med limtre havner vi på 140x405 mm alternativt 215x360 mm. Med stål en HEA 220. Med deres takhøyde synes jeg ikke stål er nødvendig. Det er dessuten dyrere og mer komplisert.
Plankvegger kan ikke gjøres altfor lange. Derfor synes jeg ikke man skal fjerne den andre veggen helt. Tverrgående mellomvegger står dessuten ofte på veggen i etasjen under. Det beste er å la en bit stå igjen innenfor ytterveggen som på tegningen, spare en bit av plankveggen nærmest taket og sette en mindre bjelke derunder.
Takk så mye for et så utførlig svar. Hjelper meg enormt mye!J justusandersson skrev:
Raske oppfølgingsspørsmål!J justusandersson skrev:
1. Å la en bit av veggen merket med spørsmålstegn. Er det viktig uansett om planken er liggende eller stående?
2. Det beste ville vært om den veggen kunne være så kort som mulig, for å kunne - hvor langt er "en liten bit" i din mening?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Om huset er bygget på 40-tallet så er det stående plank. Det kan man for øvrig se også på andre måter. Når tømmeret ligger nede pleier man ikke å snakke om plank fordi det blir snakk om grovere dimensjoner. Å la være en bit av veggen er viktig i begge tilfeller. Plank pleier å være 6-8 tommer brede, så i det minste to planker i bredden.