Forsøker å bli klok på hvordan man beregner minste dimensjon på en mønebjelke i stål til en større verkstedbygning.
Vi har da platetak med bjelker som går fra mønet til langside yttervegg. Har sett på egentyngder på bjelke og tak, snølast, etc.
Tenker meg at hver takbjelke regnes som en fritt opplagt bjelke. Fester bjelken foreslått i siden av mønebjelken.
Men hva blir det for last deretter på mønebjelken? Er det punktlast fra hver takbjelke?
Må vel sjekke så nedbøyningen langs hele bjelken ikke blir for stor mellom de søyler som skal støtte opp den, eller holder det med langs cc-avstanden for takbjelkene (1200 mm)?
Vi har da platetak med bjelker som går fra mønet til langside yttervegg. Har sett på egentyngder på bjelke og tak, snølast, etc.
Tenker meg at hver takbjelke regnes som en fritt opplagt bjelke. Fester bjelken foreslått i siden av mønebjelken.
Men hva blir det for last deretter på mønebjelken? Er det punktlast fra hver takbjelke?
Må vel sjekke så nedbøyningen langs hele bjelken ikke blir for stor mellom de søyler som skal støtte opp den, eller holder det med langs cc-avstanden for takbjelkene (1200 mm)?
Hei,
Du regner mønsåsbjelken som fritt opplagt mellom søylene. Mønsåsbjelken blir belastes med punktkrefter (c/c 1200) som du nevner. For enkelhetens skyld, kan du anta en jevnt fordelt last over hele bjelken (q= antall punktkrefter på bjelken / bjelkens lengde).
Du beregner nedbøyningen for bjelken mellom søylene samt andre kontroller som bøyefastheten, skjær og risikoen for knekking osv.
Du regner mønsåsbjelken som fritt opplagt mellom søylene. Mønsåsbjelken blir belastes med punktkrefter (c/c 1200) som du nevner. For enkelhetens skyld, kan du anta en jevnt fordelt last over hele bjelken (q= antall punktkrefter på bjelken / bjelkens lengde).
Du beregner nedbøyningen for bjelken mellom søylene samt andre kontroller som bøyefastheten, skjær og risikoen for knekking osv.
Jeg funderer på hvordan man får inn egentyngden for selve mønebjelken i beregningene.S scorp1on skrev:Hei,
Du regner mønebjelken som fritt opplagt mellom søylene. Mønebjelken blir belastet med punktlaster (c/c 1200) som du nevner. For enkelhetens skyld kunne du anta en jevnt fordelt last over hele bjelken (q= antall punktlaster på bjelken / bjelkens lengde).
Du beregner nedbøyningen for bjelken mellom søylene samt andre kontroller som bøyefastheten, skjær og risikoen for vipping osv.
Jeg er jo vant til å regne med ligning 6.10b (STR) for lastkombinasjon. Der man regner inn permanent og variabel last.
Det vil jo også være en punktlast fra den andre takhalvdelen, antar at man regner med en slags dobbel punktlast mellom hver cc, eller som forenklet, en dobbel utbredt last?
Klikk her for å svare