Nei, det er et særdeles praktisk spørsmål. Skal installere frikjøling og ville forsikre meg om at jeg ikke får kondens da brine-rørene skal føres gjennom bjelkelaget.
Jo, jeg er en kontrollfreak som har vanskelig for å stole på folk, særlig rørleggere (på grunn av tidligere erfaringer)
Jarlingar skrev:
Er det en studentoppgave du har fått eller et hypotetisk spørsmål?
15 mm isolasjon med lambda 0,04 vil ha en yttemperatur på ca +19,5° på utsiden og ca +3,7° på innsiden (mot rør).
Mettende dampinnhold for +19,5° tilsvarer ca 73%RF ved +25°
VIKTIGT at du velger en diffusjonstett isolasjon type Armaflex eller tilsvarende.
Takk så mye, men hvordan kommer du frem til det?
...og hva skjer hvis jeg fyller bjelkelaget med løsull? (røret vil gå midt i bjelkelaget)
"UPONOR Pipe PLUS med isolasjon S15 32X3,0 BLUE" er foreslått.
/Fredrik
Jarlingar skrev:
15 mm isolasjon med lambda 0,04 vil ha en yttemperatur på ca +19,5° på utsiden og ca +3,7° på innsiden (mot rør).
Maksimal luftfuktighet for +19,5° tilsvarer ca 73%RF ved +25°
VIKTIG at du velger en diffusjonstett isolasjon type Armaflex eller tilsvarende.
Man regner med overgangsmotstand, jeg har studert en hel del fukt.. Fuktsakkunnig.
Spiller ingen rolle om du har ytterligere løsull rundt røret fra et fuktperspektiv. Med valgt slange klarer du deg som sagt uten kondensutfelling opp til ca 73% RF ved +25° hvis kjølemediet er +2°.
Ok jeg er takknemlig for infoen og stiller ikke spørsmål ved deg, jeg vil bare forstå.
Rent logisk burde jo rørets overflate bli kaldere om jeg isolerer mer utenpå røret (med isolasjon som ikke er diffusjonstett) med risiko for kondensering, eller har dette med energien som går med for å kondensere vanndamp å gjøre (fordampningsentalpi ?).
Om du orker får du gjerne forklare hvordan man tenker/regner eller referere til noe jeg kan lese, jeg er hyfsad på matte og fysikk generelt men ingen konstruktør eller byggmester.
Jarlingar skrev:
Man regner med overgangsmotstand, jeg har studert en del fukt.. Fuktkyndig.
Spiller ingen rolle om du har ytterligere løsull rundt røret fra et fuktighetssynspunkt.
Med valgt slange klarer du deg som sagt uten kondensutfelling opp til ca 73%RF ved +25° om kjølemiddelet er +2°
Eller si det slik: Jeg har samme rør, samme temperaturer. Men jeg har 15mm diffusjonstett isolasjon og ytterligere 135mm ikke-diffusjonstett isolasjon. For enkelhets skyld samme lambda. Vi antar en stor luftstrøm slik at utsiden av den ytre isolasjonen er 25 grader.
Da vil det vel være 2+(25-2)*(15/150) = 4.3 grader på overflaten av den indre isolasjonen? og risiko for kondens i den ytre isolasjonen?
Hva er det jeg går glipp av?
Forklaring av beregningen ovenfor:
Tx = temperatur på overflaten av den indre isolasjonen.
Tk = kuldebærertemp (2 C)
To = omgivelsestemp (25 C)
ti = tykkelse på indre isolasjon (15mm)
ty = tykkelse på ytre isolasjon (135mm)
Tx = Tk + (To-Tk)*(ti/(ti+ty))
/Fredrik
Jarlingar skrev:
Rørets overflate vil aldri bli kaldere enn kuldemediet.
Det er +2° overflatetemperatur på røret jeg har regnet med.
Njae, I tilknytning til det kalde røret vil det jo være to grader, halvveis inn i isolasjonen (armaflex, løsfyll eller hva det nå kan være) vil det være midt mellom 2 og 25 osv. Eller tenker jeg helt sprøtt?
Jeg vet jo at det faktisk ikke er sånn i virkeligheten, kan det ha med kvadratisk utbredning å gjøre? Typ all kulde kommer fra et lite område, mens varmen kommer fra et stort område?
Jarlingar skrev:
Ja, men da spiller det ingen rolle om du så skulle ha 5 meter løsfyll rundt røret så vil det likevel være +25° i løsfyllet.
Jeg kommer ikke til å kunne løse dine problemer, men jeg vil gjerne gi noen teoretiske kommentarer, som forhåpentligvis kan gi ytterligere litt forståelse av hvordan det fungerer.
Dette er et typisk stasjonært varmeledningsproblem. Varmeledningsproblemet styres av en differensiallikning som forteller om hvordan varmen sprer seg i en kropp ut ifra den energien vi tilfører. Så trengs en, som det heter, konstitutiv lov som kobler sammen energiflyt med en temperaturgradient, forenklet en temperaturskilnad. Den loven man pleier å bruke er Fouriers lov, den sier at energiflyten er proporsjonal mot temperaturgradienten. Proporsjonalitetskoeffisienten er varmeledningsevnen, lambda er nevnt tidligere i tråden. Om man da tar et enkelt eksempel, en vegg i samme materiale. Gjennom den veggen har man et visst energitap, da vil varmeledninglikningen og Fouriers lov gi at temperaturen varierer lineært gjennom veggens tykkelse. Jeg har sett tilsvarende resonnering i tråden for rørisoleringen. Problemet er at vi har ikke et så enkelt tilfelle. Vi har et rør og isolasjon med sirkulært tverrsnitt. Jeg tror det er enklest å tenke seg at vi ser på energiflyten gjennom et snitt som ser ut som et kakestykke. Energien som går inn lengst inne ved spissen (overflaten på røret) skal være like stor som den som går ut ved kanten (ytteroverflaten på isolasjonen). Siden arealet ved kanten er mye større enn arealet ved spissen, vil energiflyten per arealenhet minke når vi går fra overflaten på røret til ytteroverflaten på isolasjonen. Men Fouriers lov gjelder fortsatt, dvs. energiflyten per arealenhet er proporsjonal mot temperaturgradienten. For å få dette til å gå opp må temperaturen variere ikke-lineært gjennom isolasjonen, temperaturgradienten vil minske jo lenger ut man kommer. Man kan da spørre seg, kan man ikke approksimere det med en lineær temperaturvariasjon? Det kunne man med god samvittighet ha gjort hvis isolasjonen var tynn, men det er den ikke, så det er tvilsomt å gjøre den typen av approksimasjon.
Neste sak jeg har lest i tråden er diskusjoner om hva isolasjonen vil ha for yttertemperatur. Isolasjonen vil ikke ha samme temperatur som omgivende luft. Det som gir varmeoverføringen mellom ytteroverflaten på isolasjonen og luften er for det meste konveksjon. Man pleier å anta at en konveksjonsrandbetingelse styres av at energiflyten gjennom overflaten er proporsjonal mot forskjellen mellom yttertemperaturen og temperaturen på omgivende luft. Proporsjonalitetskoeffisienten er dessverre vrien å få fram. Den avhenger av overflatens beskaffenhet og definitivt av lufthastigheten. Hvis luften er stillestående, har man naturlig konveksjon. Da vil oppvarming av luften ved overflaten gi opphav til bevegelse i luften.
Det var noen kommentarer, det kanskje forvirrer mer, men jeg synes likevel at man skal være forsiktig med altfor grove forklaringsmodeller og antagelser.
Jeg gjorde en simulering i Energy2D som er fritt å bruke og laget en modell. Bildet viser simuleringen når man i prinsippet har nådd likevekt.
Min konklusjon er at man ikke skal legge brine-rør i isolerte/uventilerte rom hvis man ikke har dampbarriere i yttersjiktene. Jeg håper virkelig jeg tar feil :/
Modellen har fire blokker rundt som holder en konstant temperatur på 25 grader, så har den en blokk i midten som har de samme egenskapene (lambda, tetthet og varmekapasitet) som mineralull. I midten har den en sirkel som skal tilsvare røret med fast temperatur på 2 grader.
Lambda, tetthet og varmekapasitet påvirker for øvrig ikke likevektstilstanden i det hele tatt.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Jarlingar skrev:
