Jeg oppfatter det som en bjelke med 5 m spennvidde som skal bære en last på 121 kN, (41 kN punktlast i midten, resterende jevnt fordelt).
Styrkemessig kreves en bjelke, i stål S355, av omtrentlig dimensjon HEB180 eller VKR220x120x10.
Nedbøyningen for disse stålbjelkene ligger trolig i nærheten av din limtredrager 90x450, (avhengig av limtrekvalitet).
Hvert opplager skal bære over 60 kN. Der blir det vel stålsøyler?
Styrkemessig kreves en bjelke, i stål S355, av omtrentlig dimensjon HEB180 eller VKR220x120x10.
Nedbøyningen for disse stålbjelkene ligger trolig i nærheten av din limtredrager 90x450, (avhengig av limtrekvalitet).
Hvert opplager skal bære over 60 kN. Der blir det vel stålsøyler?
Medlem
· Göteborgs & bohus län
· 41 innlegg
Fra begynnelsen er det to åpninger i den bærende veggen med en søyle/veggstump i midten. 41 kN er den totale lasten på søylen/veggstumpen i midten. Deretter er det en kerto-bjelke på hver side. Halvparten av lasten fra bjelken kommer til søylen/veggstumpen fra hver side. Linjelast 16kN/m. Husmodulbredde 2,55m (Älvsbyhus). 2x2.55/2 x 16 = 40.8 = 41 kN.
Og da skal jo søylene i hver ytterende ta like mye (41kN) hvis jeg tolker beregningen riktig eller tar jeg feil?
Og da skal jo søylene i hver ytterende ta like mye (41kN) hvis jeg tolker beregningen riktig eller tar jeg feil?
Sist redigert:
Så det er ingen punktlast i midten men en opplagring?
Med 41k N på totalt tre opplagringer blir den totale lasten 123 kN. Fem meters spennvidde og 16 kN utbredt last gir dog bare 80 kN.
Får ikke helt til å stemme. Har du kanskje en skisse å dele med oss?
Med 41k N på totalt tre opplagringer blir den totale lasten 123 kN. Fem meters spennvidde og 16 kN utbredt last gir dog bare 80 kN.
Får ikke helt til å stemme. Har du kanskje en skisse å dele med oss?
Medlem
· Göteborgs & bohus län
· 41 innlegg
Jeg har en tegning på hvordan det ser ut fra starten på respektive åpning. Hvordan legger man ved en pdf?
Mener du at to stk Kertobjelker, (L = 2,55 m), som bærer 41 kN hver skal erstattes med en fritt opplagt bjelke med spennvidde 5,1 m og 82 kN utbredt last?
Søylen/veggstumpen fjernes?
Ingen punktlast?
Søylen/veggstumpen fjernes?
Ingen punktlast?
Medlem
· Göteborgs & bohus län
· 41 innlegg
ja det er to kertobalkar som bæres av en søyle i hver ende. De møtes på respektive side av modulskjøten i huset og bygges sammen som en veggstump. Om jeg regner på linjelast 16kN per meter så får jeg 2,55*16=20,4kn (husmodulene er 2,55m brede) på hver søyle. Og ettersom det i dette tilfellet er fire søyler som tar 20,4kN hver så blir det jo ca 41kN som bjelken skal bære på midten om man fjerner veggstumpen. og da øker jo selvsagt trykket på de to nye søylene som skal bære 5m spennvidde og da burde det jo bli det dobbelte mot hva det er i dag eller har jeg feil.
Trykk på "utvidet svarsrute", bla til filen, last den opp.Fredrik Olofsson skrev:
Hvor kommer 16 kN/m fra?
Medlem
· Göteborgs & bohus län
· 41 innlegg
16kN kommer fra produsenten av huset.
Vedlagt finnes tegning på hvordan en åpning med avlastende kertobjelke ser ut. Det er to slike ved siden av hverandre som bygges sammen på midten og danner en veggstump på midten.
Vedlagt finnes tegning på hvordan en åpning med avlastende kertobjelke ser ut. Det er to slike ved siden av hverandre som bygges sammen på midten og danner en veggstump på midten.
Har jeg forstått riktig?
1. Husprodusenten sier at Kertobjelkene er dimensjonert for 16 kN/m.
2. Du vil fjerne veggstumpen og ha en stålbjelke med spennvidde 5,1 m istedenfor de to Kertobjelkene.
Jeg får det til at den nye bjelken skal bære 16x5,1 = 82 kN, utbredt last.
1. Husprodusenten sier at Kertobjelkene er dimensjonert for 16 kN/m.
2. Du vil fjerne veggstumpen og ha en stålbjelke med spennvidde 5,1 m istedenfor de to Kertobjelkene.
Jeg får det til at den nye bjelken skal bære 16x5,1 = 82 kN, utbredt last.
Medlem
· Göteborgs & bohus län
· 41 innlegg
1. Ja
2. Akkurat
og som punkt 3 så bærer hver søyle ifølge tegningen hvis jeg regner riktig 20,4kN siden de tar halve lasten hver på 2,55m spennvidde.
2. Akkurat
og som punkt 3 så bærer hver søyle ifølge tegningen hvis jeg regner riktig 20,4kN siden de tar halve lasten hver på 2,55m spennvidde.
Flere spørsmål:
Du skrev at du hadde gjort en beregning av en limtrebjelke 90x450, har du den fortsatt?
Hvilken nedbøyning ga beregningen?
Anbefaler den maks nedbøyning L/400?
Hvilken søylelast ga beregningen?
Spør bare for å redusere risikoen for misforståelser.
Du skrev at du hadde gjort en beregning av en limtrebjelke 90x450, har du den fortsatt?
Hvilken nedbøyning ga beregningen?
Anbefaler den maks nedbøyning L/400?
Hvilken søylelast ga beregningen?
Spør bare for å redusere risikoen for misforståelser.
Medlem
· Göteborgs & bohus län
· 41 innlegg
Det er nettopp det som er problemet. Den beregningen gjelder ikke lenger i dag. I dag skal man tydeligvis ha en bjelke som er 115*450. I følge de tidligere normene kunne jeg bruke en bjelke som bare var 90mm bred. Hvis man skal ha en veiledende verdi for en limtrebjelke i henhold til de nye normene, hvis man nøyaktig følger moelvens lagerbalkprogram, gir det en nedbøy på 12mm og L/426 på en bjelke som er 115*450mm. Beregnet dimensjonering av søylelast er 46,7kN.
Mulige bjelkedimensjoner er:
IPE270, lettest, smalest, høyest
HEA220 bredest
HEB200, tyngst, lavest
Alle tre er bredere enn 90 mm. Om du absolutt vil ha en bjelke som er høyest 90 mm bred så må du gå til smeden og be ham/henne sveise en bjelke med flenser 90x20 og bjelkehøyde 260 mm, gjerne en kassebalk med doble livplater for å unngå risiko for vipping.
IPE270, lettest, smalest, høyest
HEA220 bredest
HEB200, tyngst, lavest
Alle tre er bredere enn 90 mm. Om du absolutt vil ha en bjelke som er høyest 90 mm bred så må du gå til smeden og be ham/henne sveise en bjelke med flenser 90x20 og bjelkehøyde 260 mm, gjerne en kassebalk med doble livplater for å unngå risiko for vipping.
Det blir en skikkelig bjelke det! Tenk litt på hvordan du tar ned lastene i bakken også. Så er det jo det der med fast innspente opplegg som kan være interessant å tenke på.
Nabogubben: Kan du ikke gjøre tilsvarende beregning som du gjorde for den andre bjelkemannen?
Det er jo egentlig synd å legge den fritt.
Nabogubben: Kan du ikke gjøre tilsvarende beregning som du gjorde for den andre bjelkemannen?
Det er jo egentlig synd å legge den fritt.
Medlem
· Göteborgs & bohus län
· 41 innlegg
Hva mener du med fast innspente opplegg? Hvorfor er det synd å legge den fritt? Nå henger ikke jeg med...Locke skrev: