Fikk ikke svar på mitt forrige spørsmål, så jeg omformulerer meg litt mer spesifikt.

Jeg vil få en følelse for bæreevnen hos bjelker. Hvis jeg tittet på http://www.traguiden.se/tgtemplates/popup1spalt.aspx?id=1162 som mange refererer til, står det f.eks.:

Trykk vinkelrett mot fibrene 2,5 Mpa for en C24 bjelke.

Denne måleenheten kan man regne om til en (for meg mer forståelig) Nm/cm^2 => 250 N/cm^2

Dette tallet sier jo ingenting om det er en 45x45 bjelke eller 170x45 bjelke... så hvordan skal man tolke dette tallet??

La oss ta et enkelt eksempel som burde kunne klargjøres.. si at vi har en bjelke som ligger på to faste underlag med 1 meter fra hverandre. Anta nå at vi belaster bjelken på midten over et område som er 4.5x4.5cm, hvor mye tåler så bjelken før den knekker på midten hvis det f.eks. er en 170 bjelke med C24 tre? Vil som sagt få en følelse for størrelsesordenen...

Diagram av en bjelke som støttes på to punkter med en pil som viser belastning i midten og spørsmålet om bjelkens bæreevne i tonn.
 
Arne999 skrev:
Trykk vinkelrett mot fibrene 2,5 Mpa for et C24 virke.

Denne måleenheten kan man regne om til en (for meg mer forståelig) Nm/cm^2 => 250 N/cm^2
Det betyr bare at man kan belaste virket med 250 N/cm2 før det brytes ned. Tenk planke på fast underlag.

Tallet sier absolutt ingenting om ditt lasttilfelle ovenfor. For å avklare det må man regne på nedbøyning.
 
I ditt eksempel er du nok egentlig ikke først og fremst interessert i tillatt trykkbelastning, men verdien for bøyning parallelt fibrene på 24 MPa. Ut ifra geometrien på din bjelke må du regne ut den bøyespenning som oppstår p.g.a. din last. Bøyespenningens størrelse avhenger av lengde mellom regelens opplag samt regelens tverrsnittsgeometri (bøymotstand).
Din last skal være dimensjonert så den ikke gir opphav til en spenning som er større enn tillatt bøyespenning (24MPa).

Jeg slo det på kalkulatoren.
Med bjelke på 1m avstand mellom opplag. Punktlast på midten av bjelken. C24 virke. Så får jeg:
  • For 45 bjelke: ca 150 kg.
  • For 170 bjelke: ca: 2000 kg.
Har ikke kontrollregnet dog, så det er jo en risiko for at det ikke stemmer.
 
Sist redigert:
  • Liker
jowi79
  • Laddar…
Og så kan man trenge å se på skjærstyrke og vipping i visse tilfeller også. Ovenstående er imidlertid normalt tilstrekkelig for å beregne styrke for f.eks gulvbjelker som stagges i overkant av overgulv og ikke er svekket av hull.
Bjelkelag er imidlertid følsomme for svai og nedbøyning, så ofte kreves det større dimensjoner på disse bjelkene enn hva ren styrke krever.
 
Spenning=6*M/(b*h*h) (max tillatt 24MPa ifølge tidligere innlegg)
Moment=F/2*l/2=F*l/4
F=2*S*b*h*h/3*l
Regel 45x170 b=45 h=170
Avstand mellom støtter l=1000
F=S*30*170*170/1000=24*30*170*170/1000=20.8 kN dvs ca 2 tonn
Men dette er egentlig uinteressant da nedbøyningen setter grensen mye lavere som sagt tidligere.
 
Interessant! Er det noen som kan tipse om hvor man kan lese ren teori og beregninger på dette? Er jo ingeniør så det kan gjerne være litt vanskelig :)

Jeg slo det på kalkulatoren.
Med regel på 1m avstand mellom opptak. Punktlast i midten av reglen. C24 treverk. Så får jeg:

  • For 45 regel: ca 150 kg.
  • For 170 regel: ca: 2000 kg.
Hva tastet du inn nøyaktig for å få disse tallene??
 
  • Liker
Hlundgren
  • Laddar…
Bakgrunnen til mine spørsmål er at jeg vil regne på hvilken dimensjon jeg trenger på lektere for å støtte opp en vegg der man for eksempel har 1 meter mellom støttene. Tenkte å sette 2 stk doble 170 lektere gjennom en vegg, dvs totalt 4 stk 170 lektere som løfter opp veggen fra overkant på vinduet (som jeg har tatt ut, derfor vil jeg løfte der). Selv har jeg ingen oppfatning om det er vel risikabelt eller om det er ekstremt overdimensjonert... vil jo være på den sikre siden så noen eksakte tall er ikke interessant, men heller om man kan avvise ideen eller ei. Om nå en lekter skulle tåle 2 tonn, så takler denne konstruksjonen altså i runde tall 8 tonn OM alle skulle belastes likt... ikke ekstremt overdimensjonert med andre ord......

Hvilken dimensjon på I-bjelke tilsvarer en 170 lekter tro?
 
Bedre å regne på nedbøyning i dette tilfellet skulle jeg tro. Dvs. hvor mange mm man kan akseptere at bjelken bøyer ned.

Om du surfer litt så kan du nok finne formlene for dette. Jeg kan ikke skrive noe vettig om det nå, må jo rekke å jobbe litt på jobben også =)
 
Ok gort en modell av en 45x170 regel som hviler på to støtter MEN materialet er i nåværende tilstand stål.....

Jeg har lagt en last på 1 tonn på midten (litt usentrert kanskje) og får du ut hvor mye det bøyer seg.

Jeg er jo ingen mekaniknisse så jeg vet ikke helt hvilke verdier jeg skal endre for å få til egenskapene hos en treregel.... Noen som tilfeldigvis vet hva det heter, gjerne på engelsk :) Ulike i forskjellige retninger.

Resultatet i dette tilfellet var en nedbøyning på 0.042mm :)


Simulering av nedbøyning i en stålkonstruksjon, modellert som en 45x170 bjelke på to støtter med en 1 tonn last. Farger viser deformasjonsgrad.
 
Arne999 skrev:
Interessant! Er det noen som kan gi tips om hvor man kan lese ren teori og beregninger på dette? Er jo ingeniør så det kan gjerne være litt vanskelig :)
Finn frem dine gamle skolebøker?
 
f=Nedbøyning [m]
F=Last [N]
L=Lengde mellom opplag [m]
E=Elastisitetsmodul
I=Tröghetsmoment
b=bjelkens bredde
h=bjelkens høyde

Vi kan vel i dette tilfellet si at du har en fritt opplagt bjelke med en punktlast på midten mellom opplagene. Belastningstilfellet avgjør hvordan vi går videre med vår beregning.

Nedbøyningen blir da f=(F*L^3)/(48*E*I)
E=11000 MPa er ifølge tabell for C24 virke -> 1,1e10 Pa
I=(b*h^3)/12 (Gjelder for bjelke med rektangulært tverrsnitt)

Om vi sier 170 regel med en last på 1 tonn med 1 meter mellom opplag så får vi:
I=(0,045 * 0,170^3) / 12 = 1,84e-5
f=(9820 * 1^3) / (48 * 1,1e10 * 1,84e-5)=1,01e-3 [m] d.v.s. ca: 1 mm nedbøyning.

Men bruk ikke mitt eksempel som grunnlag for din dimensjonering. Jeg kan ha regnet eller tenkt feil. Ansett en konstruktør! :rolleyes:
 
  • Liker
jowi79
  • Laddar…
hmmm ditt E=1-1e10Pa hva heter den konstanten?

Jeg kan taste inn noe som heter Young's Modulus I programmet som direkte påvirker resultatet. For stål har denne konstanten verdien (2e11Pa)

Om jeg taster inn 1.1e10 istedenfor så får jeg en bøyning på 0.5mm ved 1 tonn belastning på en 4.5x4.5cm overflate midt på bjelken, kanskje stemmer da siden du har en punktbelastning. Føles litt rart dog at det blir dobbelt så mye for deg..... da 4.5x4.5cm nesten burde kunne approksimeres som et punkt
 
Hva er forresten en Ok nedbøyn ing? Vi snakker en midlertidig støtte så alt jeg beggir er jo at den skal holde..

Leste noe sted nedbøyning=L/300 => 10000/300=3.3mm I mitt tilfelle. 1 tonns punktlast burde altså være helt ok :)
 
I ditt eksempel har du en fast innspent bjelke ser det ut som; eller snarere at støttene og bjelken er en homogen bit. I mitt regneeksempel har jeg en fritt opplagt bjelke. Det kan nok forklare hvorfor vi får ulike verdier på nedbøyningen.

2e11 er E-modul for stål.. jeg har for så vidt alltid regnet med 2,1e11 men det er jo tilstrekkelig nøyaktig likevel. Min E-modul på 1,1e10 kommer fra tabellen på træguiden som du lenket til i begynnelsen av tråden.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.