Ved en eventuell påbygging av huset så innser jeg at gulvbjelkelaget er for svakt slik det er i dag, 3x5 tommer cc100 med en innvendig spennvidde på 6,2m. På den ene halvdelen er det nok greit for der er det en innervegg omtrent halvveis, men i stuen (6,2x3,6m) blir det et problem. En ekstra bærende bjelke tvers gjennom stuen føles ikke helt riktig, men er det mulig å legge den på oversiden? Da tenkte jeg først forsterke bjelkelaget med 2x5 tommer slik at det blir cc50 og deretter legge en solid limtrebjelke tvers over bjelkene og feste disse med vinkeljern. Det blir begrensninger på oversiden fordi man i prinsippet må ha en innervegg der limtrebjelken stikker opp, men spørsmålet er om det er en rimelig løsning eller om jeg er ute og sykler?
Hvis du regner med at bjelkelaget skal ta hele lasten, spiller det ingen rolle fra et statisk/konstruktivt synspunkt om det ligger oppå eller bæres på undersiden. Den eneste forskjellen med en bjelkelag oppå er at du må henge opp bjelkelaget til det.
Da har du to muligheter. Enten henger du med BMF byggbeslag tiltenkt kryssende bjelker p.b.s. om bjelkelaget, resp. bjelken. Da blir belastningen sentrisk fordelt på bjelkelaget og risikoen for kanting unngås. Eller så borer du en helgjenget stang gjennom bjelkelaget og bjelken i krysningspunktet (med trykkfordelende skive og muttere p.b.s.) og får en liten svekkelse i bjelkelaget og bjelken (nesten ubetydelig) og fortsatt sentrisk last på bjelkelaget.
Du kan selvsagt også prøve med enkle vinkler p.b.s. om bjelkelaget ned til bjelken som krysser, men får da uttrekkskrefter i skruen på bjelken og skjærkrefter i skruen som sitter fast på siden av bjelkelaget. Det er ikke det samme som om du bruker BMF-beslagene, som har bedre fordeling på festepunktene og bare skjærkrefter på festepunktene i både bjelken og bjelkelaget.
__________________
Byggaren
Da har du to muligheter. Enten henger du med BMF byggbeslag tiltenkt kryssende bjelker p.b.s. om bjelkelaget, resp. bjelken. Da blir belastningen sentrisk fordelt på bjelkelaget og risikoen for kanting unngås. Eller så borer du en helgjenget stang gjennom bjelkelaget og bjelken i krysningspunktet (med trykkfordelende skive og muttere p.b.s.) og får en liten svekkelse i bjelkelaget og bjelken (nesten ubetydelig) og fortsatt sentrisk last på bjelkelaget.
Du kan selvsagt også prøve med enkle vinkler p.b.s. om bjelkelaget ned til bjelken som krysser, men får da uttrekkskrefter i skruen på bjelken og skjærkrefter i skruen som sitter fast på siden av bjelkelaget. Det er ikke det samme som om du bruker BMF-beslagene, som har bedre fordeling på festepunktene og bare skjærkrefter på festepunktene i både bjelken og bjelkelaget.
__________________
Byggaren
Hvorfor ikke stive opp bjelkelaget provisorisk p.b.s ved det tenkte stedet for bærebjelken og la den gå helt ned til underkant bjelker (som du må sage av og koble med vinkler el. bjelkesko til bærebjelken)? Da slipper du kanskje å hoppe over bærebjelken i etasjen ovenpå i døråpningene. Man kan til og med tenke seg å lage et hull i ytterveggen og skyve inn en IPE eller HEA-profil gjennom det som bærebjelke og la bjelkene ligge på oversiden av nedre flensen. Da slipper du sannsynligvis å ha noe som stikker opp i det hele tatt.
___________________
Byggaren
___________________
Byggaren
Er det virkelig sånn?? Hvis hullet skulle ligge horisontalt i midten av bjelken skulle jeg vært 100% med på resonneringen, men et loddrett hull tar jo tross alt mye av arealet der skjærkreftene i materialet er høye... Jeg skulle aldri våge å gjøre det uten at en erfaren konstruktør sier det, som du forsåvidt vel er...imported_Byggaren skrev:
Du må gjerne utvikle litt. Jeg har all respekt for deg og dine kunnskaper, du gir en masse virkelig gode og begrunnede råd hele tiden her. Derimot synes jeg byggebeslagene burde fungere fint, og kostnaden burde være rett ubetydelig i sammenhengen.Takk for svarene, men jeg må tygge litt på de før jeg kan kommentere dem.
Noen tillegg hvorfor jeg lurer som jeg gjør. I min tråd om mansardtak http://forum.byggahus.se/byggmaterial-byggteknik/81119-mansardtak-med-balkar-och-stolpar.html framgår det at jeg har to nivåer i huset og dette er på det øvre nivået hvor jeg absolutt ikke vil miste takhøyde, mao ingen ekstra bjelkelag. Jeg vil forsterke det som finnes slik at det går å bruke (inget bad vil finnes der). En annen grunn er at taket i underetasjen er spikret direkte mot dagens bjelkelag og at bytte ut bjelkelaget innebærer i prinsipp å åpne opp hele jækla taket i underetasjen, ikke så moro
Noen tillegg hvorfor jeg lurer som jeg gjør. I min tråd om mansardtak http://forum.byggahus.se/byggmaterial-byggteknik/81119-mansardtak-med-balkar-och-stolpar.html framgår det at jeg har to nivåer i huset og dette er på det øvre nivået hvor jeg absolutt ikke vil miste takhøyde, mao ingen ekstra bjelkelag. Jeg vil forsterke det som finnes slik at det går å bruke (inget bad vil finnes der). En annen grunn er at taket i underetasjen er spikret direkte mot dagens bjelkelag og at bytte ut bjelkelaget innebærer i prinsipp å åpne opp hele jækla taket i underetasjen, ikke så moro
Om du borer et hull vannrett midt i det nøytrale laget (laget der strekk i underkanten går mot null og videre til trykk i overkanten) påvirker ikke hullet ved rimelig dimensjon, forutsatt at hullet ikke tas nær opplag hvor skjærkrefter og tverrkrefter er størst.Mikael_L skrev:
Ved boring loddrett minsker bredden med hullets diameter, men siden formelen for bøyemotstanden er bredden x høyden i kvadrat gjennom åtte, så påvirker ikke innsnevringen av bredden mye på det. Er bjelken (som i dette tilfellet) 7,5 x 12,5 cm og du borer fi ti, får du en reduksjon med: 6,5 x 12,5/8 å sammenligne med 7,5 x 12,5/8, som gir 127 hhv. 146 kubikkcentimeter på Wx. Dvs. 13% mindre bøyestivhet. Men å merke seg at bjelken blir kortere i spv. gjennom dette midtstøttet til bæringen og siden den ikke finnes ennå kan h*n legge til en centimeter på bredden og dermed få en like sterk bæring som uten boret hull.
Og nei. Tverrkrefter er ikke høye midt i felt (eller nær det). Derimot ved opplagene. Derimot er momentet høyest midt i felt på bjelkene om de er 2-sidig opplagte og strekk- og trykkkreftene derav maksimale. Å henge opp bjelkene til en bærende bjelke (eller støtte dem nedenfra) får også til følge at der eksisterer en tverrkraft, men den blir bare halvparten så stor som tverrkraften ved ytterendene er i dag. Derfor ingenting som forverrer holdfastheten. Det holder jo med bolt M6 eller maks M8 for å henge opp bjelkene til bæringen. Stålet tåler det. Det eneste som må tas i betraktning er at det blir ordentlig trykkspredning rundt bolten mot virket slik at det ikke blir gjennomslag. Det klarer man elegant med en tykk firkantskive av større størrelse.
_______________
Byggaren
Så, nå har jeg fundert litt. Jeg var litt trøtt i går kveld etter 2 timer beachvolley-spill...
Angående BMF, som var et nytt ord for meg, så kom jeg frem til etter litt googling at det bare er et produktmerke, Simpson Strong Tie, stemmer det?
Og så føler jeg meg litt treg når det gjelder p.b.s.??? Jeg skjønner nok i prinsippet hvordan du tenker, men hva står det for?
Beslag føles som en lettere løsning, men et stang rett gjennom føles mer robust etter min oppfatning, men en konstruktør får vel ha siste ordet, antar jeg.
Hvis man skal skyve inn en HEA-bjelke slik at bjelkene hviler på den nedre flensen, må bjelkene løsnes fra undertaket og sages ut slik at flensen kommer inn mellom bjelke og tak, ikke helt lett, men kanskje den peneste løsningen. En lettere løsning er å sage gjennom halve bjelken for en limtrebjelke. Da kanskje f.eks. en 90x270 bare vil stikke opp 10-15 cm (noe som i og for seg er ille nok, og man blir nødt til å ha en vegg der bjelken stikker opp, men det er i og for seg ikke helt umulig, snarere nesten trolig).
En annen løsning, men som bygger litt oppover, er kanskje å ta limtrebjelker mellom de eksisterende bjelkene (som man må bygge opp slik at de får samme høyde). Ifølge Moelven Törebodas beregningsprogram, ville 66x315 være tilstrekkelig, til og med hvis de ligger cc100, kanskje ville 90x270 da være nok, som kun ville bygge litt over en desimeter over det eksisterende bjelkelaget.
Angående BMF, som var et nytt ord for meg, så kom jeg frem til etter litt googling at det bare er et produktmerke, Simpson Strong Tie, stemmer det?
Og så føler jeg meg litt treg når det gjelder p.b.s.??? Jeg skjønner nok i prinsippet hvordan du tenker, men hva står det for?
Beslag føles som en lettere løsning, men et stang rett gjennom føles mer robust etter min oppfatning, men en konstruktør får vel ha siste ordet, antar jeg.
Hvis man skal skyve inn en HEA-bjelke slik at bjelkene hviler på den nedre flensen, må bjelkene løsnes fra undertaket og sages ut slik at flensen kommer inn mellom bjelke og tak, ikke helt lett, men kanskje den peneste løsningen. En lettere løsning er å sage gjennom halve bjelken for en limtrebjelke. Da kanskje f.eks. en 90x270 bare vil stikke opp 10-15 cm (noe som i og for seg er ille nok, og man blir nødt til å ha en vegg der bjelken stikker opp, men det er i og for seg ikke helt umulig, snarere nesten trolig).
En annen løsning, men som bygger litt oppover, er kanskje å ta limtrebjelker mellom de eksisterende bjelkene (som man må bygge opp slik at de får samme høyde). Ifølge Moelven Törebodas beregningsprogram, ville 66x315 være tilstrekkelig, til og med hvis de ligger cc100, kanskje ville 90x270 da være nok, som kun ville bygge litt over en desimeter over det eksisterende bjelkelaget.
Nei nei, "på begge sider" selvfølgelig ...mattiasp skrev:
Kjør begge variantene så er du sikker.
6 skal det selvfølgelig være. Hentet 8-tallet fra qxL2/8 i hastverket.
BMF er et fabrikantmerke for byggbeslag som innehas av ikke ukjente Gunnebo Bruks AB.
p.b.s. = på begge sider, selvfølgelig.
_____________________
Byggaren
BMF er et fabrikantmerke for byggbeslag som innehas av ikke ukjente Gunnebo Bruks AB.
p.b.s. = på begge sider, selvfølgelig.
_____________________
Byggaren
Dr.SiC skrev:
Å nei da. Du støtter opp provisorisk p.b.s om fremtidig bærelinje. Bryter deg ned i gulvet ovenfra og sager av bjelkene sentrisk + halvparten av livretykkelsen (og kanskje noen mm ytterligere) på hver side av den. Så tar du en Feinmeister og sager ut bjelkene i uk. for flensene. Litt pirkearbeid, men du trenger overhodet ikke å røre taket under og kommer ned i nivå med gulvets overside med riktig HEA- eller eventuelt HEB-bjelke.
Ang. Feinmeister så finnes det nå et konkurrerende og billigere merke (Bosch?) som er et alternativ. Begge er et verktøy som sager med en fram- og tilbakegående bevegelse i sideveis retning.
Å sette inn limtrebjelker mellom eksist. bjelker, innebærer at du må bryte opp hele gulvet på ov. for å få dem på plass (forutsatt at gulvet er lagt, så klart).
Tillegg:
Hvis du sager av bjelkene og disse fungerer som strekkstag i forbindelse med takstolen, må du dra en stang gjennom livet på stålprofilen og dra sammen endene på et vis. Ellers vil ytterveggene begynne å bøye seg utover for deg.
___________________
Byggherren
P.S.
uk. = underkant
ov. = overetasjen
D.S.