jeg har en villa fra -38 med en balkong der den indre delen ligger over et boligerom og den ytre er utenfor fasaden (se bilder nedenfor). Balkongen bæres opp av et trebjelkelag (antagelig en forlengelse av bjelkene som bærer opp overetasjen), oppå dette bjelkelaget ligger rupanel, trolig noen form for gammel takpapp og deretter en støpt betongplate. Også under bjelkene er det rupanel på den delen som stikker ut fra fasaden (dvs bjelkelaget ligger i en "boks" med rupanel både oppå og under). Takrennen som drenérer balkongen er "innebygd" (mindre bra konstruksjon men kanskje vanlig på 30-tallet) og nå viser det seg at den har lekket vann inn i konstruksjonen. Den ytre delen utenfor fasaden, 0,5m-1 m nærmest takrennen, av rupanelet på begge sider av bjelkelaget er angrepet men bjelkelaget føles friskt. Lenger inn mot fasaden virker det være tørt og fint så vann ser ikke ut til å ha rent inn i huset. Betongen ser ut til å være i god stand etter hva jeg kan bedømme.
Hvordan utbedrer man dette?
1) Bytte ut skadet treverk lengst ut nedenfra, ny takrenne og et ordentlig tettesjikt oppå balkongen (typ sveist papp med klinker oppå)?
2) Pigge bort all betong (dvs rive balkongen) og støpe en ny etter alle kunstens regler?
Alternativ 1 er betydelig mindre arbeid (og kostnad) enn 2, men er det tilstrekkelig bra? Hva sier dere som kan byggebransjen?
en liten oppdatering av mitt balkongprosjekt, kanskje kan det være til nytte for andre i samme situasjon. Etter å ha snakket med noen balkongfirmaer, som ingen var interessert i mitt prosjekt, var tanken at det firmaet som la om vårt tak (noe som gikk bra) i forbindelse med dette også skulle ta seg av balkongen. De trakk seg imidlertid ut på et sent stadium så jeg bestemte meg for å selv renovere balkongen ved å pigge bort betongen, fore ut bjelkelaget for å få bedre helling og legge takpapp. Oppå takpappen bygde jeg en treplatting.
Jeg leide en slaghammer og pigget bort betongen, litt over 10 cm tykk. Ganske hard betong men etter litt øvelse gikk det greit. Dette var i varmebølgen i midten av august så det ble riktig varmt på balkongen i sørvestlig retning på ettermiddagen... Under betongen fantes et tykt asfaltlag oppå rupanel og derunder trebjelkelaget som balkongen hvilte på. Den innebygde takrennen var festet under asfaltlaget, men den hadde begynt å ruste akkurat i innfestingen (noe som først ble synlig ved rivingen) hvorpå det hadde begynt å renne inn vann i bjelkelaget. Heldigvis kun i den ytterste delen av balkongen så ingen større skade skjedd. En lite god konstruksjon kan man synes, men på den andre siden har det holdt i 80 år og hvor mange av dagens konstruksjoner kommer til å gjøre det...
Etter å ha fjernet all betong, asfaltlaget og ”blikktakrennene” rev jeg bort rupanelet under. Foruten noen fuktskadede bord ytterst var det i god stand, men hellingen var bare ca 1 grad som var for lite. Med hellimt papp hadde det nok fungert, men jeg var lei av trøblete håndverkere og ville legge pappen selv og trengte minst 3 grader.
Det eksisterende bjelkelaget (170 mm tykt og uskadd, cc 50 cm) fikk være igjen. For å få riktig helling reduserte jeg tykkelsen på bjelkelaget litt lengst fremme og skrudde nye lekter på siden av hver bjelke. Oppå disse nye lektene spikret jeg nytt rupanel. Den delen av balkongen som ligger oppå stuen var isolert med sagspon, toppet med en form for bølgepapp-lignende papp. Sagsponen så frisk ut så jeg beholdt isolasjonen. Jeg ville også beholde det eksisterende rekkverket i metall som var festet bak fasadepussen og innstøpt i betongen og derfor sørget jeg for å støtte det opp på forskjellige måter, bl.a. med lastestropper til takfoten, under byggeprosessen.
Når rupanelet først var på plass satte jeg fotblikk, takrenne og la underlagsbelegg og topplag (Icopal TopSafe 3°). Oppå takpappen la jeg deretter ”kiler” (oppe på remser av takpapp) på hvilken jeg skrudde platting. Rekkverket festet jeg i forkant på disse ”kilene”; plattingkonstruksjonen ble ganske tung og ligger stabilt så rekkverket bør sitte sikkert.
Under hele arbeidet hadde jeg et hjemmelaget stilas på plass. Å kjøpe materiale til dette var billigere enn å leie en stillas og dessuten kunne jeg ha den så lenge den trengtes (noe som ble litt over to uker).
Forhåpentligvis kan denne teksten og bilder hjelpe andre som står foran lignende prosjekter.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
